Storebrand ASA Annual Report 2014

FY2014 Annual Report · Storebrand ASA

Loading PDF…

Vi investerer pengene dine i
bærekraftige selskaper fordi vi
forventer at de er mer lønnsomme
og gir deg en bedre pensjon.

Forventet
høyere avkastning

Bedre
fremtid

Bevisst
valg

Bærekraftsjef Filippa Bergin sørger
for at dine pensjonspenger
forvaltes bærekraftig.

Årsrapport 2014

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 1

Innhold

OM STOREBRAND

Storebrands historie

Kort fortalt og nøkkeltall

Høydepunkter

Intervju med konsernsjefen

Bærekraft

Blant de beste 15 år på rad

Klimaomstillingen

Bærekraftsmerking av fond

Scorecard for bærekraft

Aksjonærforhold

ÅRSBERETNING OG EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Årsberetning

Eierstyring og selskapsledelse

Konsernledelsen

Styret i Storebrand ASA

Storebrands styring- og kontrollorgan

Side

Innhold

REGNSKAP OG NOTER

Innhold regnskap og noter

STOREBRAND KONSERN
Resultatregnskap

Totalresultat

Balanse

Egenkapitalavstemning

Kontantstrømoppstilling

Noter

STOREBRAND ASA
Resultatregnskap

Totalresultat

Balanse

Egenkapitalavstemming

Kontantstrømoppstilling

Noter

Erklæring fra styret og administrerende direktør

Revisjonsberetning

Kontrollkomitéens og representantskapets uttalelse

Revisors uttalelse - bærekraft

Ord og uttrykk

Selskapene i Storebrand-konsernet

Side

140

141

142

143

144

156

157

159

160

161

163

Storebrands historie

«Den almindelige
Brand-Forsikrings-
Anstalt» blir opprettet i
København.

Storebrands eiere
oppretter Norges første
privateide livsforsikrings-
selskap «Idun».

1760

1780

1800

1820

1840

1860

1880

1767–1919: RØTTER

1920–1969: VEKST OG KONSOLIDERING

1970–1989: GRUPPEDANNELSER

1767
«Den almindelige Brand-Forsikrings-Anstalt» blir
opprettet i København.

1814
Etter løsrivelsen fra Danmark blir ordningen vide-
reført og administrasjonen overført til Christiania.
Fra 1913 blir ordningen omgjort til et offentlig
selskap og får navnet Norges Brannkasse.

1923
Storebrand kjøper nesten alle aksjene i Idun.
Resten blir med et par unntak overtatt i løpet av
1970-årene.

1925
Storebrand endrer navn fra Christiania alminde-
lige Forsikrings-Aksjeselskap (omdøpt 1915) til
Christiania almindelige Forsikrings-Aksjeselskap
Storebrand. Navnet beholdes til 1971.

1847
4. mai 1847 stifter private interesser «Christiania
almindelige BrandforsikringsSelskab for Varer og
Effecter». Selskapet blir omtalt som Storebrand.

1936
Storebrand kjøper Europeiske, Norges ledende
reiseforsikringsselskap.

1978
Storebrand endrer logo og innfører «lenken»
som et lett gjenkjennelig varemerke. Det formelle
navnet på holdingselskapet endres til A/S Store-
brand-gruppen.

1983
Nordengruppen og Storebrand-gruppen fusjo-
nerer.

1984
Norske Folk og Norges Brannkasse markedsfø-
rer seg som én enhet under betegnelsen UNI
Forsikring.

1861
Storebrands eiere oppretter Norges første priva-
teide livsforsikringsselskap «Idun».

1867
Skadeforsikringsselskapet Norden etableres som
konkurrent til Storebrand.

1917
Livsforsikringsselskapet Norske Folk blir stiftet.

1962
Storebrand innleder en ny oppkjøps- og fusjons-
bølge ved å overta Norrøna, som hadde fått
økonomiske problemer.

1963
Storebrand overtar Norske Fortuna. Brage og
Fram fusjonerer og blir landets største livselskap.
Storebrand og Idun flytter inn i eget nybygg i det
sanerte Vest-Vika. Brage-Fram og Norske Folk
følger etter.

3 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Storebrand kjøper
Europeiske, Norges
ledende reiseforsikrings-
selskap.

Storebrand
kjøper SPP

1900

1920

1940

1960

1980

2000

2020

1990–1999: KRISE OG FORVANDLING

2000-2011: NYE UTFORDRINGER

2012: VÅRE KUNDER ANBEFALER OSS

1990
Storebrand og UNI Forsikring beslutter å fusjone-
re og får formelt konsesjon i januar 1991.

2000
Fra september 2000 til februar 2003 er det et
kraftig fall i norske og internasjonale aksjemar-
keder.

Storebrand lanserer ny visjon: ”Våre kunder
anbefaler oss”, seks kundeløfter, ny posisjon og
justerte kjerneverdier.

1992
UNI Storebrand mislykkes i forhandlingene med
Skandia om etablering av et norsk-ledet nordisk
storselskap.

1996
Selskapet endrer navn til Storebrand ASA og
etablerer Storebrand Bank ASA.

1999
Storebrand, Skandia og Pohjola samler sin
skadeforsikringsvirksomhet i det nye nordiske
svenskregistrerte selskapet «If Skadeförsäkring
AB». Storebrand selger seg ut fem år senere.

2005
Stortinget vedtar at alle bedrifter skal ha innført
tjenestepensjon (OTP) innen 2007. Storebrand
møter utfordringen med sitt produkt «Storebrand
Folkepensjon».

Odd Arild Grefstad blir utnevnt til ny konsernsjef.
Et omfattende endringsarbeid knyttet til kapitalef-
fektivisering, kostnadsreduksjoner, kundeoriente-
ring og kommersialisering settes i gang. Tiltakene
skal sikre at konsernet skaper verdier for kunder,
medarbeidere og aksjonærer.

2006
Storebrand beslutter å gå inn i skadeforsikring
igjen.

2013
I juni presenteres en ny konsernorganisering.
Nordiske enheter og skille mellom virksomhet i
vekst og virksomhet med garantier står sentralt.

2007
Storebrand kjøper det svenske pensjonsselskapet
SPP av Handelsbanken og danner Nordens leden-
de livs- og pensjonsforsikringskonsern.

2008
Finanskrisen i USA sprer seg til de globale
finansmarkedene og i løpet av 2008 faller New
York-børsen (Dow Jones DJIA) med 34 prosent og
Oslo Børs med 54 prosent.

2010
Storebrand får stor oppmerksomhet for sitt nye
energieffektive hovedkontor. Bygget vant blant
annet City-prisen i 2010, en prestisjetung aner-
kjennelse i eiedomsbransjen. Hovedkontoret blir
sertifisert som Miljøfyrtårn.

2011
Gjeldskrise og usikkerhet i eurosonen skaper stor
frykt og turbulens i finansmarkedet. Storebrands
årsresultater preges av disse urolighetene.

2014
Nye rammebetingelser for privat tjenestepensjon
i Norge innføres 1. januar. Nye maksimalsatser
for innskuddspensjon økes betydelig. De nye og
høyere sparesatsene blir godt mottatt av bedrifts-
kundene.

I april offentliggjorde Finanstilsynet retningslinjer
knyttet til oppreservering for langt liv. Storebrand
har et samlet oppreserveringsbehov på 12,4 milli-
arder kroner. Ved utgangen av 2014 er det satt av
6,2 milliarder kroner.

Storebrand Kapitalforvaltning passerer for første
gang 500 milliarder kroner i midler til forvaltning.
Loven om fripoliser med investeringsvalg trådte
i kraft 1. september. For mange av Storebrands
over 400 000 fripolisekunder vil de nye reglene
gi mulighet til en bedre pensjon, fordi en mer
langsiktig forvaltning av pensjonsmidlene vil gi en
høyere forventet pensjonsutbetaling.

4 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Storebrand har identifisert
tre bærekraftstrender som
blir stadig viktigere for våre
investeringer:

Befolkningsvekst og
knapp het på ressurser
Befolkningsveksten øker
presset på natur ressursene,
knappheten på f.eks. vann
blir en utfordring.

Vekst i nye markeder
Det å operere i fremvoksende
markeder gir oss andre utfor
dringer enn i industri landene.
Natur katastrofer og korrupsjon
er en del av risikobildet.

Endrede forbrukervaner
Forbrukerne blir mer bevisste
og stiller større krav til leveran
dører av varer og tjenester.

Som en forvalter av pensjon med langsiktige forpliktelser må vi forstå
hvordan disse trendene vil påvirke selskapenes økonomi fremover,
for å gi kundene våre god langsiktig avkastning.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 5

Kort fortalt

Storebrand-konsernet er Nordens
ledende tilbyder av livsforsikring
og pensjon og leverer et helhetlig
produktspekter til privatpersoner,
bedrifter, kommuner og offentlig
virksomhet. Konsernet består av
forretningsområdene Sparing, Ga-
rantert Pensjon, Forsikring og Øvrig.
I tillegg består Storebrand-konsernet
av Kundeområde Norge og Kun-
deområde Sverige, som er salg- og
markedsenhetene i de to landene.
Konsernet har hovedkontor på
Lysaker.

HISTORIE

Storebrands historie går tilbake til 1767. Selskapet har levert tjenestepensjon til norske ar-

beidstakere siden 1917, samme år som Storebrands heleide datterselskap SPP ble etablert i

Sverige. Storebrand Bank ASA ble etablert i 1996, og i 2006 ble skadeforsikring relansert som

et tilbud til personkundene og utvalgte deler av bedriftsmarkedet.

MEDARBEIDERE

Ved utgangen av 2014 var det 2 232 ansatte i konsernet, mot 2 138 ved årets begynnelse. Av

disse er 52 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen er 40 år og gjennomsnittlig ansiennitet er

9 år. Alle medarbeidere i Storebrand er likeverdige, uavhengig av alder, kjønn, funksjonshem-

ming, trosbekjennelse, kulturell bakgrunn og seksuell orientering.

KUNDER

40 tusen bedriftskunder og 1,9 millioner personer har et kundeforhold til Storebrand. Vår

visjon er at vi skal betjene dem så godt at «Våre kunder anbefaler oss».

STOREBRANDS STRATEGI

Storebrand skal være best på sparing til pensjon. Våre viktigste kunder er bedrifter, ansatte

og tidligere ansatte i bedrifter som har pensjon i Storebrand. Gjennom markeds- og kunde-

konsepter skal vi levere bærekraftige løsninger tilpasset kundenes livssituasjon slik at den

enkelte får en bedre pensjon.

NØKKELTALL

(NOK mill.)

Konsernresultat før amortisering og skatt

Egenkapitalavkastning (%)

Solvensmargin (%)

Totalbalanse

Egenkapital

Resultat per ordinære aksje

Utbytte per ordinære aksje

6 Storebrand ASA Årsrapport 2014

2014

3 032

11 %

2013

2 938

12 %

2012

1 960

8 %

2011

1 279

6 %

2010

1 612

11 %

175 %

176 %

162 %

161 %

164 %

492 287

463 367

426 205

401 442

390 414

24 741

22 755

20 175

18 777

18 417

4,61

0,00

4,41

0,00

2,25

0,00

1,51

0,00

3,30

1,10

Høydepunkter 2014

kvartal

ØKTE ITP-SATSER

FRA 2014

OPPRESERVERING

FOR LANGT LIV

ENDELIG KLART FOR FRIPOLI-

GOD AVKASTNING TIL INN-

SER MED INVESTERINGSVALG

SKUDDSPENSJONSKUNDENE

Ved nyttår ble maksimalsatsene

I april offentliggjorde Finanstil-

Loven om fripoliser med inves-

De norske innskuddskundene

for innskuddspensjon økt, og

synet retningslinjer knyttet til

teringsvalg trådte i kraft 1. sep-

med den vanligste spareprofilen,

bedre tilpasset opptjeningsre-

såkalt oppreservering for langt

tember, og Storebrand var godt

Storebrand Balansert Pensjon,

glene i ny folketrygd. Dette inne-

liv. Livselskapene må sette

forberedt. Konsernet har over

fikk hele 10,9 prosent avkastning

bærer at det nå er mulig å spare

av mer penger i de livsvarige

400 000 kunder med fripoliser

på pensjonen sin i 2014. Kapi-

inntil 7 prosent av lønn opp til

garanterte pensjonsordningene

for til sammen over 90 milliarder

talforvaltningsvirksomheten har

12 G, og mulighet for ekstrainn-

fordi nordmenn lever stadig

kroner. For mange kunder vil

oppnådd en samlet meravkast-

skudd på 18,1 prosent for lønn

lenger. Storebrand har et samlet

de nye reglene gi mulighet til

ning til kundene på 2,2 milliarder

mellom 7,1 og 12 G. De nye og

oppreserveringsbehov på 12,4

en bedre pensjon, fordi en mer

kroner i 2014.

høyere sparesatsene blir godt

milliarder kroner. Ved utgangen

langsiktig forvaltning av pensjons-

mottatt av bedriftskundene. De

av 2014 er det satt av 6,2 milliar-

midlene vil gi en høyere forventet

INTENSJONSAVTALE MED

økte satsene gjør det lettere for

der kroner.

bedrifter med ytelsespensjon

pensjon. Storebrand tilbød

investeringsvalg fra 15. oktober,

STATOIL
I desember signerte Statoil og

å tilby en konkurransedyktig

NYE PENSJONSKASSEKUNDER

og interessen har vært høy.

Storebrand en intensjonsavtale

innskuddspensjonsordning. En

om å levere innskuddspensjon

overgang sikrer også bedriften

Storebrand vant to store

AKADEMIKERNE NY KUNDE

til alle Statoils om lag 13 400

forutsigbare kostnader. En

pensjonskassekunder, Bærum

ansatte som har mer enn 15

del bedriftskunder som har

og Tromsø kommune, med til

Akademikerne valgte Storebrand

år igjen til pensjonsalder. Dette

innskuddspensjon med gamle

sammen syv milliarder kroner

som ny samarbeidspartner på

er markedets desidert største

maksimalsatser ønsker å øke

i forvaltning. Senere på året

forsikringer fra 2015. Avtalen

enkeltkontrakt innenfor inn-

satsene.

vant vi også pensjonskassen til

har vært i DNB i mange år. Med-

skuddspensjon.

Asker kommune, med knappe to

lemsmassen utgjør totalt 110

milliarder i forvaltning.

000 potensielle kunder.

LAVERE KOSTNADER OG BED-

PASSERTE 500 MILLIARDER TIL

PENSJONSEKSPRESSEN PÅ

FORVALTNING

TURNÉ IGJEN

RE SOLIDITET

Kostnadsprogrammet er gjen-

nomført i tråd med målsettingen

Storebrand Asset Management

Etter fjorårets suksess med

om 400 millioner i lavere kostna-

passerte for første gang 500

«Pensjonsekspressen», reiste

der i perioden 2012–2014. Drift-

milliarder kroner i midler til

Storebrand igjen ut på busstur

skostnadene i 2014 er redusert

forvaltning. Veksten er drevet

for å spre pensjonskunnskap.

med to prosent sammenlignet

av godt salg, meravkastning i

En leddbuss fylt med biodiesel

med året før. Tross fallende

porteføljene og positive finans-

og pensjonsrådgivere besøkte

renter er Solvens II-marginen

markeder.

arbeidsplasser i totalt 19 norske

estimert til robuste 148 prosent

byer.

ved utgangen av året.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 7

Intervju med konsernsjefen

Hvordan har du opplevd det siste året?
2014 har vært et begivenhetsrikt år. Vi

man har lyktes med å kombinere vekst, ef-

Avklarte rammevilkår er en forutsetning for

fektivisering og resultatskapning i perioden.

vår virksomhet, som lever av å levere god,

fortsetter å levere god avkastning til våre

I 2015 ønsker jeg å se enda større vekst

langsiktig avkastning. Vi har ventet i flere år

kunder, og har lyktes godt med å vokse

innenfor forsikring.

innen vår kjernevirksomhet – sparing til

på en endelig avklaring rundt Solvens II, og

nå vet vi hvilken målestokk vi skal vurderes

pensjon – både i Norge og Sverige. Et høyde-

Analytikerne er opptatt av at det lave

etter.

punkt var utvilsomt da vi mot slutten av året

rentenivået er utfordrende for Sto-

vant anbudet om å levere innskuddspensjon

rebrand, siden selskapet garanterer

Når det er sagt, så var det ingenting vi ikke

til 13 400 ansatte i Statoil. Dette er den desi-

avkastningen på store deler av kundenes

var forberedt på her. Vi har tilpasset virk-

dert største innskuddspensjonsavtalen i det

pensjonsmidler. Hvilke grep tar Store-

somheten til Solvens II den siste treårspe-

norske markedet, og bekrefter vår ledende

brand for fortsatt å tjene penger selv om

rioden, og vi er godt i rute. Det nye nå er at

markedsposisjon.

rentene forblir lave?
Det viktigste tiltaket er at vi fortsetter vridnin-

vi har et konkret innføringstidspunkt, samt

norske overgangsregler, å forholde oss til.

Vi ser også at vi lykkes godt med å tilby at-

gen av balansen fra produkter med rentega-

traktive løsninger til ansatte i bedrifter med

ranti til produkter uten garantier. I privat sek-

Økt levealder i befolkningen er en

tjenestepensjon i Storebrand, og i løpet av

tor er det fremdeles stor pågang av bedrifter

utfordring for livselskapene, som må

året har vi fått 11 000 nye personkunder.

som ønsker å bytte til innskuddspensjon,

sette av mer penger for å dekke flere år

samtidig som vi i løpet av året har flyttet over

med pensjonsutbetalinger. I vår varslet

Året preges ellers av en rekke viktige avkla-

10 milliarder ut av tjenestepensjon i offentlig

Finanstilsynet at selskapene får inntil

ringer på pensjonsområdet. Fra en situasjon

sektor. Samtidig har vi vunnet kontrakter for

syv år på seg til å sette av nok penger til

med mye usikkerhet har vi nå fått etterleng-

pensjonskasser for et tilsvarende beløp.

dette. Det er vesentlig kortere enn hva

tede avklaringer rundt Sovens II, økende

levealder og fripoliser med investeringsvalg,

Dette er, i kombinasjon med at vi har redu-

noe som er godt å ta med seg inn i 2015.

sert kostnadsbasen vår betydelig de siste

bransjen tidligere har argumentert for.

Hva tenker du om dette?
Vi forholder oss til hva tilsynet bestem-

årene, den langsiktige løsningen på utfor-

mer, selv om vi selvsagt skulle ønske at vi

Storebrand leverte et konsernresultat

dringen knyttet til det lave rentenivået.

hadde fått mer tid. Vi har vært gjennom en

på 3 032 millioner i 2014, opp fra 2 938

periode med høy resultatskapning og gode

millioner i 2013. Hvordan vil du beskrive

Videre har vi bygget opp en portefølje med

muligheter for bufferbygging i konsernet,

Storebrands finansielle resultater i året

obligasjoner med lang løpetid som vi vil

noe som gjør at vi har fått reservert en god

som gikk?
Vi leverer et godt årsresultat for 2014, med

holde til forfall. Denne utgjør i dag nesten

del av disse pengene på et tidlig tidspunkt.

halvparten av den garanterte porteføljen vår,

Av vårt totale oppreserveringsbehov på 12,4

fortsatt sterk vekst i innskuddspensjon og

og vi kan høste god avkastning fra denne

milliarder kroner, har vi satt av 6,2 milliarder

god avkastning til kundene i bedriftsmarke-

de neste 6-7 årene. Det gir oss en ekstra

ved utgangen av 2014. Det er et nivå vi er

det. Vi opplever stor interesse for pensjon og

trygghet i forhold til rentegarantier og behov

komfortable med.

fripoliser med investeringsvalg blant person-

for avsetninger knyttet til økende levealder i

kundene. I tillegg er reduserte kostnader og

befolkningen.

kraftfull Solvens II-tilpasning viktige stikkord

I høst trådte regelverket for fripoliser

med investeringsvalg i kraft. Storebrand

for året som gikk.

Etter hvert vil vi måtte refinansiere deler av

er det eneste selskapet som åpner for at

porteføljen på lavere nivåer enn tidligere,

alle yrkesaktive kunder kan bytte bort

Hvilke deler av resultatene er du mest og

men dette er fullt håndterbart så lenge det

garantien. Mens de andre aktørene vil

minst fornøyd med?
Generelt er det slik at resultatene følger

skjer samtidig med at en stadig større del

vente til de er ferdige med oppreserverin-

av balansen vår dreies mot produkter uten

gen knyttet til økende levealder, bruker

balanseutviklingen, og en stadig større del

rentegarantier.

av resultatene stammer fra ikke-garantert

sparing.

Etter mange års usikkerhet er det nå

Storebrand egenkapital for å la kundene

bytte. Hvorfor gjør dere dette?
Det viktigste er at de nye reglene gir mange

avklart at det nye europeiske soliditets-

av våre kunder muligheten til få en bedre

Hvis jeg skal fremheve noe, så må det være

regelverket for livsforsikringsselskaper,

pensjon. For mange – særlig unge arbeidsta-

gode resultater i kapitalforvaltning, hvor vi

Solvens II, innføres i Norge i 2016. Hvor

kere – er dette åpenbart et bedre alternativ

har passert 500 milliarder til forvaltning i

viktig har det vært å få en endelig avkla-

enn å være låst inne i en løsning med garan-

løpet av året. Jeg er imponert over hvordan

ring rundt dette?

tert lav avkastning over mange år.

8 Storebrand ASA Årsrapport 2014

“Norge er praktisk talt det eneste landet i
Europa som ikke har en skikkelig ordning
for skattemotivert privat pensjonssparing.
Vi vil fortsette å understreke viktigheten
av dette: Enkeltpersoner har fått mer
ansvar for sin egen pensjon, nå trenger

de verktøy for å påvirke den.”

Odd Arild Grefstad
Konsernsjef

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 9

Når lovverket omsider har åpnet for investe-

tilsier at noe må gjøres med kravene til

Er dette kroken på døren for ytelsespen-

ringsvalg, synes jeg det er viktig at vi som en

årlige garantier for å gjøre forvaltningen av

ledende pensjonsleverandør faktisk tilbyr det

garanterte produkter bedre for kundene, og

sjon i privat sektor?
Nei, ytelsespensjon i privat sektor vil være

til våre kunder. En konsekvens av dette er at

jeg har tro på at dette er noe myndighetene

med oss i lang tid fremover. Mange bedrifter

vi er villig til å legge egenkapital på bordet for

vil se på.

å gi alle muligheten. Jeg har selv en fripolise

har lukkede ytelsesordninger, hvor det blir

færre medlemmer for hvert år som går, men

fra et tidligere arbeidsforhold, og var aldri i

Høsten 2014 viste Storebrand tall for sin

hvor det fremdeles vil kunne være 15-20 år

tvil om å velge investeringsvalg.

kapitalsituasjon under det kommende

til ytelsesordningen er faset helt ut.

Solvens II-regelverket for første gang.

Samtidig vil jeg understreke at vi stiller svært

Ved utgangen av 3. kvartal 2014 hadde

Nettopp muligheten til å levere en kombina-

strenge krav til vår egen rådgivning. Alle kun-

selskapet en solvensgrad på rundt 125.

sjon av ulike pensjonsløsninger er et av våre

der som kontakter oss får god og objektiv

Hvilke målsettinger har du knyttet til

store konkurransefortrinn. Mange bedrifter

informasjon, slik at de blir i stand til å gjøre

solvensgrad ved innføringen av Solvens

har byttet pensjonsordninger de siste årene,

det valget som er mest riktig for ham eller

henne. Vi ser at for eldre arbeidstakere har

II i 2016?
Vi har en uttalt målsetting om et nivå på

og de ønsker naturligvis en mest mulig

sømløs overgang. Her har vi unik erfaring og

garantien en reell verdi, og vi anbefaler in-

130 prosent fra 2016. Ved publisering av

kompetanse, og det er nok en av hovedgrun-

vesteringsvalg kun til dem som kan forvente

resultater ved årsslutt 2014 var Solvens

nene til at vi vinner frem i konkurransen om

å få en vesentlig høyere pensjonsutbetaling

II marginen 148 prosent. Vi forventer en

pensjonskundene.

ved å bytte bort garantien.

utvikling i virksomheten inklusive effekter av

overgangsreglene som tilsier at vi bør være

Den nye tjenestepensjonsloven fra 2014

Hvor mye har dette kostet selskapet i

over målet på 130 prosent i 2016.

åpner for at bedrifter kan velge et tredje

bruk av egenkapital i 2014?
I løpet av 2014 har 3500 kunder med fripo-

Det er likevel ikke til å komme utenom at et

sjonsordninger: En hybridmodell, som

alternativ til tradisjonelle tjenestepen-

liser til en verdi av i underkant av én milliard

vedvarende lavt rentenivå er utfordrende

henter elementer både fra innskudds- og

kroner byttet til investeringsvalg. I sum har

for livselskapene. Selv om den regulatoriske

ytelsespensjon. Hva slags marked ser du

dette kostet oss rundt 30 millioner kroner.

solvensgraden frem mot 2016 er lite sensitiv

for renteendringer, så vil dette påvirke sol-

for deg for dette produktet fremover?
Den nye hybridmodellen kan få et stort

Du har flere ganger kritisert dagens

vensgraden uten overgangsregler.

nedslagsfelt innenfor sektorer med tariffes-

regler for forvaltning av fripoliser, med

tet pensjon eller andre forhold som gjør at

en årlig garanti som tvinger leverandøre-

I løpet av året har det kommet en rekke

det er krevende å foreta en direkte overgang

ne til å forvalte langsiktige penger på en

viktige avklaringer knyttet til rammever-

fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Et

kortsiktig måte. Hvilke forventninger har

ket på pensjonsområdet. I januar ble det

nærliggende eksempel er arbeidsgiverfore-

du til at myndighetene vil gjøre noe med

åpnet for nye og høyere sparesatser for

ningen Virke, som har inngått en tariffavtale

regelverket for garanterte fripoliser?
For dem som har en del år til pensjonsalder,

så er investeringsvalg en veldig god løsning.

innskuddspensjon. Hvordan har interes-

for hybridpensjon med blant annet Fagfor-

sen for de nye sparesatsene vært?
Det er tydelig at mange bedrifter har sittet

bundet.

Samtidig vet vi at de fleste fripoliseinne-

på gjerdet og ventet på nye og bedre spa-

På lengre sikt er det spennende å tenke

haverne er over 50 år, og har kort tid til

resatser, og interessen har vært svært god.

på hybridmodellen som en mulighet for

pensjonsalder eller er allerede pensjonis-

Hele 12 prosent av nye, årlige sparepremier

reformasjon av den offentlig tjenestepen-

ter. Disse er låst inne i et produkt som har

for innskuddspensjon kommer fra avtaler

sjonen. Dette er noe som vil tvinge seg frem

urimelige rammebetingelser i forhold til det

med høyere sparesatser enn de gamle mak-

før eller senere for å harmonisere pen-

nye solvensregelverket, og det er ingen tjent

simalsatsene. Totalt har rundt 650 selskaper

sjonssystemene i privat og offentlig sektor.

med.

valgt nye, høyere sparesatser.

Hybridmodellen, med livsvarig utbetaling og

muligheter for regulering med lønnsvekst,

Det har vært en del fokus på dette den siste

Hovedpoenget er at de nye sparesatsene for

kan være en løsning.

tiden: Beregninger fra Øystein Medlien i

innskuddspensjon gir kundene økt valgfrihet

Grieg Investor, gjengitt i VG i fjor, viste at

og større fleksibilitet – uavhengig av hvilken

det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til

pensjonsordning man velger.

avkastningsgarantier i ytelsesordninger er

på 550 milliarder kroner. All sunn fornuft

10 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Du har flere ganger etterlyst bedre

Det er all grunn til å være kjempestolt over

ordninger for privat pensjonssparing.

det vi har oppnådd på dette området, uten

Regjeringen har også sagt at det er noe

at vi skal ligge på latsiden av den grunn. Vi

de vil ta tak i. Var du skuffet da dette ikke

skal fortsette å investere mer i selskaper

ble nevnt i statsbudsjettet?
Jeg opplever det som urimelig at nivået på

som er finansielt sunne og gode, som har en

god intern praksis og som er godt posisjo-

bedriftens pensjonsordning avgjør hvor mye

nert for å møte fremtidens utfordringer.

skattefradrag du får på sparingen din. Hvis

Dette henger tett sammen med at vi inves-

du er ansatt i en bedrift med minimumsinn-

terer penger med svært lang tidshorisont.

skuddet på to prosent, så burde du selv

Pengene som spares til pensjon i dag, skal

få anledning til å fylle opp det resterende.

ofte ikke brukes før om 40-50 år, og da er vi

Norge er omtrent det eneste landet i

avhengig av å være investert i selskaper som

Europa som ikke har en skikkelig ordning for

vil levere gode resultater og avkastning over

skattemotivert privat pensjonssparing. Vi får

mange år.

fortsette å understreke viktigheten av dette:

Individene har fått mer ansvar for sin egen

Storebrand har investert over 4,5

pensjon, nå trenger de også redskapene

milliarder kroner i grønne obligasjoner,

som må til for å påvirke pensjonen sin.

noe som gjør konsernet til en av de aller

største aktørene på dette markedet i

Samtidig har vi forståelse for at regjeringen

Europa. Vil dere investere mer i grønne

ønsker å se dette i sammenheng med den

brede diskusjonen som pågår rundt skatt.

obligasjoner i 2015?
Ja, grønne obligasjoner investerer vi gjerne i,

Med Scheel-utvalgets rapport på bordet,

under forutsetning av at de har god kvalitet.

så forventer vi at regjeringen følger opp sin

Dette er lån som øremerkes finansiering

erklæring, og kommer med mer konkrete

av smart forretningsutvikling, for eksempel

løsninger for privat pensjonssparing i stats-

energieffektivisering eller fornybar energi.

budsjettet for 2016.

Markedet er fortsatt veldig lite, men det

siste året har veksten vært sterk innenfor

Høsten 2012 lanserte du et kostnadspro-

grønne obligasjoner. Dette er en av svært få

gram med en målsetting om at konsernet

nyvinninger i obligasjonsmarkedet de siste

skulle spare 400 millioner kroner i årlige

ti årene, en aktivaklasse som vil spille en

kostnader innen 2015. Hva er status i

stadig viktigere rolle i omstillingen til et mer

dette arbeidet?
Kostnadsprogrammet er nå avsluttet, og vi

bærekraftig næringsliv.

har nådd målene vi har satt oss. Jeg er yd-

Storebrand har tidligere luftet tanken om

myk og imponert over den arbeidsinnsatsen

bærekraftmerking av aksjefond. Er dette

og endringsviljen som alle involverte har vist.

noe vi får se i løpet av 2015?
Dette lanserte vi i Sverige i 2014 og vi vil

Når det er sagt, så er det på ingen måte

lansere dette i Norge tidlig i 2015. Vi har

slutt på kostnadseffektivisering. Tvert i mot:

allerede god tracking på hvilke selskaper vi

Nå er det en kontinuerlig effektivisering- og

investerer mer i og hvilke vi holder oss unna,

forbedringsprosess som gjennomføres, og vi

men de fleste av våre kunder forholder seg

har satt oss nye mål for å sørge for at vi når

ikke til enkeltselskaper – de forholder seg

vårt mål om et cost/income-nivå på 60.

til fond. For å gjøre bærekraftsbudskapet

vårt enda mer tilgjengelig for folk flest, vil vi

Storebrand har som eneste finansielle

begynne å merke fond. Dette vil sette en ny

aktør i verden kvalifisert seg til en plass

standard i markedet med tanke på transpa-

på Dow Jones Sustainability Index 15 år

rens og fokus på bærekraft, og vil gjøre det

på rad. Hva betyr arbeidet med bære-

enklere for kundene å ta bevisste valg.

kraft for deg?

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 11

Bærekraft

En bærekraftig utvikling er en utvik-
ling som tilfredsstiller dagens behov,
uten at det går på bekostning av
framtidige generasjoners muligheter
til å tilfredsstille sine behov. Bære-
kraft for Storebrand handler om vår
egen langsiktighet og kundens trygg-
het. Som leverandør av pensjons-
sparing er det helt sentralt at vi har
evne til å tenke langsiktig og skape
avkastning for kunden, uten at det
går på bekostning av den verden
som kunden går av med pensjon i.

produkter. I Storebrand er etisk og ansvarlig

gjennom vårt årlige interessentdialog rundt

kunderådgivning helt sentralt. Hvert år læres

bærekraftspørsmål. Vi er engasjert i sentrale

alle finansielle rådgivere opp i rådgivningse-

organisasjoner innenfor bærekraft, slik som

tikk og andre relevante tema, for å sikre at

UNEP FI, Norsif, Swesif og det svenske inves-

kundene får rådgivning som sikrer kundens

torsamarbeidet

interesser.

VI LEVER SOM VI LÆRER
Konsernet stiller høye krav til de selskapene

HÅLLBART VÄRDESKAPANDE
Storebrand/SPP er også medlem av Swedish

Leadership for Sustainable Development

vi investerer i, og vi stiller de samme høye

sammen med over 20 av Sveriges stør-

kravene til oss selv. Hvert år foretar vi mange

ste børsnoterte selskaper. Nettverket er

og store innkjøp og vårt mål er å stadig øke

koordinert av SIDA og har som mål å utvikle

andelen leverandører med miljømerking.

spesifikke prosjekter og modeller for arbeid

Ved at vi stiller tydelige krav om bærekraft

med bærekraftige utvikling. I 2014 fasiliterte

BÆREKRAFT: EN INTEGRERT DEL AV STO-

i våre anskaffelser, er vi med og påvirker

Storebrand/SPP en workshop om anti-kor-

REBRANDS KJERNEVIRKSOMHET
I Storebrand er bærekraft fullstendig inte-

slik at det blir flere og bedre bærekraftige

rupsjon sammen med nettverket og bidro i

produkter. Vi er medlemmer i Svanens

en arbeidsgruppe for anti-korrupsjon.

grert i alt vi gjør. Det innebærer at vi i tillegg

innkjøpsklubb, Akkurat nå har konsernet

til økonomiske parametere også tar hensyn

ekskludert 171 selskaper fra investeringer,

Den mest sentrale kanalen for dialog med

til sosiale og miljømessige aspekter i samtlige

og disse selskapene har i flere år også vært

omverdenen er sosiale medier, der både

beslutninger som fattes innenfor konsernet.

diskvalifisert som leverandører til oss.

Twitter og Facebook er viktige kanaler for å

Alle forretningsområder og avdelinger har

få innspill fra relevante miljøer, og for å være

ansvar for å integrere relevante bære-

HR har likestilling, talentutvikling, arbeids-

tilgjengelig for dialog og spørsmål.

kraftspørsmål i sine aktiviteter, og bidra til å

glede og arbeidsmiljø høyt på agendaen, og

redusere fotavtrykket og øke samfunnsnyt-

alle avdelinger har som oppdrag å redusere

ten vår.

vårt miljømessige fotavtrykk gjennom hele

SAMFUNNSENGASJEMENT
Konsernets engasjement i lokalsamfun-

tiden å fokusere på bruken av ressurser.

net har i mange år manifestert seg i Du

Ambisjonen vår er at alle ansatte i Store-

De utslipp vi forårsaker gjennom reiser og

Kan-konkurransen. Det er et stipend som

brand skal være kjent med hva arbeidet

energiforbruk, kompenserer vi gjennom å

deles ut til prosjekter eller foreninger som

vårt med bærekraft innebærer, og oppleve

kjøpe sertifiserte klimakvoter.

trenger en mindre pengesum for å starte

det som viktig. Derfor er det gledelig at den

eller videreutvikle en idé som gjør verden

interne støtten til Storebrands arbeid øker

Våre etiske regler er et viktig verktøy i

bedre. Storebrand støtter også TV-aksjonen

år for år. Vi tror at våre drøyt 2 200 ansatte

hverdagen, og følges opp hvert år med

hvert år. I år gikk støtten til Kirkens Nødhjelp

er de fremste ambassadørene for langsik-

opplæring og målinger. Også arbeidet mot

og deres prosjekter for å sikre rent og lett

tig, bærekraftig sparing og omstilling til en

økonomisk kriminalitet og mot korrupsjon er

tilgjengelig vann i utviklingsland.

bærekraftig verden.

prioritert, og måles og følges opp. Vi ønsker

å være transparente, og rapporterer hvert år

KUNDEN I SENTRUM
For oss som tilbyr pensjonssparing, er det en

til en rekke bærekraftsindekser, bl.a. Carbon

Disclosure Project, Dow Jones Sustainability

forutsetning at vi kan tenke og handle lang-

Index, Vigeo, Sustainalytics og FTSE4Good.

siktig. Vårt arbeid med bærekraftige investe-

Bærekraftsrapporteringen vår følger ret-

ringer har en snart 20 års lang historikk, og

ningslinjene fra Global Reporting Initiative;

strategien omhandler alle investeringsklas-

GRI 4. Hovedkontoret vårt i Oslo har allerede

ser. Dette er viktig både for å redusere

i flere år vært miljøsertifisert via Miljøfyrtårn.

risikoen i våre investeringer, men også for

at kunden skal kunne kjenne seg trygg på at

investeringene lever opp til internasjonale

DIALOG MED OMVERDENEN
Vi påvirker samfunnet rundt oss, og samfun-

normer og regler. Fokuset rettes også mot å

net påvirker oss. Bærekraftsarbeidet hviler

velge selskapene som har klart å omstille seg

på en tett dialog med sentrale samfunnsin-

og ser mulighetene innenfor bærekraftige

teressenter. Dialog oppnås blant annet

12 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Blant de beste i 15 år på rad

Storebrand er ett av 16 selskaper i
verden som har fått plass på Dow
Jones Sustainability Index i 15 år på
rad. Det er gode nyheter for alle som
har pensjonsmidler hos oss.

sine produkter til de behovene som følger

VI ER SERTIFISERT:

av økt urbanisering, strengere reguleringer

og forbrukernes ønsker om bedre og mer

bærekraftige produkter.

Den store internasjonale bærekrafts-range-

ET VIKTIG OPPDRAG
Som pensjonsleverandør har Storebrand

ringen, Dow Jones Sustainability Index, feiret

ett hovedoppdrag: Å skape langsiktig god

15-årsjubileum i 2014 og trakk samtidig frem

avkastning til kundene våre. Bærekraft er

de 16 selskapene som har fått plass på listen

lønnsomt for kundene våre samtidig som det

VI STØTTER OG HAR SIGNERT:

hvert år siden kåringen startet. Storebrand

bidrar til en bedre verden. Derfor integrerer

er – på lik linje med blant annet BMW og

vi bærekraft på tvers av hele vår forvaltning.

Deutsche Bank – ett av disse selskapene.

Det er rett og slett forretningsmessig smart.

Ikke overraskende finner vi også legemid-

Storebrand mener at bærekraftige selskap

delselskapet Novo Nordisk på denne listen.

er selskaper som kombinerer innovative

De er en av verdens ledende virksomheter

løsninger på globale utfordringer med egen

innenfor diabetesbehandling, har jobbet

lønnsom vekst. De som klarer å gjøre mer,

strategisk med bærekraft i mange år og er

for flere, men med mindre ressurser vil være

derfor et selskap som vi investerer pensjons-

de beste investeringsvalgene fremover og gi

pengene i.

en høyere avkastning på sikt.

BÆREKRAFTIGE SELSKAPER SIKRER GOD

For en pensjonsleverandør er det helt natur-

PENSJON
I tillegg til finansielle analyser bruker Store-

lig å tenke langsiktig. Vi skal utbetale pensjon

til kundene våre om 30, 40 og 50 år. Derfor

brand bærekraftsanalyser som verktøy for å

skal Storebrand fortsette å være ledende på

investere smartere. I analysene samles store

bærekraftig sparing.

VI HAR KVALIFISERT OSS TIL:

mengder informasjon om 2 500 børsnoterte

selskaper, og selskapene får en poengsum

basert på hvor bærekraftige de er. Enkelt

forklart så selger Storebrand de selskapene

som får dårligst poengsum og kjøper mer

av dem som gjør det bra. Novo Nordisk

er et selskap som får høy poengsum hos

Storebrand.

Novo Nordisk har inngått strategiske

partnerskap for å nå ut med behandling av

diabetes, for eksempel i Bangladesh. Ut-

danning av helsepersonell har både bedret

kvaliteten i behandlingen og gitt pasientene

en enklere hverdag, samtidig som dette har

styrket selskapets posisjon og bidratt til økt

salg. Det er slike selskap Storebrand ønsker

å investere mer i.

Et annet eksempel fra listen er BMW, som

gjennom flere år har vært blant de beste i

sin bransje i Storebrands bærekraftsana-

lyser. De jobber systematisk for å tilpasse

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 13

Klimaomstillingen:
flere steg nærmere en grønn økonomi

Mindre palmeolje og mer vannkraft
i pensjonen er ett av mange bevis på
Storebrands satsing på mer klima-
vennlige investeringer i 2014.

mest omfattende risikofaktoren innenfor

INVESTERER I MULIGHETENE: GRØNNE

bærekraft, og bevaring av skog, spesielt

OBLIGASJONER

regnskog, er helt essensielt for å motvirke

disse endringene.

2014 ble også året da Storebrand for

alvor trappet opp investeringene i grønne

Omfattende klimaendringer som følge av

Ettersom etablering av nye palmeoljeplan-

obligasjoner. En grønn obligasjon er et lån

menneskeskapte utslipp av drivhusgasser,

tasjer blir sett på som den største driv-

som øremerkes til finansiering av bærekraf-

er vår tids største utfordring. Om verden

kraften til hugst av tropiske skoger, ønsker

tige prosjekter. Disse obligasjonene kan for

skal lykkes i å begrense temperaturøknin-

Storebrand bare å investere i dem som leder

eksempel finansiere energieffektivisering,

gen på jorden, må alle deler av samfunnet

industrien i en mer bærekraftig retning. I

utbygging av fornybar energi, eller infrastruk-

bidra. Som langsiktig investor er Storebrand

2013 startet arbeidet med en større analyse

tur for mer effektiv håndtering av vann og

beredt til å ta sin del av ansvaret og bidra til

rettet spesielt mot palmeoljeplantasjer, fordi

avfall. Avkastningen fra grønne obligasjoner

å finansiere løsningene. Utfordringen er at

vi så at dette er en bransje med en uheldig

er helt på linje med andre obligasjoner fra

bruk av fossilt brensel er en svært integrert

kombinasjon av høy risiko og dårlig praksis.

samme utsteder.

og viktig del av samfunnets økonomiske

Konklusjonen ble, etter å ha sett nærmere

modell. For ikke å ta for høy risiko med våre

på virksomheten til plantasjeeierne i vårt in-

Grønne obligasjoner utgjør kun 0,4 % av det

kunders pensjonsmidler, er det nødvendig at

vesteringsunivers, utelukkelse av alle unntatt

totale obligasjonsmarkedet, men markedet

endringer i investeringsprofilen skjer gradvis.

ett selskap fra januar 2014.

opplever nå en voksende etterspørsel fra

Like viktig som utelukkelse av selskaper

som bidrar negativt til klimaendringene,

er investeringer i innovative løsninger og å

INVESTERER I BÆREKRAFTIG PRAKSIS
Selskapet Golden Agri Resources (GAR) ble

Storebrand økt sine investeringer i grønne

obligasjoner til over 4 milliarder NOK, noe

institusjonelle investorer. I løpet av 2014 har

påvirke selskaper og myndigheter i en mer

beholdt fordi de skilte seg ut som plantasje-

som gjør Storebrand til en av de aller største

klimavennlig retning.

eier. De har ledende standarder i bransjen

aktørene på dette markedet i Europa.

for etablering og drift av plantasjer. De har

REDUSERER RISIKO

også engasjert seg i initiativer som bidrar til

Grønne obligasjoner utgjør kun 0,4 % av det

å drive plantasjevirksomhet i en bærekraftig

totale obligasjonsmarkedet, men markedet

Storebrand fortsatte sin omstilling til en

retning.

mer klimavennlig investeringsprofil i løpet

opplever nå en voksende etterspørsel fra

institusjonelle investorer. I løpet av 2014 har

av 2014. I tillegg til å utelukke selskaper som

Storebrand jobber ikke for at palmeolje eller

Storebrand økt sine investeringer i grønne

i hovedsak produserer kull og olje fra olje-

lignende produkter skal forsvinne. Vårt mål

obligasjoner til over 4 milliarder NOK, noe

sand, har vi rettet oppmerksomheten mot

er å påvirke til endringer i selskapenes prak-

som gjør Storebrand til enav de aller største

andre sektorer og aktiviteter som slipper

sis, noe GAR er et eksempel på at er mulig.

aktørene på dette markedet i Europa.

ut mye CO2 gjennom sine operasjoner. I

Storebrand ønsker å støtte oppunder den

Utilities-sektoren har Storebrand utelukket

positive utviklingen på dette området fordi

Grønne obligasjoner er ikke bare en svært

de selskapene som har høyest kraftproduk-

vi mener det er til det beste for våre kunder

målrettet og effektiv form for bærekraftige

sjon fra kull og petroleum, som sin andel av

og eiere.

total omsetning. Produksjon av palmeolje

investeringer, de kan også være et viktig

bidrag til vekst i utviklingsland. I februar

har vært i søkelyset de siste årene på grunn

I tillegg til at Storebrand analyserer sektor for

2014 investerte Storebrand/SPP i milliard

av de store negative effektene på miljø og kli-

sektor gjennomfører vi tematiske analyser,

SEK i en grønn obligasjon utstedt av African

ma. Storebrand har valgt å utelukke palme-

slik som av palmeolje, for å luke ut selska-

Development Bank (AfDB). AfDB er en global

oljeprodusenter som ikke har gode systemer

per vi ikke ønsker å investere i. Gjennom å

utviklingsbank med en AAA-rating fra kreditt-

for å redusere de negative effektene av sin

utelukke selskaper vi ikke tror på, reduserer

byråene Standard & Poors, Moody’s, Fitch,

virksomhet. Totalt hadde Storebrand/SPP 49

vi risikoen i porteføljene til kundene våre.

og Japan Credit Rating Agency. Banken låner

klimautelukkelser pr. 31.12.2014.

For å sikre god avkastning øker vi i stedet

ut penger til infrastrukturprosjekter for vann,

investeringene i fremtidsrettede selskaper,

avløp og fornybar energi.

LETTE ETTER PALMEOLJE I PENSJONEN

og er samtidig med på å påvirke verden i en

Som spare- og pensjonsleverandør er vi opp-

ner er et godt eksempel på denne typen

brand/SPP’s mål om å påvirke til en grønnere

tatt av å sikre langsiktig og god avkastning

investeringer.

for kundene våre. Klimaendringene er den

og mer bærekraftige utvikling. Den sterke

veksten i markedet forventes å fortsette, og

mer bærekraftig retning. Grønne obligasjo-

Grønne obligasjoner er i tråd med Store-

14 Storebrand ASA Årsrapport 2014

der det finnes gode utstedere og kvali-

tetssikrede prosjekter, vil Storebrand/SPP

fortsette å utvide sin portefølje.

PÅVIRKNINGSARBEID: KLIMATOPPMØTE I

NEW YORK

For å sikre god, langsiktig avkastning til

kundene, må vi forstå hvilke effekter globale

og nasjonale endringer har på selskaper

selskapenes lønnsomhet. Ved å delta i den

offentlige debatten kan Storebrand dele

sine erfaringer og påvirke til at rammebetin-

gelsene for næringsliv stimulerer til grønn

innovasjon.

Som ett av få børsnoterte selskaper deltok

Storebrand på FNs klimatoppmøte i New

York i september. Politikere, næringsliv og

organisasjoner møttes der for å diskutere

fremtidens klimapolitikk, som en oppvarming

til klimaforhandlingene i Paris 2015.

Oppmerksomheten i møtet var rettet mot

løsninger, verdiskaping og vekst. Omstil-

ling til en lavutslipps-økonomi – også kalt

det grønne skiftet – er ikke bare relevant

for klimaet vårt, men en forutsetning for å

redusere konflikter, bedre matsikkerheten,

redusere epidemier, skape arbeidsplasser

og sikre økonomisk vekst. Derfor er det også

i høyeste grad relevant for oss som forvalter

sparing og pensjon.

Storebrand var også representert under

Stortingets finanskomiteens høring om SPU

(Statens Pensjonskasse Utland) sine inves-

teringer i kullselskaper. Storebrand forklarte

hvordan vi hadde arbeidet med våre egne

kullutelukkelser, hvorfor vi synes at dette

var en viktig investerings-beslutning, hvilke

avgrensninger vi hadde gjort, og hvordan vi

planla å utvikle strategien videre.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 15

Bærekraftsmerking av fond

I 2014 lanserte Storebrand-konser-
net bærekraftsmerking av både
internt og eksternt forvaltede fond.
I første omgang ble merkingen lan-
sert i Sverige på SPPs fondsplattform
og det foreligger også planer for en
utrulling i Norge tidlig i 2015.

En viktig del av Storebrands bærekraftsstra-

selskapene er dem som er energieffektive,

menter som ligger utenfor ratingsystemet,

som behandler sine ansatte godt og som

merkes med N/A. Bærekraftsanalyser av

tilbyr bærekraftige produkter eller tjenester.

selskaper er et kontinuerlig arbeid, og opp-

Et fond som eier mange slike selskaper, vil

datering av selskapenes rating og fondeness

også ha et høyt bærekraftsnivå. Beregnin-

bærekraftsnivå skjer kvartalsvis.

gen er også vektet slik at desto mer fondet

investerer i de beste selskapene, jo høyere

blir nivået.

VERIFISERT AV DNV GL
Storebrands system for bærekraftsmerking

av fond er utviklet over flere år og er det

tegi er å gjøre bærekraft nært og relevant for

Det høyeste nivået et fond kan oppnå, er

mest omfattende systemet i markedet. For å

kundene våre. Kundene skal kunne forstå

nivå 10. Det som kjennetegner fond som

sikre tillit til systemet og transparens rundt

verdien av vårt arbeid på dette området og

oppnår et høyt nivå, er at de systematisk

våre beregningsmetoder, engasjerte vi DNV

selv kunne ta aktive bærekraftige valg for

velger selskaper på bakgrunn av bærekrafti-

GL, et av verdens største sertifiseringsselska-

sin sparing og pensjon. I tillegg blir bære-

ge kriterier. Et godt eksempel er Storebrands

per, for å gjennomgå prosessene våre. DNV

kraftsmerkingen et viktig internt verktøy.

bærekraftsfond, Storebrand Trippel Smart.

GL har gjennomgått rutinene og den sty-

Etter at vi har beregnet bærekraftsnivået på

Dette fondet velger de mest bærekraftige

rende dokumentasjonen for de forskjellige

fondene våre, kan vi følge utviklingen over

selskapene i hver sektor, basert på over

aktivitetene som inngår i prosessen knyttet

tid og sette tydelige mål for å øke nivået. Vi

70 underliggende indikatorer. Fond som

til bærekraftsmerkingen. DNV GLs konklu-

kan også identifisere fond med potensiale

primært investerer i industrier med lav

sjon var at prosessen er i henhold til interne

for forbedring og implementere målrettede

miljøpåvirkning, som IT og Telecom, eller

styrende dokumenter, og at disse dokumen-

tiltak der det trengs. Når vi også har detaljert

er i områder med streng statlig regulering,

ter er robuste og formålstjenlige.

informasjon om selskapene i våre eksternt

slik som Skandinavia, scorer relativt høyt.

forvaltede fond, kan informasjonen brukes

Fondene som scorer lavt, har som regel

Med bærekraftsmerking av fond har Store-

til omfattende påvirkningsarbeid. Vi har en

mange selskaper som bryter grunnleggende

brand tatt et betydelig steg mot å gjøre et

god dialog med alle våre eksterne forvaltere

internasjonale konvensjoner, er investert

komplekst område lettere for kundene å

rundt spesifikke selskaper i fondene deres.

tungt i land med lite regulering, eller i høy-

forstå og verdsette. Forbrukerne har lenge

risiko-industrier som gull og gruvedrift. På

kunnet handle dagligvarer og elektroniske

BYGGER PÅ EGENUTVIKLET BÆREKRAFTS-

denne måten gir bærekraftsnivået kundene

artikler på bakgrunn av miljøkriterier. Nå kan

RATING
Systemet for bærekraftsmerking av fond er

bygget på Storebrands egen bærekraftsra-

en god indikasjon på den underliggende

de også legge bærekraft til grunn for sine

bærekraftsrisikoen i fondet.

investeringsvalg. Dette er bra for Storebrand,

bra for finansbransjen og utvilsomt bra for

ting av 2 400 selskaper. Ratingen gir selska-

Der vi ikke har tilstrekkelig data for å be-

en mer bærekraftig utvikling av samfunnet

pet en score fra 0-100 basert på finansiell

dømme fondets bærekraftsnivå, benytter vi

vårt.

robusthet, bærekraftig drift og posisjonering

gjennomsnittet av fond av liknende type og

for globale trender. De mest bærekraftige

investeringsstil. Fond med finansielle instru-

16 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Storebrands kunder skal være
trygge på at vi ser bærekrafts
trendene og finner selskapene
som tilpasser seg disse. Derfor
bruker vi bærekraftsanalyser
i tillegg til tradisjonelle
finansielle analyser.

Olav Chen
Storebrand

Bærekraftsnivå
Merkingen beskriver hvor
bærekraftig din sparing er.

Storebrands analyseteam gir
selskapene i våre porteføljer
en bærekraftsscore fra 0 til
100. Slik blir det enklere for
våre for valtere å velge de
sel skapene som vil være de
beste investerings valgene
for en god pensjon.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 17

Scorecard for bærekraft resultater

STYRESETT

Solvensmargin i Storebrand Livsforsikring

Dow Jones Sustainability Index

Forebygging mot og avdekking av
økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon

SOSIALT

Kunder

Resultat 2013

Resultat 2014

Mål 2013-2014

176 %

75 poeng

175 %

74 poeng

> 150 %

80 poeng

Delvis ivaretatt

Ivaretatt

Gjennomsnittlig bærekraftscore i livporteføljene1

57 of 100 points

73 of 100 points

65 of 100 points

Volum bærekraftfond –
- Storebrand Trippel Smart
- SPP Global Topp 100

Net Promoter Score2
Kundetilfredshet

Kundenes oppfatning av at våre relasjoner,
løsninger og tiltak er bærekraftige3

Klagebehandlingstid

Ansatte

Etikk-arbeid i konsernet4

Sykefravær

Ansattes arbeidsglede

Andel kvinnelige ledere

Mangfold

MNOK 1074

MNOK 1 856

MNOK 850

-32

-34

Forbedre
med 3 poeng

54 av 100 poeng

53 av 100 poeng

60 av 100 poeng

69 % innen 3 uker

65 % innen 3 uker

70 % innen 3 uker

90 %

3,5 %

88 %

3,4 %

85 %

3,5 %

69 av 100 poeng

71 av 100 poeng

44 %

45 %

Innenfor 40-60 %

77 av 100 poeng

79 av 100 poeng

77 av 100 poeng

Ansattes kjennskap og støtte til Storebrands arbeid med bærekraft

84 %

85 %

86 %

Leverandører

Miljøkrav til leverandører

MILJØ

Samfunnet

CO2-utslipp5

Flyreiser (enkeltreiser)

Hovedkontoret (N):
Energiforbruk
Vannforbruk
Avfallssortering

Egenforvaltede eiendommer:
Energiforbruk
Vannforbruk
Avfallssortering

Eksternt forvaltede eiendommer:
Energiforbruk

Miljøsertifisering av egenforvaltede eiendommer

Papirforbruk

57 %

50 % av aktive
hovedavtaler har
miljø i avtalen

0,95 tonn/årsverk

0,98 tonn/årsverk

Stabilt

4,4 enkeltreiser/
årsverk

5,9 enkeltreiser/
årsverk

169 kWh/ m2
0,34 m3/m2
85 %

Stabilt

Stabilt
Stabilt
72 %

197 kWh/m2
0,34 m3/m2
63 %

Redusere 6 %
Stabilt
62 %

185 kWh/m2
0,33 m3/m2
78 %

215 kWh/m2
0,43 m3/m2
62 %

232 kWh/m2

223 kWh/m2

Redusere 5 % til
226 kWh/m2

75 %

57 tonn

71 %

100 %

46 tonn

Redusere 10 %

1) Ny beregningsmetode 2014, se definisjon: https://www.storebrand.no/site/stb.nsf/pages/rapportering.htmlt

2) Standardisert metode for måling av kundetilfredshet. Gjelder kun Norske Privatmarkedet.

3) Gjelder kun Norske Privatmarkedet. Resultat 2013 er endret da det er årlig gjennomsnitt som er lagt til grunn og ikke Q4

4) Indikatoren måler ansattbevissthet, andel ansatte som tar e-læringskurset (hvert 3. år) og andel som gjennomfører dilemmatrening. Andel ansatte som tar

e-læringskurset i etikk, måles hvert tredje år og ble sist målt i 2010. For sammenliknbarhet blir resultat 2010 (93 %) stående til det erstattes av ny måling

18 Storebrand ASA Årsrapport 2014

LANGSIKTIGE MÅLSETNINGER

Bærekraft er et langsiktig tema. Derfor har Storebrand supplert våre to-års mål med langsiktige fem-års mål for perioden 2013-2017. Følgen-

de mål er satt for de viktigste områdene innen konsernets langsiktige satsning på bærekraft:

Dow Jones Sustainability Index

Gjennomsnittlig bærekraftscore i livporteføljene

Kundenes oppfatning av at våre relasjoner, løsninger og tiltak er bærekraftige1

Net Promoter Score (NPS)

Volum Bærekraftfond
- Storebrand Trippel Smart
- SPP Global Topp 100

Ansattes arbeidsglede

BÆREKRAFTIGE INVESTERINGER

Antall selskaper i dialog om brudd på Minimumsstandarden

Antall eksterne forvaltere kontaktet om brudd på Minimumsstandarden

Antall utelukkede selskap2

Brudd på menneskerettigheter og folkerett

Korrupsjon og økonomisk kriminalitet

Miljø- og klimaskade

Kontroversielle våpen

Selskaper med lav bærekraftsrating

Tobakk

Antall land utelukket – lav bærekraftsrating

Antall inkluderte selskap

Mål 2013-2017

Nr. 1 i bransjen

58 av 100 poeng

67 av 100 poeng
To av tre kunder skal oppleve at vi
leverer på kundeløfte nr. 3.

Topp 3 i bransjen, bedrift og privat, Norge og Sverige.

2 000 NOK mill.

73 av 100 poeng

2013

176

2014

171

1) Gjelder kun Norske Privatmarkedet. Resultat 2013 er endret da det er årlig gjennomsnitt som er lagt til grunn og ikke Q4

2) Noen selskaper er utelukket på mer enn ett kriterium.

VÅRT ARBEID MED BÆREKRAFT
Storebrand har signert FNs prinsipper for ansvarsfull forretningsdrift (UN Global Compact). Prinsippene omfatter følgende områder: men-

neskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Vi støtter FNs prinsipper for bærekraftige investeringer (PRI) og FNs

prinsipper for bærekraftig forsikring (PSI). Storebrand har vært en drivende kraft bak utviklingen av World Business Council for Sustainable De-

velopments Vision 2050 og arbeider således mot en verden i 2050 der ”9 milliarder mennesker lever godt og innenfor vår planets ressurser”.

Bærekraftarbeidet reguleres gjennom retningslinjer som revideres årlig og fastsettes av styret i Storebrand ASA

OM RAPPORTERING PÅ BÆREKRAFT
Storebrand har publisert rapporter innen miljø og samfunnsansvar siden 1995, og har siden 2008 vært integrert i konsernets årsrapport.

Storebrand benytter Global Reporting Initiative (GRI), versjon G4, sine retningslinjer for rapportering om bærekraft som et verktøy. Vår

rapporteringspraksis er i all hovedsak i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper og tilfredsstiller nivå Core. Storebrand ønsker åpenhet og

stiller krav til etterrettelighet og kvalitet i bærekraftarbeidet. Resultatene er derfor gjennomgått og attestert av Deloitte AS. Dette øker trover-

digheten til rapporteringen og dataene, samt en bedre sikkerhet internt for at informasjon er innhentet, sammenstilt og kvalitetssikret på en

hensiktsmessig måte.

OM SCORECARD FOR BÆREKRAFT
Scorecard for bærekraft viser konsernets definerte mål innen bærekraft - de viktigste for Storebrand å rapportere til aksjemarkedet. De er

sentrale i rapporteringen til relevante indekser som Dow Jones Sustainability Index og FTSE4Good. Scorecard for bærekraft eies og følges opp av

konsernets leder for Bærekraft. Eierskapet til indikatorene er godt forankret internt. Leder for bærekraft og konserndirektørene for virksomhets-

områdene setter i fellesskap mål for Storebrands arbeid med bærekraft. Statusrapportering skjer kvartalsvis til konsernledelsen og årlig til styret.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 19

Aksjonærforhold

AKSJEKAPITAL, FORTRINNSRETTSEMISJON

gjennomsnittlig antall aksjer var omsetnings-

dighetene. Selskapet legger derfor vekt på

OG ANTALL AKSJER

hastigheten for aksjen 121,4 prosent.

at rutiner og retningslinjer tilfredsstiller

Storebrands aksje er notert på Oslo Børs og

KURSUTVIKLING

har tickerkode STB. Storebrand ASA hadde

de formelle krav myndighetene setter til

verdipapirhandel. I den anledning har

selskapet utarbeidet egne retningslinjer om

ved inngangen til 2014 en aksjekapital på 2

Storebrand hadde en totalavkastning

innsidehandel og egenhandel basert på de

249,5 millioner kroner. Selskapet har 449

(inklusiv utbytte) på -23 prosent gjennom

aktuelle lover og forskrifter. Selskapet har et

909 891 aksjer pålydende 5 kroner. Per

2014. I tilsvarende periode steg Oslo

eget kontrollapparat som påser at rutinene

31.12.2014 eide selskapet 2 410 792 egne

Børs’ OSEBX-indeks 5 prosent. mens den

etterleves.

aksjer tilsvarende 0,53 prosent av aksje-

europeiske forsikringsindeksen Beinsur har

beholdningen. Selskapet har ikke utstedt

hatt en avkastning på 9 prosent i tilsvarende

INVESTORKONTAKT

opsjoner som kan føre til utvanning av

periode.

eksisterende aksjonærer.

UTBYTTEPOLITIKK

AKSJONÆRER

Storebrand legger vekt på å ha utstrakt

og effektiv kommunikasjon med finans-

markedet. Kontinuerlig dialog med eiere,

Styret har satt som mål at Storebrand

investorer og analytikere i Norge og utlandet

Storebrand ASA er et av de største sel-

skal tilpasse seg endringer i europeiske

har høy prioritet. Konsernet har en egen

skapene notert på Oslo Børs målt i antall

solvensregelverk uten å hente ny egenka-

enhet for Investor Relations. Denne enheten

aksjonærer. Selskapet har aksjonærer fra

pital. Målsettingen er en Solvens II margin

har ansvaret for å etablere og koordinere

nær alle landets kommuner og fra 44 land.

på minst 130 prosent inkludert bruk av

kontakten mellom selskapet og eksterne for-

Målt i markedsverdi var Storebrand det 16.

overgangsregler. Det vil bli rapportert på

bindelser som børs, analytikere, aksjonærer

største selskapet på Oslo Børs ved utgangen

dette målet gjennom 2015. Styret fastholder

og andre investorer. Alle kvartalsrapporter,

av 2014.

målsettingen om at en utdelingsgrad i en

pressemeldinger og presentasjoner for de

AKSJEKJØPSORDNING FOR ANSATTE

av resultatet etter skatt, men før amortise-

nets nettsider: http://www.storebrand.no/ir.

normalsituasjon skal utgjøre over 35 prosent

enkelte kvartalsresultater finnes på konser-

Storebrand ASA har hvert år siden 1996 gitt

at utbytte skal tilpasses slik at konsernet er

GENERALFORSAMLING

ringskostnader. Utbyttepolicyen presiserer

ansatte tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet

sikret en riktig kapitalstruktur.

gjennom en aksjekjøpsordning. Formålet har

vært å knytte de ansatte nærmere til verdi-

GEVINSTBESKATNING

utviklingen i selskapet. I mars 2014 fikk hver

Storebrand har én aksjeklasse hvor hver

aksje gir én stemme. Ordinær generalfor-

samling holdes hvert år innen utgangen av

ansatt anledning til å kjøpe fra 211 til 1124

Fra 1.1.2006 ble det innført nye regler for

juni. Aksjeeiere som ønsker å delta i gene-

aksjer i Storebrand til en kurs på 35,58 kroner

beskatning av utbytte og gevinster på aksjer

ralforsamlingen må melde seg hos selskapet

per aksje. Om lag 14 prosent av de ansatte

for privatpersoner. Det nye regelsettet be-

senest kl. 16.00 på den tredje virkedagen før

deltok og tegnet til sammen 305 481 aksjer.

tegnes «aksjonærmodellen». Etter aksjonær-

generalforsamlingen. Aksjonærer som ikke

modellen er utbytte fratrukket skjermingsfra-

har meldt sin ankomst innen fristens utløp

UTENLANDSANDEL

drag skattepliktig med for tiden 27 prosent.

vil kunne delta i generalforsamlingen, men vil

Ved salg kommer ubenyttet skjermingsfra-

ikke ha stemmerett.

31.12.2014 utgjorde den totale utenlands-

drag til fradrag i gevinsten. Skjermingsfradra-

andelen 62,7 prosent i forhold til 53,7 pro-

get beregnes med utgangspunkt i aksjens

AKSJONÆRENES KONTAKT MED SELSKAPET

sent ved utgangen av 2013.

kostpris multiplisert med gjennomsnittlig

OMSETNING AV STOREBRAND-AKSJEN

er en tilnærmet risikofri rente. For 2014 er

seg til sin egen kontofører for aksjene når de

3-måneders rente på statskasseveksler, som

Aksjonærene skal i alminnelighet henvende

skjermingsrenten fastsatt til 0,9 prosent.

har spørsmål og melding om endringer, for

I 2014 ble det registrert en omsetning på 546

eksempel ved adresseendring.

millioner aksjer, en reduksjon på 4 prosent fra

INNSIDEHANDEL

2013. Omsetningen i kroner var 19 123 milli-

oner i 2014, opp fra 17 067 millioner i 2013.

Som en av landets ledende finansinstitusjo-

Målt i kroner var Storebrand i 2014 den 16.

ner er Storebrand avhengig av å ha et ryddig

mest omsatte aksjen på Oslo Børs. I forhold til

forhold til finansmarkedet og kontrollmyn-

20 Storebrand ASA Årsrapport 2014

KURSUTVIKLING

140
120
100
80
60
40
20
0

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Beinsur

OSEBX

STOREBRAND

(NOK mill.)

2014

2013

2012

Høyeste sluttkurs (NOK)

Laveste sluttkurs (NOK)

Sluttkurs ved 31.12. (NOK)

40,65

27,52

29,9

31,02

22,39

37,9

16,62

26,82

2011

54,5

25,2

31,1

2010

48,3

31,3

43,6

2009

40,8

12,15

39,56

Markedsverdi 31.12. (NOK mill.)

13 137

17 052

12 067

13 992

19 638

17 798

546 156 569 138 881 216 627 854 593 986 510 873

EIERANDEL PER LAND 2014

Norge 35 %
Storbritannia 20 %
U.S.A. 18 %
Finland 7 %
Sverige 4 %
Andre 16 %

2 185

2 286

3 511

2 481

2 357

2 035

EIERANDEL PER LAND 2013

Årlig omsetning (NOK mill.)

19 123

17 067

21 924

25 386

23 114

14 157

Omsetningshastighet (%)

121,4

126,5

195,9

449
910

4,61

449
910

4,41

449
910

2,25

140

449
910

1,51

132

449
910

3,3

114

449
910

2,08

Norge 50 %
Storbritannia 17 %
U.S.A. 9 %
Luxembourg 6 %
Finland 5 %
Andre 13 %

1,1

Årlig omsetning
(i 1000 aksjer)

Gjennomsnittlig daglig
omsetning (i 1000 aksjer)

Antall ordinære aksjer
31.12 (i 1000)

Resultat per
ordinære aksje (NOK)

Utbytte per
ordinære aksje (NOK)

Total avkastning (%)

-23

41,3

-14

-27

136

Historiske kurser er justert for å ta hensyn til splitten mellom aksje og tegningsretter som ble

gjennomført i 2007.

20 største aksjonærer per 31.12.14

Kontotype

Beholdning aksjer

Land

1 Folketrygdfondet

2 Franklin Templeton

3 Skagen Global

Ordinær

44 418 277

Ordinær

19 403 229

Ordinær

13 799 450

4 Prudential Assurance

Ordinær

13 797 949

Ilmarinen Mutual Pension

Ordinær

13 790 000

6 Clearstream Banking

Nominee

12 487 467

J.P. Morgan Chase Bank

Nominee

12 129 027

8 Skandinaviska Enskil

Nominee

9 759 108

J.P. Morgan Chase Bank

Nominee

8 555 926

10 Franklin Mutual Series

Ordinær

7 664 955

11 State Street Bank

Nominee

7 142 017

12 The Bank of New York

Nominee

7 065 389

13 Danske Invest Norske

14 Elo Mutual Pension Insurance

Ordinær

7 050 932

7 000 000

15 J.P. Morgan Chase Bank

Nominee

6 402 357

16 State Street Bank

Nominee

6 400 054

17 Varma Mutual Pension

Ordinær

5 352 895

18 J.P. Morgan Chase Bank

Nominee

5 300 000

19 DnB NOR Bank ASA

Ordinær

5 240 177

20 UBS AG

Nominee

4 931 999

9,87

4,31

3,06

2,77

2,69

2,16

1,90

1,70

1,58

1,57

1,56

1,55

1,42

1,18

1,17

1,16

1,09

NOR

LUX

NOR

GBR

FIN

LUX

USA

SWE

GBR

USA

DEU

NOR

FIN

GBR

USA

FIN

USA

NOR

CHE

Finansiell

kalender for 2015

11. februar

Resultat 4. kvartal 2014

15. april

16. april

29. april

Generalforsamling

Eks. utbyttedato

Resultat 1. kvartal 2015
Embedded Value 2015

15. juli

Resultat 2. kvartal 2015

28. oktober

Resultat 3. kvartal 2015

Februar 2016

Resultat 4. kvartal 2015

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 21

Årsberetning

HOVEDTREKK

Storebrand skal være best på sparing til pensjon. Konsernet tilbyr produkter innenfor livsforsikring, skadeforsikring, kapitalforvaltning og bank,

til privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter. Konsernet er delt inn i segmentene Sparing, Forsikring, Garantert pensjon og Øvrig.

Storebrands strategi er todelt. Konsernet skal skape lønnsom vekst innenfor segmentene Sparing og Forsikring ved å levere gode og bære-

kraftige pensjonsordninger til bedrifter med pensjonsavtale hos Storebrand, og produkter og tilleggsløsninger innenfor sparing, forsikring og

bank for ansatte i bedriftene.

Samtidig skal Storebrand håndtere den delen av virksomheten som består av pensjonssparing med rentegarantier innenfor segmentet

Garantert pensjon. Området er i langsiktig avgang. Bedrifter etterspør i mindre grad produkter med rentegaranti og produktene er kapital-

krevende for livsforsikringsselskaper i perioder med lavt rentenivå. For konsernet er førsteprioritet for området å sikre opptjening av pensjon

for våre kunder gjennom robuste systemer for risikotaging i virksomheten, samtidig som konsernet aktivt tilpasser seg til det nye europeiske

soliditetsregelverket Solvens II.

2014 har vært preget av sterk konkurranse i Storebrands markeder, et positivt aksjemarked, et krevende lavt rentenivå og viktige rammevil-

kårsavklaringer. Storebrands respons har vært å jobbe videre med å bli best på sparing til pensjon, i kombinasjon med ytterligere kapitaleffek-

tivisering og kostnadsreduksjoner.

Gjennom året har Storebrand opplevd fortsatt sterk vekst innenfor fondsbasert sparing, levert konkurransedyktig og bærekraftig avkastning

til kundene og økt midler til forvaltning til over 500 milliarder kroner. Konsernet har i tråd med planen, realisert kostnadsreduksjoner på 400

millioner kroner, offentliggjort konsernets Solvens II-posisjon og en prognose om at konsernet vil nå målet om å tilpasse seg Solvens II i 2016

uten å hente egenkapital.

VEKST INNENFOR SPARING OG FORSIKRING
Bedrifter, deres ansatte og tidligere ansatte er konsernets hovedmålgruppe. I bedriftsmarkedet har konsernet opprettholdt posisjonen som

markedsleder innenfor innskuddspensjon i Norge. en posisjon som ble ytterligere styrket da Storebrand i desember inngikk en intensjonsav-

tale med Statoil ASA. Dette er markedets største innskuddsavtale, hvor Storebrand skal levere innskuddspensjon til Statoils ansatte. I tillegg

til at nye kunder kommer til, har mange av våre eksisterende bedriftskunder valgt å benytte seg av muligheten som ble introdusert i 2014 til å

øke innskuddssatsene for de ansattes pensjonssparing.

I Sverige har SPP en sterk utfordrerrolle og har i løpet av 2014 tatt viktige steg i arbeidet med å synliggjøre arbeidet med bærekraft som det

som skiller SPP fra sine konkurrenter. Merkevaren SPP er styrket og salget av fondsbasert pensjonssparing til bedrifter øker.

Ønsket om forutsigbare kostnader og økt forventet pensjon til ansatte gjør at stadig flere norske bedrifter velger en overgang fra ytelses- til

innskuddspensjon. Det gjelder også Storebrand, og fra 1. januar 2015 har alle ansatte i Norge innskuddspensjon.

Norske myndigheter åpnet 1. september for at om lag én million nordmenn kan bytte sin fripolise med garanti mot en fripolise med inves-

teringsvalg. Allerede 15. oktober lanserte Storebrand dette for sine om lag 400 000 fripolisekunder. Storebrand er eneste selskap som tilbyr

dette til alle yrkesaktive fripolisekunder. Dette gir mange kunder mulighet til en forvaltning av pensjonsmidlene som kan gi dem en høyere

avkastning og dermed bedre pensjon. God rådgivning er viktig, og både i nettløsningene og på telefon er vi opptatt av å gi gode råd og anbe-

falinger tilpasset hver enkelt kunde. Storebrands konsernsjef, Odd Arild Grefstad, var den første kunden som byttet til fripolise med investe-

ringsvalg, og ved årsslutt hadde om lag 3500 kunder med i underkant av én milliard kroner gjort det samme.

HÅNDTERING AV GARANTERT PENSJON

I rute med oppreservering til langt liv
Storebrand rapporterte et behov for å styrke reservene med totalt 12,4 milliarder kroner med bakgrunn i Finanstilsynets beslutning i mars

2013 om innføring av nytt dødelighetsgrunnlag. Årsaken til oppreserveringsbehovet er at nordmenn forventes å leve lenger enn tidligere

antatt kombinert med at Storebrand har forsikringsforpliktelser med livsvarige utbetalinger. Dette setter krav til økte premier og høyere forsi-

kringstekniske avsetninger for å dekke fremtidige forpliktelser. Storebrand søkte i april 2014 Finanstilsynet om en opptrappingsplan på syv år

22 Storebrand ASA Årsrapport 2014

STOREBRAND ASA

SPARING

FORSIKRING

GARANTERT
PENSJON

ØVRIG

Figur: Storebrands forretningsområder er delt i segmentområdene sparing, forsikring,
garantert pensjon og øvrig.

for å dekke oppreserveringsbehovet som følger av innføring av det nye dødelighetsgrunnlaget. Storebrand skal være ferdig med oppreserve-

ringen innen utgangen av 2020.

Det forventes at minimum 20 prosent eller 2,5 milliarder av det samlede oppreserveringsbehovet dekkes av eier. En del av dette antas finansi-

ert gjennom bortfall av overskudd for fripoliser i oppreserveringsperioden med dagens overskuddsdelingsmodell (20 % til eier). Størrelsen på

eiers bidrag avhenger av lengde på opptrappingsplan, prinsipper for oppreservering, samt avkastnings- og risikooverskudd i opptrappingspe-

rioden, og pensjonsinnretningen sin andel av oppreserveringen kan således overstige 20 prosent av oppreserveringsbehovet.

Selskapet startet sin oppreservering allerede i regnskapet fra og med 2011. I 2012, 2013 og 2014 har Storebrand avsatt så mye som mulig av

finans- og risikooverskudd. Det må også forventes at det i oppreserveringsperioden vil bli avsatt alt tilgjengelig overskudd til oppreservering.

For 2014 avsettes det 2,3 milliarder. Både årets risikoresultat og risikoutjevningsfondet kan benyttes til oppreservering langt liv. For 2014

benyttes ikke risikoutjevningsfondet til å dekke oppreserveringen, men det avsettes 0,1 milliarder mindre til risikoutjevningsfondet som følge

av at årets risikoresultat benyttes til reservestyrking. Gjenstående oppreserveringsbehov innenfor kollektiv pensjon er estimert til å utgjøre 6,3

milliarder kroner eller om lag 4 prosent av premiereservene per 31.12.2014. Les mer om Storebrand Livsforsikrings reservestyrking i Note 3.

Større klarhet i regelverk
Regelverk som fastsettes av EU og norske myndigheter har stor betydning for Storebrand. I løpet av 2014 har det kommet ytterligere avklarin-

ger når det gjelder innføring av Solvens II, oppreservering til det nye dødelighetsgrunnlaget og regelverket for tjenestepensjon og uførepen-

sjon i Norge. Fra side 34 står endringene og konsekvensene for Storebrand beskrevet.

Ett konsern og ny felles merkevareplattform
I arbeidet med å bli best på sparing til pensjon lanserte konsernet i vår en ny merkevareplattform. Den forteller hva Storebrand er og hvordan

konsernet skiller seg fra konkurrentene. Pensjonskunnskap og bærekraftig sparing er sammen med å være på kundens side de tre viktigste

områdene Storebrand skal utmerke seg på. Pensjon er konsernets hovedaktivitet og Storebrand er verdensledende innenfor bærekraftige

investeringer.

FINANSIELLE MÅLSETTINGER

I en periode med lavt rentenivå og oppreservering for økt forventet levealder, forventes overskuddsdelingen innenfor kollektiv pensjon og

reduseres. Samtidig vris tyngden av forretningen fra garantert pensjon til fondsbasert sparing. Styret har satt som mål at Storebrand skal

tilpasse seg endringer i europeiske solvensregelverk uten å hente ny egenkapital. Målsettingen er en solvens II margin på 130 prosent inklu-

dert bruk av overgangsregler. Det vil bli rapportert på dette målet gjennom 2015. Styret fastholder målsettingen om at en utdelingsgrad i en

normalsituasjon skal utgjøre over 35 prosent av resultatet etter skatt, men før amortiseringskostnader. Utbyttepolicyen presiserer at utbytte

skal tilpasses slik at konsernet er sikret en riktig kapitalstruktur.

Storebrand har følgende finansielle mål:

(NOK mill.)

Egenkapitalavkastning

Dividende ratio (etter skatt)

Solvens I margin

Rating Storebrand Livsforsikring

Mål

Status 2014

>10 %

>35 %

10,8 %

>150 %

175 %

A-/Baa1

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 23

KONSERNETS RESULTATER 2014

Storebrand-konsernets årsregnskap avlegges etter International Financial Reporting Standards (IFRS). Storebrands virksomhet er delt inn i

segmentene Sparing, Forsikring, Garantert Pensjon og Øvrig.

KONSERNRESULTAT

(NOK mill.)

Fee- og administrasjonsinntekter

Risikoresultat liv og pensjon

Forsikringspremier f.er

Erstatningskostnader f.er

Driftskostnader

Finansresultat

Resultat før overskuddsdeling og utlånstap

Netto overskuddsdeling og utlånstap

Oppreservering langt liv

Konsernresultat før amortisering

Amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler

Konsernresultat før skatt

Skattekostnad

Solgt/avviklet virksomhet

Resultat etter skatt

2014

2013

4 272

4 253

480

3 115

-2 226

-2 617

363

3 387

-391

3 032

-431

2 601

-516

-1

3 034

1 940

-2 938

2 522

416

2 938

-739

2 199

-209

-4

2 085

1 987

Storebrand oppnådde et konsernresultat før amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler på 3 032 millioner kroner i 2014, mot 2

938 millioner kroner i 2013. Etter amortisering ble resultatet på 2 601 millioner kroner, mot 2 199 millioner kroner i 2013.

Fee- og administrasjonsinntekter øker med 0,5 % for året. Justert for virksomhet under avvikling er den årlige veksten 5 %. Underliggende er inn-

tektsutviklingen preget av økte inntekter fra produkter uten rentegaranti og en nedgang i inntekter i produkter med rentegaranti. Risikoresultat i liv

og pensjon er positivt påvirket av reserveoppløsninger i den svenske virksomheten i fjerde kvartal. Forsikringspremier har økt med 2,7 % i 2014.

Driftskostnadene er redusert med 571 millioner kroner som følge av omleggingen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon i den norske virk-
somheten. Underliggende er driftskostnader i 2014 er redusert med 2 prosent sammenlignet med året før1. Kostnadsprogrammet bidrar til
reduksjon i driftskostnadene for året og Storebrand har siden 2012 lykkes med å redusere driftskostnadene med 400 millioner kroner i tråd

med kommunisert målsetting.

Overskuddsdeling og utlånstap viser god underliggende resultatskapning. Det ble foretatt endringer i aktuarielle forutsetninger i den svenske

virksomheten mot slutten av året som påvirket resultat negativt. Oppreservering for økt levealder i den norske virksomheten belaster resul-

tatet direkte med 391 millioner kroner totalt i 2014, og indirekte gjennom tapt overskuddsdeling med 229 millioner kroner. For året er det

avsatt fra kundeavkastning 2282 millioner kroner til reservestyrking for økt levealder.

1) Justert for positive engangseffekter knyttet til pensjon i 2014 og pensjon og omstilling 2013. For mer informasjon om totaleffekten av endringen av pensjonsord-

ning se note 25. Ikke justert for disse effektene er kostnadsreduksjonen på 11 prosent. Kommentarer knyttet til utvikling i resultattall i beretningen er eksklusive de

ovennevnte effekter.

24 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Skattekostnaden for 2014 er 516 millioner kroner. Den effektive skattesatsen er påvirket av at konsernet driver virksomhet i land med ulik

skattesats fra Norge (27 prosent) og av skatteeffekter knyttet til tidligere år.

KONSERNRESULTAT ETTER VIRKSOMHETSOMRÅDE

(NOK mill.)

Sparig

Forsikring

Garantet Pensjon

Øvrig

Resultat før amortisering

2014

1 047

675

2013

670

774

1 074

1 376

236

119

3 032

2 938

Sparing er definert som et vekstområde i konsernet. Resultat for segmentet økte med 44 prosent i 20142. Resultatveksten er drevet av økte
midler til forvaltning og godt salg.

Forsikring viser god underliggende lønnsomhet og vekst innenfor skade – og helseforsikring. Resultatet er svakere enn året før grunnet store

reserveoppløsninger i den svenske virksomheten i 2013. Underliggende utvikler området seg tilfredsstillende.

Fee- og administrasjonsinntektene i Garantert Pensjon har gjennom 2014 hatt en utvikling i tråd med at en stor del av bestanden er moden

og i langsiktig avgang. Resultatbidraget fra segmentet er forventet å reduseres over tid.

VIRKSOMHETSOMRÅDENE

SPARING
Sparing består av produkter som omfatter sparing til pensjon uten rentegarantier. I området inngår innskuddspensjon i Norge og Sverige,

kapitalforvaltning og bankprodukter til privatkunder.

(NOK mill.)

Fee- og administrasjonsinntekter

Risikoresultat liv og pensjon

Driftskostnader

Finansresultat

Resultat før overskuddsdeling og utlånstap

Netto overskuddsdeling og utlånstap

Resultat før amortisering

2014

2013

2 148

1 888

-11

-1 151

-1 279

987

1 047

616

670

2) Justert for positive engangseffekter knyttet til pensjon i 2014 og pensjon 2013. Ikke justert for disse effektene er økningen på 56 prosent.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 25

Resultat
Resultatet i Sparing utgjør 1 047 millioner kroner i 2014, som er en økning på 44 prosent sammenlignet med 20133 Resultatforbedringen skyl-
des en kombinasjon av volum- og inntektsvekst i alle deler av virksomheten, gjennomsnittlig gode marginer i bank og god kostnadskontroll.

Totale fee- og administrasjonsinntekter har økt med 14 prosent fra 2013 til 2014, som er omtrent samme vekstnivå som året før. Korrigert for

engangseffekter knyttet til pensjonskostnader både i 2014 og 2013 er nominelt kostnadsnivå omtrent uendret siste år. Høyere distribusjons-

kostnader og økende volumrelaterte kostnader i tråd med veksten øker kostnadene, mens iverksatte tiltak for effektivisering og innsparinger
knyttet til konsernets kostnadsprogram har redusert kostnadsnivået4.

Innskuddspensjon fortsetter å vokse kraftig ved at stadig flere bedrifter velger å konvertere fra ytelsesbaserte ordninger til innskuddsordnin-

ger. Dette øker både antall medlemmer, løpende premieinnbetalinger og forvaltningsvolum i de innskuddsbaserte pensjonsordningene i både

Norge og Sverige. I tillegg bidrar positive aksjemarkeder og kronefall til vekst gjennom solid avkastning på premiereservene. Samlet vekst i

kundemidler for konsernets innskuddspensjonsprodukter er 23 prosent i 2014 sammenlignet med året før.

3) Justert for positive engangseffekter knyttet til pensjon i 2014 og pensjon 2013. Ikke justert for disse effektene er økningen på 56 prosent.

4) Konsernets overgang fra ytelses- til innskuddspensjon for egne ansatte gir en positiv engangseffekt på kostnadene på 187 millioner kroner i 2014 for segmentet.

AVKASTNING INNSKUDDSPENSJON STANDARD PORTEFØLJER I ITP

18 %

16 %

14 %

12 %

10 %

8 %

6 %

4 %

2 %

Ekstra Forsiktig
Pensjon

Forsiktig
Pensjon

Balansert
Pensjon

Offensiv
Pensjon

Ekstra Offensiv
Pensjon

2014

3 år

5 år

Storebrand Bank Personmarked er en direktebank som tilbyr et bredt spekter av banktjenester til personmarkedet. Sterke rentemarginer i

begynnelsen av året gir en gjennomsnittlig margin på 1,22 prosent totalt for 2014. Innskuddsporteføljen vokser med 1,1 milliard kroner, mens

utlånsporteføljen ligger stabilt på rundt 24 milliarder kroner. Denne består i hovedsak av boliglån med lav risiko. Tilbakeføring av tidligere

avsetninger gir tilbakeføring av utlånstap på 1,3 millioner kroner i 2014.

Kapitalforvaltningsvirksomheten tilbyr en full bredde av spare- og investeringsprodukter til institusjonelle eksterne og interne kunder i både

Norge og Sverige samt verdipapirfond til privatmarkedet. Av de aktiv forvaltede aksje- og kombinasjonsproduktene leverte 83 prosent bedre

avkastning enn sine referanseindekser. 79 prosent av rentefondene slo sine referanseindekser. Kundenes investeringsporteføljer oppnådde

en samlet meravkastning på nærmere 2,2 milliarder kroner i 2014. Forvaltningskapitalen har økt med 10 prosent i 2014 til 535 milliarder

kroner ved årets slutt. God volumvekst fra både eksterne og interne kunder gir 10 prosent inntektsvekst innenfor kapitalforvaltningsområdet

sammenlignet med 2013.

26 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Balanse og markedsutvikling
Premieinntektene utgjør 9,9 milliarder kroner i 2014, som er marginalt høyere enn i 2013. Netto flyttebalanse er betydelig lavere enn i 2013,

men fortsatt positiv med 77 millioner kroner. Mens flyttebalansen i Norge er betydelig bedret, trekker den svenske virksomheten ned som

følge av økt fraflytting samt mindre konvertering fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Samlede reserver innenfor ikke-garantert livsparing

har vokst med 23 prosent fra 2013.

I det norske markedet fortsetter Storebrands posisjon som markedsleder innenfor innskuddsordninger med om lag 30 prosent markedsan-

del. Premieveksten innenfor tjenestepensjon er 16 prosent i 2014. Veksten er primært drevet av økende bestand, lønnsreguleringer og økte

sparerater jf. økte maksimalsatser fra 2014. Det er sterk konkurranse i innskuddspensjonsmarkedet, og Storebrand forventer at dette vil ved-

vare som følge av den betydelige dynamikken i markedet. Ny tjenestepensjonslov som trådte i kraft 1. januar 2014 åpner for salg av såkalte

hybridprodukter. Etterspørsel i markedet gjør at Storebrand planlegger lansering av slike produkter i 2014.

I det svenske markedet er SPP tredje største aktør målt etter nysalg av fondsforsikring innen segmentet øvrig tjenestepensjon med en mar-

kedsandel på 14 prosent. Premieinntekter er 4 prosent lavere enn i 2013 som følge av økt fraflytting og lavere konvertering fra ytelsesordnin-

ger. Nysalget ligger omtrent på samme nivå med året før. SPP ble i 2013 valgt som en av flere leverandører i Sveriges største pensjonsplatt-

form (ITP-ordningen), og igangsatte aktiviteter har gitt positiv effekt. Øvrige salgskanaler viser netto noe lavere resultater i 2014.

MIDLER UNDER FORVALTNING (MILLIARDER) - STOREBRAND KAPITALFORVALTNING

550

500

450

400

350

300

250

200

150

100

217
25
30
20

142

227

30
28
26

144

229

142

407

48
24
30

414

25
31

487

25
23

442

25
29

306

309

331

369

351

36
21
29

266

535

30
22

393

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014 YTD

Verdipapirfond

Eksterne diskresjonære

Eiendom (konsernkunde)

Konsernkunder

Kapitalforvaltningsvirksomheten har økt midler til forvaltning med 47 milliarder kroner i 2014. Veksten skyldes i hovedsak godt nysalg, spesielt

i den svenske fondsvirksomheten, samt god avkastning på kundemidlene. Ved utgangen av året utgjorde forvaltningskapitalen 535 milliarder

kroner fordelt på verdipapirfond, fond-i-fond samt individuelle porteføljer for forsikringsselskaper, pensjonskasser, kommuner, institusjonelle

investorer og investeringsselskaper. For midler til forvaltning, se graf over.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 27

Nøkkeltall Sparing

United Linked reserver

Unit Linked premier

AuM Kapitalforvaltning

Bank Personmarked utlån

2014

2013

105 369

85 452

9 887

9 655

534 523

487 384

23 894

23 906

FORSIKRING
Forsikring har ansvaret for konsernets risikoprodukter i Norge og Sverige5. Enheten tilbyr helseforsikring i det norske og svenske bedrifts- og
privatmarkedet, skadeforsikrings- og personrisikoprodukter til det norske privatmarkedet samt personalforsikring og pensjonsrelaterte forsik-

ringer i det norske og svenske bedriftsmarkedet.

Resultat

(NOK mill.)

Forsikringspremier f.e.r.

Erstatningskostnader f.e.r.

Driftskostnader

Finanskostnader

Resultat før overskuddsdeling og utlånstap

Netto overskuddsdeling og utlånstap

Resultat før amortisering

2014

2013

3 115

3 034

-2 226

-1 940

-387

173

675

-463

143

774

675

774

Forsikringsresultatet ble 502 millioner kroner (631 millioner i 2013) for året med en samlet combined ratio på 84 prosent (79 prosent i 2013).

Forsikringspremiene økte med 2,7 prosent i 2014. Skadeprosenten er på et tilfredsstillende nivå, økningen fra året før skyldes oppløsning av
reserver i Sverige i 2013. Kostnadene er redusert med 2 prosent sammenlignet med året før6. Den underliggende lønnsomheten og effektivi-
teten er god og viser tilfredsstillende utvikling. Resultat før amortisering ble på 675 millioner kroner (774 millioner i 2013) for året.

Nøkkeltall Forsikring

Skadeprosent

Kostnadsprosent

Combined ratio

2014

71 %

13 %

84 %

2013

64 %

15 %

79 %

Det samlede risikoresultatet er stabilt med en skadeprosent på 71 prosent (64 prosent i 2013). Flere nye uføretilfeller gjennom året har med-

ført et svakt risikoresultat for livrisikoproduktene i Norge og Sverige. For skadeforsikringsbestanden er den underliggende risikoutviklingen

bedret og porteføljen viser gode resultater. Skadefrekvensen er lavere enn tidligere år mens snittskaden er stabil. Det samlede naturskadere-

sultatet utgjør -0,9 millioner kroner og oppveies av den gode underliggende risikoutviklingen.

Kostnadsprosenten utgjorte 13 prosent (15 prosent i 2013) for året. Som i fjor er kostnadene positivt påvirket av endringer i pensjonsordnin-

gen for Storebrandkonsernets egne ansatte. I år relaterer endringen seg til overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning og utgjør 120

millioner kroner mens i fjor, da pensjonsvedtektene ble endret, var effekten 55 millioner kroner. Justert for denne engangseffekten er kost-

nadsprosenten 16 prosent i 2014 (16 prosent i 2013). For å styrke konkurransekraften og øke kostnadseffektiviteten, jobbes det aktivt med å

øke automatisering, digitalisering og sourcing av tjenester samt utnyttelse av skalafordelene ved økt volum.

5) Helseforsikring er 50 prosent eid av Storebrand ASA og 50 prosent eid Munich Health.

6) Justert for positive engangseffekter knyttet til pensjon i 2014 og pensjon 2013. Ikke justert for disse er effektene reduksjonen 16 prosent.

28 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Investeringsporteføljen til Forsikring i Norge utgjør 5,7 milliarder kroner, som i hovedsak er plassert i rentepapirer med kort og mellomlang

durasjon. En del av Forsikringsreservene i dette området saminvesteres med kollektivporteføljen. Dette skyldes at den vesentlige andelen av

dekningene juridisk ligger i Storebrand Livsforsikring AS. Ved å være saminvestert med kollektivporteføljen vil finansavkastningen over tid ligge

i overkant av enn det man ville hatt i en kortsiktig renteportefølje. Finansresultatet for året som helhet er godt som følge av rentefall og gode

finansmarkeder.

Balanse og markedsutvikling
I fjerde kvartal signerte Storebrand en stor avtale med Akademikerne om å levere forsikringer til Akademikernes 11 av 13 foreninger. Avtalen

omfatter en medlemsmasse på ca. 110 000 personer, og avtalen sikrer Storebrand en solid posisjon i foreningsmarkedet. Kontrakten trådte i

kraft 1. januar 2015 og vil bidra positivt til fremtidig vekst.

Storebrand Forsikring tilbyr et bredt produktspekter innenfor personmarkedet i Norge og bedriftsmarkedet i både Norge og Sverige. Lønn-

somheten i markedet generelt vurderes fortsatt å være god, men konkurransen er økende. Dette ser vi spesielt innenfor personalforsikringer

hvor markedet er preget av mange aktører. Den samlede bestandspremien ved utgangen av 2014 utgjør 3,7 milliarder kroner, hvorav 1,4

milliarder kommer fra personmarkedet og 2,3 milliarder fra bedriftsmarkedet.

Innenfor personmarkedet har Storebrand en etablert posisjon når det gjelder personforsikringer og en utfordrerposisjon innenfor skade-

forsikring. Veksten innenfor personforsikringer er stabil og i tråd med den generelle markedsveksten. Salget av skadeforsikringer er fortsatt

økende og går hovedsakelig gjennom direktebaserte kanaler, hvilket bidrar til en kostnadseffektiv distribusjonsmodell.

Bedriftsmarkedet er generelt et modent marked. Unntaket er helseforsikring som fortsatt er et marked med sterk vekst. Målt i bestandspre-

mie er Storebrand en av markedslederne innenfor helseforsikring. For øvrige segmenter innenfor personalforsikring er Storebrand en av flere

større aktører. For risikodekningene tilknyttet innskuddspensjon i Norge er veksten drevet av konvertering fra ytelses- til innskuddsbasert

pensjon. Endrede rammebetingelser vil kunne medføre redusert premievolum i fremtiden. I Sverige har uføretrenden vært nedadgående over

lang tid hvilket har ført til reduserte premier generelt. Som en respons på dette og for å styrke konkurransekraften, ble uførepremien i SPP i

første kvartal redusert med 30 prosent.

GARANTERT PENSJON
Garantert pensjon består av produkter som omfatter langsiktig sparing til pensjon, hvor kundene har en garantert avkastning eller ytelse på

sparemidlene. I området inngår ytelsespensjon i Norge og Sverige, fripoliser, individuell kapital og pensjonsforsikring.

(NOK mill.)

Fee- og administrasjonsinntekter

Risikoresultat liv og pensjon

Driftskostnader

Finansresultat

Resultat før overskuddsdeling og utlånstap

Netto overskuddsdeling og utlånstap

Langt liv reservering

Resultat før amortisering

2014

2013

1 842

2 013

483

-921

-1 016

1 003

373

1 404

-391

1 074

1 376

Resultat
Resultatet for Garantert Pensjon utgjør 1 074 millioner kroner i 2014, som er en reduksjon på 302 millioner sammenlignet med 2013.

Fee- og administrasjonsinntektene har gjennom 2014 hatt en utvikling i tråd med at en stor del av bestanden er moden og i langsiktig avgang.

Inntektene var 1842 mill. i 2014 noe som representerer en reduksjon på 8,5 prosent sammenlignet med året før. Inntektsreduksjonen følger

blant annet av at offentlig sektors forsikrede løsninger er under avvikling i Norge. Det er til sammen flyttet ut ca. 21 milliarder kroner inklusiv

fraflyttinger som gjennomføres primo 2015. Det gjenstår etter dette 2,7 milliarder kroner i reserver i offentlig tjenestepensjonsforsikringer.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 29

Nytegning for garantert pensjon er for de fleste produkter stengt, men eksisterende kunders premieinnbetalinger og akkumulering av avkast-

ning medfører langsiktig avgang i reserver.

Risikoresultatet gir et betydelig resultatbidrag i 2014 og utgjør 483 millioner kroner. Resultatet preges av reserveoppløsninger i SPP (svensk

virksomhet) på til sammen 461 millioner kroner. Hoveddelen av dette oppstod mot slutten av året.

I den norske virksomheten er 98 millioner av risikoresultatet som normalt ville tilfalt risikoutjevningsfondet og eiers resultat, benyttet til langt

liv-reservering. I tillegg er det i 2014 gjennomført en reservestyrking knyttet til uførhet.

Resultatet fra netto overskuddsdeling er generert i den svenske virksomheten, og utgjorde 61 millioner kroner for 2014 sammenlignet med

373 millioner i 2013. I 2014 ble overskuddsdelingsresultatet negativt påvirket endrede dødelighetsforutsetninger og justerte anslag for

fremtidige kostander i bestanden. Dette medførte samlet sett en resultatreduksjon som følge av avsatt latent kapitaltilskudd på 253 millioner

kroner.

Finanstilsynet besluttet i mars 2013 at det skal innføres et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselska-

per og pensjonskasser med virkning fra 1. januar 2014. Dette setter krav til økte premier og høyere forsikringstekniske avsetninger for å dekke

fremtidige forpliktelser. I april 2014 ble endelige retningslinjer for opptrappingsplaner avklart. I den norske virksomheten prioriteres derfor

buffer- og reservebygging fremfor overskuddsdeling mellom kunder og eiere. I 2014 er 2 282 millioner kroner av overskudd fra finans- og

risikoresultater disponert til oppreservering for økt levealder.

Oppreservering for økt levealder i den norske virksomheten belaster resultatet direkte med 391 millioner kroner totalt i 2014, og indirekte

gjennom tapt overskuddsdeling med 229 millioner kroner. Inkludert i dette er oppreservering for økt levealder på 31 millioner kroner for

fripoliser som følge av konvertering til fripoliser med investeringsvalg. Tillegg kommer effekten fra risikoutjevningsfondet som omtalt over.

Balanse og markedsutvikling
Kundereserver for garantert pensjon utgjør ved utgangen av 2014 264 milliarder kroner som tilsvarer nivået ved inngangen til året. Fraflytting

fra garantert pensjon har vært 14,2 milliarder kroner i 2014 sammenlignet med 9,0 milliarder kroner året før. Fraflyttingen skjedde i hovedsak

i første kvartal og tredje kvartal i forbindelse med at Storebrand går ut av offentlig tjenestepensjonsforsikringer i Norge. Fra og med fjerde

kvartal 2014 ble kundene tilbudt å konvertere fra fripoliser til fripoliser med investeringsvalg og forsikringsreserver på 0,9 milliarder kroner ble

konvertert før årsskiftet. Premieinntektene for garantert pensjon var 9,9 milliarder kroner i 2014. Det representerer en nedgang på nesten 10

prosent sammenlignet med 2013. De fleste produktene er lukket for nysalg, og kundenes valg om overgang fra garanterte til ikke-garanterte

produkter er i tråd med konsernets strategi.

Premieinntekter (eksl. Flytting)

Ytelsespensjon (fee based)

Fripoliser

Tradisjonell individuell kapital og pensjon

Garanterte produkter SPP

Totalt

Nøkkeltall Garantert Pensjon

Garanterte reserver

Garanterte reserver i % av totale reserver

Fraflytting av garanterte reserver

Kundebuffere i % av kundeporteføljer i Storebrand

Kundebuffere i % av kudeporteføljer i SPP

30 Storebrand ASA Årsrapport 2014

2014

2013

7 337

8 189

101

287

2 127

9 852

306

2 320

10 903

2014

2013

264 290

264 125

71 %

14 201

6,6 %

75 %

9 658

4,8 %

11,7 %

15,1 %

ØVRIG RESULTAT

(NOK mill.)

Fee- og administrasjonsinntekter

Risikoresultat liv og pensjon

Driftskostnader

Finansresultat

Resultat før overskuddsdeling og utlånsbeløp

Netto overskuddsdeling og utlånsbeløp

Resulat før amortisering

2014

282

-158

190

322

-85

236

2013

353

-180

-46

129

-11

119

Resultatet for øvrig virksomhet ble 236 millioner i 2014, mot 119 millioner i 2013. Årsaken til oppgangen kan i hovedsak forklares i engangs-

effekten knyttet til endring av pensjonsavtalen for egne ansatte. Fee og administrasjonsinntektene svekkes på grunn av avvikling av nærings-

bank.

Driftskostnadene er i 2014 redusert med 14 prosent, justert for endringer i pensjonsordningen i 2014 og 2013, som følge av effekter fra

kostnadsprogrammet og nedbyggingen av næringsbanken.

Storebrand Livsforsikring konsern er finansiert gjennom en kombinasjon av egenkapital og ansvarlig lån. Andelen ansvarlig lån er på om lag

24 % og rentekostnadene utgjør i størrelsesorden netto 100 mill. kroner i kvartalet med dagens rentenivå. Finansresultatet inkluderer avkast-

ningen i selskapsporteføljene i Storebrand Livsforsikring og i SPP, samt finansresultatet i Storebrand ASA. Finansresultatet er svekket som

følge av lavere avkastning i selskapsporteføljene.

KAPITALFORHOLD OG RISIKO

KAPITALFORHOLD
Storebrand legger vekt på å tilpasse nivået på egenkapital og lån i konsernet fortløpende og planmessig. Nivået tilpasses den økonomiske

risikoen og kapitalkrav i virksomheten. Vekst og sammensetning av forretningsområder vil være en viktig drivkraft i behovet for kapital. Kapital-

styringen har som målsetting å sikre en effektiv kapitalstruktur og ivareta en hensiktsmessig balanse mellom interne mål og regulatoriske krav.

Konsernet har en målsetting om over tid å ha en solvensmargindekning etter Solvens II på minimum 130 prosent. Storebrand Livsforsikring

AS har videre en målsetting om en rating på A-nivå. Morselskapet i konsernet har en målsetting om en netto gjeldsgrad på null over tid. Sto-

rebrand ASA har kun én aksjeklasse. Alle aksjer har lik rett og aksjene er fritt omsettelige. Selskapet er ikke kjent med at det foreligger avtaler

mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer.

Solvensmarginen (solvens I) for Storebrand Livsforsikring konsern har falt fra 176 prosent til 175 prosent ved utgangen av året. Fallende ren-

ter og bortfall av ansvarlig lån på SEK 700 millioner har bidratt negativt. Et fall i rentenivået øker de svenske forsikringsforpliktelsene i solvens-

beregningen. De verdivurderingsprinsipper som legges til grunn i solvensberegninger på nasjonalt nivå blir benyttet i konsernberegningen.

Finansinspektionen i Sverige besluttet den 5. desember å trekke tillatelsen til å medregne et ansvarlig lån på MSEK 700 i solvenskapitalen.

Storebrand har anket denne beslutningen til Förvaltningsrätten i Sverige. Inntil endelig beslutning foreligger vil lånet ikke kunne medregnes

som ansvarlig kapital. Dersom Storebrand vinner frem vil solvensmarginen styrkes med ca 5 prosentpoeng. Solvensmarginen er positivt påvir-

ket av årets resultat og økte tilleggsavsetninger

Solvensregelverket Solvens II innføres i 2016. Gjennomførte tiltak som risikoreduksjon, oppreservering for økt levealder og endrede forsi-

kringstekniske forutsetninger gjennom 2014 gjør selskapet mer robust for fremtidig solvensregelverk. For 2014 er solvens II-margin estimert

til 148 prosent, inkludert nåværende tolkning av overgangsregler.

Liv Konsernets soliditetskapital, som består av egenkapital, ansvarlig lånekapital, samt kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, villkorad åter-

bäring og annen soliditetskapital i livvirksomheten, utgjorde NOK 64,7 milliarder kroner ved utgangen av året, mot NOK 54,1 milliarder kroner

ved forrige årsskifte. Foruten årets resultat på NOK 1,8 milliarder bidro økning i kursreguleringsfondet med NOK 2,0 milliarder, økte tilleggsav-

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 31

setninger med NOK 0,7 milliarder og økt oververdi i anleggsobligasjoner med NOK 8,2 milliarder. Villkorad återbäring er derimot redusert med

NOK 2,9 milliarder, hovedsakelig som følge av det fallende rentenivået i Sverige. For ytterligere informasjon se note 53 i regnskapet.

Storebrand Bank Konsern har ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 13,3 prosent, og en kapitaldekning på 15,0 prosent.

Bankkonsernet oppfyller dermed nye lovkrav til kapitaldekning inkludert krav til bufferkapital.

Storebrand-konsernets kapitaldekning var på 13 prosent, og kjernekapitaldekningen var på 10,3 prosent per 31. desember 2014.

Storebrand ASA hadde totale likvide eiendeler på 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2014 og har i tillegg en ubenyttet kredittfasilitet på

240 millioner euro. Trekkfasiliteten ble reforhandlet i desember 2014 og løper frem til desember 2019. Total rentebærende gjeld i Storebrand

ASA (holdingselskapet) var ved årsskiftet 3,1 milliarder kroner. Første låneforfall på obligasjonslånene er i 2016. I løpet av året har selskapet

innfridd obligasjonslån på til sammen 837 millioner kroner og tatt opp et nytt 5-årig obligasjonslån på 500 millioner kroner. Gjelden i Store-

brand ASA refinansieres normalt i god tid før forfall.

RATING
Storebrand Livsforsikring AS, Storebrand ASA, Storebrand Bank ASA og Storebrand Boligkreditt AS har samme rating fra Standard & Poor’s

som ved forrige årsskifte. I desember 2014 nedgraderte Moody’s Investor Service sin kredittrating fra A3 til Baa1 for Storebrand Livsforsikring

AS og fra Baa1 til Baa2 for Storebrand Bank. Storebrand ASA sin rating er avledet av Storebrand Livsforsikring sin rating og ble justert ned til

Ba1. Framtidsutsiktene til ratingen til Storebrand Livsforsikring og Storebrand ASA ble samtidig endret fra negativ til stabil mens Storebrand

Bank beholdt negative framtidsutsikter på kredittratingen. Moody’s begrunnet nedgraderingen av Storebrand Livsforsikring AS med lave ren-

ter kombinert med en kapitalkrevende fripoliseportefølje. Moody’s framtidsutsikter (”stabil”) reflekterer en forventning om at tiltak selskapet

har iverksatt over tid vil styrke den økonomiske kapitalen fra dagens nivå.

RISIKO
Storebrands virksomhet er å ta og håndtere ulike risikoer på en bevisst, kontrollert og ansvarsfull måte, både for kundenes og eiernes reg-

ning. Den overordnede målsetningen er at konsernet får tilstrekkelig betalt for å påta seg risikoen i forhold til definerte avkastningskrav.

For forsikrings- og pensjonsprodukter tar Storebrand betalt fra bedrifter og enkeltpersoner for å overta risikoen for at ulike forsikringstilfeller

inntreffer. For pensjonsprodukter er det nødvendig å ta finansmarkedsrisiko for å skape avkastning på innbetalte pensjonsmidler. Bankvirk-

somheten medfører risiko for tap på utlån. I alle deler av virksomheten oppstår operasjonell risiko fra feil som kan påføre kunder tap og/eller

Storebrand kostnader.

Risikohåndteringen handler om å se både de positive og negative sidene av risiko. Risikotakingen skal bidra til at Storebrand når sine strate-

giske og forretningsmessige mål, herunder at kunder får en konkurransedyktig avkastning på deres pensjonsprodukter.

Som konsesjonsbelagt virksomhet er Storebrand-konsernet og de enkelte selskapene underlagt tilsyn fra Finansdepartementet. Risikohåndte-

ringen skal tilfredsstille formelle krav som følger av lovgivning og annen regulering. Nivået på risikotakingen skal være innenfor regulatoriske

krav og andre behov fra f.eks. kunder, aksjonærer, långivere eller ratingselskaper. Uønskede hendelser skal begrenses. Kommende Solvens

II-regelverk utvider og formaliserer kravene til risikohåndtering.

Størstedelen av Storebrands risiko kommer fra forpliktelser knyttet til produktene. Konsernets virksomhet består av tre forretningsområder

med svært ulike resultat- og risikodrivere: Garantert Pensjon, Sparing og Forsikring.

SPARING
Forretningsområdet Sparing består av produkter uten rentegarantier for sparing til pensjon. I området inngår innskuddspensjon i Norge og

Sverige, tilleggspensjonsløsninger, kapitalforvaltning og bankprodukter til privatpersoner.

For ikke-garanterte pensjonsprodukter har kunden den finansielle markedsrisikoen. I Norge er utbetalingene tidsbegrenset, slik at Storebrand

ikke har risiko for økt levealder. I Sverige har en stor del av bestanden livsvarig utbetaling, men kunden kan velge tidsbegrenset utbetaling.

For Storebrand er risikoen for ikke-garantert pensjon i hovedsak knyttet til at fremtidige inntekter og kostnader endres. Det blir derfor en indi-

rekte markedsrisiko, fordi negativ investeringsavkastning vil redusere framtidige inntekter, uten tilsvarende reduksjon i kostnader. Inntektene

32 Storebrand ASA Årsrapport 2014

reduseres også dersom kunder velger å flytte eller dersom økt konkurranse fører til mer kostnadspress. Markedsrisiko og avgangsrisiko er

derfor de største risikoene for ikke-garantert pensjon. Det er også risiko knyttet til at kostnadene til Storebrand kan øke.

Kapitalforvaltningsvirksomheten tilbyr aktiv og passiv forvaltning og forvaltning av fond-i-fond strukturer for kunders regning og risiko. Opera-

sjonell risiko inkludert compliancerisiko vurderes som de største risikofaktorene.

For bankvirksomheten er kredittrisiko og likviditetsrisiko de vesentligste risikofaktorene. Tilnærmet hele utlånsporteføljen til privatpersoner er

sikret med pant i fast eiendom.

FORSIKRING
Forretningsområdet Forsikring har ansvaret for konsernets risikoprodukter. Storebrand har risiko knyttet til at det blir flere uføretilfeller enn

antatt og/eller at færre uføre blir arbeidsføre igjen (reaktivering). Omleggingen av uføredekning i folketrygden i Norge fra 1.1.2015, vil for

mange gi bedre dekning fra folketrygden ved nye uføretilfeller. Økt skatt for uføre vil imidlertid medføre at uføredekningen omtrent blir på

nivå med den gamle ordningen. I løpet av 2015 vil det innføres nye regler for uførepensjon i tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Disse

to momentene kan, alt annet like, redusere omfanget av uførhetsrisiko framover. Konsernet tilbyr også dekninger som gir utbetaling ved død,

men Storebrands risiko fra dette er begrenset.

Innenfor skadeforsikring er mesteparten av risikoen knyttet til utviklingen i priser og erstatningsutbetalinger fra bilforsikring og boligforsikring.

GARANTERT PENSJON
Forretningsområdet Garantert pensjon omfatter individuell innskuddsbasert (IF) og kollektiv ytelsesbasert pensjon (KF) i Sverige, og ytelsesba-

sert tjenestepensjon (YTP) inkludert fripoliser og tradisjonelle individuelle pensjonsprodukter i Norge. De største risikoene er finansmarkedsri-

siko og levetidsrisiko.

Det er felles for produktene at Storebrand garanterer for en minimum avkastning. Nivået på garantien varierer. I Sverige har nye premier i IF

0,5 prosent garanti, mens eksisterende reserve har opp til 5,2 prosent garanti. I Norge tas nye premier i 2014 inn med 2,5 prosent garanti,

mens eksisterende bestand i hovedsak har garantinivåer mellom 3 og 4 prosent. Fra 2015 har nye premier 2,0 prosent garanti. Over tid vil

nye premier bidra til at gjennomsnittlig garantinivå faller.

I Norge må avkastningen være over garanti hvert enkelt år, mens det i Sverige i større grad er tilstrekkelig å oppnå garantert avkastning som

et gjennomsnitt. I Norge er det innført ny levealderstariff for YTP og fripoliser fra 2014. For eksisterende avtaler er det søkt om en 7 års

opptrappingsplan, og kundeavkastning utover garanti kan bidra til oppreservering. I opptrappingsperioden gir det en risikoøkning som kan

sammenlignes med å øke garantirenten. Storebrands bidrag må være minimum 20 prosent av samlet oppreservering.

For å oppnå tilstrekkelig avkastning fra kundeporteføljene til å dekke garanti, oppreservering og oppskriving av pensjon, er det nødvendig å ta

investeringsrisiko (markedsrisiko), utover å investere i sikre rentepapirer. Det skjer i hovedsak ved å investere i aksjer, eiendom og kredittobli-

gasjoner. Det er mulig å redusere markedsrisikoen, men da reduseres sannsynligheten for å nå nødvendig avkastningsnivå. Investeringsstra-

tegien og risikostyringen skal balansere disse hensynene, inkludert effekten på avkastningskrav fra oppreserveringsbehovet. Det benyttes

også dynamisk risikostyring av aksjeandel.

Renterisiko er i en spesiell stilling fordi renteendringer også påvirker verdien av forsikringsforpliktelsen. Siden pensjonsutbetalingene kan

ligge svært langt frem i tid, har forsikringsforpliktelsen stor rentefølsomhet. Risikostyringen skal redusere risikoen fra dette ved å investere

med tilsvarende stor rentefølsomhet. I Sverige er styring av renterisiko basert på dette prinsippet, men primært rettet mot finansresultatet.

Rentekurven for finansregnskapet og solvensregnskapet er basert på ulike prinsipper.

I Norge vil økt rentefølsomhet fra investeringene gi økt risiko for at årets avkastning blir under garantinivåene. Risikostyringen skal derfor

balansere risikoen for at årets resultat blir negativt påvirket av en renteoppgang mot reinvesteringsrisikoen hvis renten faller under ga-

ranti i framtiden. Bokføring basert på amortisert kost av langsiktige obligasjoner er et viktig risikostyringsverktøy. Det er ikke mulig å lukke

renterisikoen i Norge. Det skyldes både produktregelverk med årlige garantier og at det ikke er tilstrekkelig tilgang på lange obligasjoner eller

rente-swap’er. Innføringen av Solvens II vil i større grad synliggjøre renterisikoen i solvensberegningen.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 33

Selv om fallende rente er positivt for investeringsavkastningen på kort sikt som følge av kursstigning på obligasjoner det negativt på lang sikt fordi

det reduserer sannsynligheten for å få en avkastning høyere enn garanti. Gjennom 2014 har lange renter falt mye, både i Norge og Sverige. I

Sverige har også de korte rentene falt vesentlig. Sentralbankene både i Norge og Sverige har signalisert at renten vil bli holdt lav gjennom 2015.

Det ekstraordinært sterke obligasjonsmarkedet i kombinasjon med gode aksjemarkeder har gitt svært god avkastning for de garanterte kun-

deporteføljene i 2014. I Norge har mesteparten av effekten av rentefallet kommet i form av kraftig økte oververdier i amortisert kost. Dette

reduserer risikoen for at Storebrands bidrag til oppreservering blir høyere enn forventet.

Rentefallet har økt risikoen for at avkastningen i framtidige år blir lavere enn rentegarantien. I Norge dempes effekten de nærmeste årene av at

en stor andel av aktiva er plassert i obligasjoner holdt til amortisert kost som vil nyte godt av papirer kjøpt inn på høyere rentenivåer enn dagens.

Endringer i tjenestepensjonsordninger i Norge vil over tid redusere risikoen for lave renter ettersom ytelsesbaserte ordninger erstattes av

innskuddspensjon eller hybridordninger uten garantert avkastning utover null prosent. Markedsendringen har mest effekt for nye innskudd,

mens eksisterende reserve vil videreføres som fripoliser.

Fripoliser har spesielt høy risiko i et lavrentescenario fordi det er svært begrensede muligheter til å endre pris eller vilkår. Fra september 2014 er

det åpnet for at kunder kan velge å konvertere fripolisen til fripolise med investeringsvalg (FMI). Storebrand tilbød produktet fra oktober 2014.

Det er en forutsetning at fripolisen er fullt oppreservert ved overgangen, og eventuell manglende oppreservering må dekkes av Storebrand.

Ved overgang til FMI går risikoen for finansmarkedsutviklingen over til kunden, men for mange kunder vil det gi høyere forventet avkastning og

dermed større pensjonsutbetalinger. For IF i Sverige har også kunden mulighet for å bytte til et produkt uten avkastningsgaranti.

Størstedelen av de garanterte pensjonsavtalene har livslang utbetaling. Det gir økte utbetalinger hvis levetiden øker mer enn forventet. Dynamiske

tariffer, som inkluderer en trend for økt livslengde, er viktigste risikostyringsverktøy. Dette er innført i Sverige og ble innført fra 2014 i Norge for YTP

og fripoliser. I desember 2014 blir det innført justerte dødelighetsforutsetninger i Sverige som medfører at avsetningene for økt levealder styrkes.

Over tid kan risikoen knyttet til langt liv reduseres ved å endre produktene. I Sverige har en stor del av bestanden livsvarig utbetaling med tilhø-

rende risiko for at livslengden øker, men kunden kan gjøre andre valg. For mange kunder kan et bytte til tidsbegrensede utbetalinger eller utbeta-

lingsbeskyttelse gi større nytte, samtidig som risikoen reduseres for Storebrand. I Norge forventes det at en del eksisterende bedriftskunder med

ytelsespensjon vil velge innskuddspensjon med tidsbegrenset utbetaling, og det vil redusere langt liv risiko knyttet til framtidige premier.

ØVRIG
Øvrig omfatter Storebrand ASA, samt selskapsporteføljene og mindre datterselskap i Storebrand Livsforsikring og SPP. I tillegg inngår utlån til

næringsvirksomhet i Storebrand Bank og virksomheten i BenCo.

Eiendeler i Storebrand ASA og selskapsporteføljene er investert med lav risiko, i hovedsak i korte rentebærende papirer med høy kredittver-

dighet.

Utlån til næringsvirksomhet skal avvikles og er under nedbygging. Utlånsvolum på egen balanse er redusert samtidig som den relative kredit-

trisikoen er økt noe som følge av at lån med høyest kredittkvalitet er syndikert til Storebrand Livsforsikring.

REGULATORISKE ENDRINGER

REGELVERK I ENDRING
Regelverk som fastsettes av myndighetene har stor betydning for Storebrand. I løpet av 2014 har det kommet ytterligere avklaringer når det

gjelder innføringen av Solvens II, oppreserveringen til det nye dødelighetsgrunnlaget K2013 og regelverket for tjenestepensjon i Norge.

EUROPEISK REGELVERK

Solvens II
Solvens II er et soliditetsregelverk som skal gjelde for alle forsikringsselskaper i EØS-området. Regelverket vil innføres fra 1. januar 2016.

34 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Den europeiske tilsynsmyndigheten EIOPA har gitt anbefalinger for å sikre fortsatt progresjon i forberedelser til Solvens II. Finanstilsynet har

bestemt at anbefalingene skal følges fra og med 1. januar 2014. Det innebærer at kravene i Solvens II til virksomhetsstyring og kontroll (pilar 2) vil

fases inn, inkludert krav til egenvurdering av risiko og soliditet (ORSA), og at deler av rapporteringskravene til tilsynsmyndighetene (pilar 3) innfø-

res for årsrapporteringen. Kapitalkravene (pilar 1) og rapporteringskrav til markedet vil ikke gjelde før formell Solvens II-innføring 1.1.2016.

Finanstilsynet kom høsten 2014 med sine anbefalinger om bruk av Omnibus II-direktivets permanente tiltak og overgangsregler for å lette

tilpasningen til Solvens II for produkter med lange garantier. Det anbefales der bruk av påslaget på rentekurven som brukes til å diskontere

forsikringsforpliktelsene (volatility adjustment) og overgangsperioden på inntil 16 år når det gjelder verdsetting av forsikringsforpliktelsene.

Denne overgangsregelen innebærer at en økning i forsikringsforpliktelsen som følge av Solvens II kan fases inn lineært over en periode på

inntil 16 år. Overgangsregelen skal lette overgangen til Solvens II for selskaper med langsiktige avkastningsgarantier, og vil ha betydelig positiv

effekt for fripoliser.

Den lovmessige gjennomføringen av Solvens II i Norge skjer gjennom den nye finansforetaksloven, som skal behandles av Stortinget i februar

2015. Finanstilsynet har utarbeidet et forslag til forskrifter som er på høring til 20. mars 2015.

NORSK REGELVERK

Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)
Finanstilsynet besluttet i mars 2013 at det skal innføres et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselska-

per og pensjonskasser med virkning fra 1. januar 2014. Dette setter krav til økte premier og høyere forsikringstekniske avsetninger for å dekke

fremtidige forpliktelser.

Finansdepartementet sendte den 27. mars 2014 et brev til Finanstilsynet, hvor det ble konkludert med at oppreservering ikke kan skje ”soli-

darisk”. Det vil si at det ikke tillates at overskudd på en kontrakt kan brukes til å styrke avsetningene på andre kontrakter. Selskapets bidrag på

minst 20 prosent skal tilføres på kontraktsnivå. Departementet åpnet samtidig for opptrappingsplaner med lenger varighet enn de fem årene

som ble lagt til grunn fra Finanstilsynet tidligere.

Finanstilsynet offentliggjorde 2. april 2014 endelige retningslinjer for selskapenes oppreservering til det nye dødelighetsgrunnlaget. Det ble

åpnet for opptrappingsplaner med inntil syv års varighet. Kundeoverskudd kan brukes til å dekke oppreserveringsbehovet. Det er avklart at

overskudd ikke kan brukes solidarisk. Overskudd på en bestemt kontrakt kan bare brukes til å dekke denne kontraktens oppreserverings-

behov. Minst 20 prosent av det samlede oppreserveringsbehovet bør dekkes av selskapet, med like bidrag hvert år. Selskapets bidrag skal

tilføres på kontraktsnivå.

Maksimal beregningsrente for livsforsikring
Finanstilsynet besluttet 26. juni å redusere maksimal beregningsrente for livsforsikring fra 2,5 prosent til 2 prosent. Endringen ble gjort gjel-

dende fra 1.1.2015, og innebærer at nye premier fra dette tidspunktet skal fastsettes på det nye rentegrunnlaget.

Ny tjenestepensjonslov og økte maksimalrammer for innskuddspensjon
Tjenestepensjonslovgivningen i Norge har gjennomgått en rekke endringer for å tilpasses folketrygdreformen. Fra 1. januar 2014 trådte lov

om tjenestepensjon i kraft. Den nye loven åpner for et innskuddsbasert hybridprodukt. Samtidig ble de maksimale innskuddssatsene for inn-

skuddspensjon økt til samme nivå som i lov om tjenestepensjon, dvs. 7 prosent av lønn opp til 12 G med mulighet for et tillegg på inntil 25,1

prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G for å kompensere for at folketrygden ikke gir opptjening på inntekt over 7,1 G.

Banklovkommisjonen har et mandat til å utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbasert kollektiv alder-

spensjon, tilpasset ny aldersopptjening i Folketrygden. Det er ventet at utredningen overleveres Finansdepartementet tidlig i 2015.

Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger
Finansdepartementet la 12. desember frem forslag til nye regler for uførepensjon i tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Det er ventet at

lovforslaget vil behandles av Stortinget våren 2015 og at det nye regelverket vil tre i kraft i løpet av 2015.

Det nye uføreproduktet vil gi rett til uførepensjon uavhengig av opptjening etter tjenestetid, i motsetning til dagens regelverk. Ved fratreden

og opphør vil retten til fripolise med uførepensjonsrettigheter bortfalle, med mindre dette er avtalt.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 35

Folketrygdens uføretrygd utgjør 66 prosent av inntekt opp til 6 G. Finansdepartementet foreslår at bedriftsbetalt uførepensjon i tillegg kan

utgjøre opptil 3 prosent av lønnsinntekt opp til 12 G, samt et tillegg på 0,25 G begrenset til 6 prosent av medlemmets lønnsgrunnlag. Det er,

som i folketrygden, lagt opp til avkortning dersom den uføre har arbeidsinntekt over 0,4 G. I tillegg legges det opp til at tidligere opptjente

rettigheter, både fra offentlig og privat sektor, skal samordnes med den nye uførepensjonen.

Partene utreder tjenestepensjon
Norsk Industri og Fellesforbundet ble i hovedoppgjøret 2014 enige om å utrede ulike spørsmål knyttet til arbeidstakeres innflytelse over

tjenestepensjonsordningene. Dette gjelder medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av midlene, hvordan pensjonsopptjening

ivaretas ved jobbskifte, konsekvenser for allerede etablerte ordninger og mulighet for ansattes egensparing på individuelt grunnlag. Virke og

Handel og kontor skal gjennomføre en tilsvarende utredning.

Fripoliser med investeringsvalg
Regelverket som åpner for at kunder kan konvertere garanterte fripoliser til investeringsvalg trådte i kraft 1. september 2014.

Myndighetene krever at fripoliser må være fullt oppreserverte til nytt dødelighetsgrunnlag før de kan omgjøres til fripoliser med investerings-

valg. Det er gitt regler om bruk av såkalt teknisk rente på inntil 3 prosent ved beregning av årlige utbetalinger fra fripoliser med investerings-

valg (gjelder også hybrider etter ny tjenestepensjonslov). Dette gir mer attraktive utbetalingsprofiler, med høyere utbetalinger de første årene,

sammenlignet med det opprinnelige forslaget. Det er fastsatt regler om informasjon og rådgivning. Finansnæringen har også utarbeidet en

bransjeavtale om rådgivning i forbindelse med konvertering til fripoliser med investeringsvalg.

Storebrand åpnet for konvertering av garanterte fripoliser til investeringsvalg fra 15. oktober, og er det eneste selskapet som tilbyr investe-

ringsvalg til alle yrkesaktive fripolisekunder.

Offentlig tjenestepensjon
De offentlige tjenestepensjonsordningene er ennå ikke tilpasset den nye folketrygdens prinsipper om alleårsopptjening og fleksibelt uttak av

pensjon med mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning av pensjonen. Levealdersjustering er innført, men arbeidstakere i

offentlig sektor født i 1958 og tidligere er gitt en individuell garanti om en samlet ytelse fra folketrygd og tjenestepensjon på minst 66 prosent

gitt full opptjening. Det er fortsatt uklart hva som skjer med pensjonen til arbeidstakere født i 1959 og senere.

I regjeringens politiske plattform heter det: ”Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor.

Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssys-

temene i privat og offentlig sektor.”

Det forventes at regjeringen vil starte en prosess knyttet til dette i løpet av 2015.

Finansforetaksloven
Finansdepartementet fremmet forslag til finansforetakslov 20. juni 2014. Det forventes av Stortinget vil behandle og vedta denne i løpet av

januar 2015. (Næringspolitikk avstemmer dette punktet når loven er vedtatt i Stortinget)

Lovforslaget medfører en omfattende strukturell omlegging av en stor del av norsk finanslovgivning. Forslaget innebærer også gjennomføring

av nye Solvens II i norsk rett. Andre materielle endringer foreslås i reglene om blant annet finansforetaks navnebruk, bankers plikt til håndte-

ring av kontanter, organiseringen av kundebehandling og håndtering av kundeinformasjon i finanskonsern. I tillegg oppheves gjeldende krav

om representantskap og kontrollkomité. Reglene om utkontraktering ble satt i kraft allerede 1. juli 2014.

SVENSK REGELVERK

Gransboutredningen
Svenske myndigheter har gjennom to utredninger vurdert om tjenestepensjon skal behandles etter EU-reglene IORP (tjenestepensjonsdirek-

tivet) eller Solvens II. Både Barr-utredningen fra 2012 og Gransbo-utredningen, overlevert 27. august, konkluderer med at svenske livselskap

kan velge å legge sin tjenestepensjonsvirksomhet under IORP og slik få samme kapitalkrav som pensjonskasser for denne delen av virksomhe-

ten. Utredningen foreslår å ta utgangspunkt i kapitalkravet i Solvens I, supplert med særskilte risikobaserte kapitalkrav.

36 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Det foreslås at reglene skal tre i kraft 1. januar 2016. Selskapene gis frist 1.1.2017 til å benytte seg av valgmuligheten. Forslaget har vært på

høring og det er forventet at et lovforslag vil foreligge i midten av januar 2015. (usikkert på om denne er klar før ”trykk” av regnskap, nærings-

politikk)

Forslag om provisjonsforbud
I Finansdepartementets utredning ”DS 2014:22 Stärkt konsumentskydd vid försäkringsförmedling” foreslås det blant annet å styrke forbruker-

beskyttelsen gjennom å regulere bruken av provisjoner. Finansinspeksjonen har i sin høringsuttalelse foreslått å forby visse typer provisjoner

og ber om at forskriftsbestemmelser delegeres til Finansinspeksjonen. Utredningen er nå koblet sammen med arbeidet med gjennomførin-

gen av MIFID II i svensk rett. Denne utredningen er ventet 31. januar 2015, med høring våren 2015.

BÆREKRAFT

Storebrandkonsernet har arbeidet systematisk og målrettet med bærekraft i nærmere 20 år. Bærekraft er både ett av Storebrands seks kun-

deløfter og ett av konsernets tre hovedbudskap. Dette illustrerer hvor høyt vi setter dette arbeidet. I løpet av 2014 har Storebrand ytterligere

styrket denne satsingen. Formålet er å sikre at våre bedrifts- og personkunder opplever at bærekraft er en differensierende faktor.

GRUNNPRINSIPPER
Storebrand har signert FNs prinsipper for ansvarsfull forretningsdrift, Global Compact. Disse prinsippene fungerer som et fundament for

våre retningslinjer innenfor bærekraft. Vi støtter FNs konvensjoner for menneskerettigheter, FNs miljøkonvensjoner, ILOs kjernekonvensjoner

og FNs konvensjon mot korrupsjon. Vi har også signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI) og FNs prinsipper for bærekraftig

forsikring (PSI).

En bærekraftig utvikling kjennetegnes ved at den tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige

generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Bærekraft for Storebrand handler både om forretningsmessig langsiktighet og trygghet

for kunden. Som leverandør av pensjonssparing er det helt sentralt at vi har evne til å tenke langsiktig og skape avkastning for kunden, uten at

det går på bekostning av den verden som kunden går av med pensjon i.

Globale trender som befolkningsvekst og ressursknapphet, vekst i framvoksende økonomier og etterspørsel etter bærekraftige produkter, vil

i økende grad påvirke næringslivet framover. Vi tror at de bedriftene som skaper forretningsmuligheter ved å løse globale og lokale samfunn-

sproblemer, vil bli framtidens vinnere.

BÆREKRAFTIG DRIFT
Konsernet stiller høye krav til de selskapene vi investerer i, og vi stiller de samme kravene til oss selv og våre leverandører. En forutsetning

for å kunne stille høye og relevante krav er kunnskap om hvilke bærekraftsområder er viktigst for Storebrand. I 2014 utførte Storebrand en

vesentlighetsanalyse der hensikten var å få et bilde av hvilke temaer som er materielle for Storebrand. Analysen avdekket vesentlighetene;

bransjemistro, klimaomstilling, korrupsjon og økonomisk kriminalitet samt overutnyttelse av naturressurser. Analysen vil påvirke Storebrands

bærekraftstrategi, prioriteringer og ressursbruk i årene som kommer. Indikatorer og mål i scorecard for bærekraft 2015-16 vil også ta ut-

gangspunkt i analysen.

Ved å stille tydelige krav om bærekraft i valg av leverandører, bidrar Storebrand til fler og mer bærekraftige produkter. Vi er medlemmer i

Svanens innkjøpsklubb. Selskaper som er utelukket på investeringssiden blir også automatisk diskvalifisert som leverandører til konsernet. I

anskaffelsesprosesser har Storebrand i 2014 hatt flere samtaler om bærekraft med aktuelle leverandører, der vi har uttrykt tydelige forvent-

ninger om forbedringspotensial.

Alle avdelinger har som oppdrag å minimere det miljømessige fotavtrykket ved å ha fokus på bruken av ressurser. De utslippene vi likevel

har, gjennom reiser og energibruk, kompenseres gjennom kjøp av verifiserte klimakvoter innenfor rammene av REDD og Verified Carbon

Standard. I 2014 inngikk Storebrand et samarbeid med Wildlife Works om kjøp av klimakvoter fra Kasigau Wildlife Corridor i Kenya, et truet

skogsområde av høy biologisk viktighet.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 37

Våre etiske regler er et viktig verktøy i hverdagen, og hvert år følges de opp med opplæring og målinger. Ledergrupper på alle nivå i konsernet

diskuterer etiske dilemmaer og går gjennom regelverket minst en gang i året. Hvor godt reglene etterleves, følges opp i en etikkindikator som

rapporteres og målsettes hvert år i konsernets målkort for bærekraft.

Konsernets regler vedrørende anti-korrupsjon, varsling og arbeid mot interne misligheter inngår i det etiske regelverket og gjelder alle ansatte

og konsulenter som arbeider for Storebrand. Det er etablert en varslingskanal som går direkte til en ekstern samarbeidspartner dersom

ansatte ønsker å varsle anonymt. Informasjon om varslingsrutinene er tilgjengelig for alle ansatte på konsernets intranett.

HR-avdelingen har ansvaret for at konsernets ansatte kjenner og er bevisst hva de etiske reglene betyr i medarbeidernes daglige arbeid.

Dette gjøres gjennom tiltak som e-læring, dilemmatrening, gruppearbeid samt spørsmål og svar-tjeneste på intranettet. HR-direktøren har det

overordnede ansvaret for det etiske regelverket.

Vi ønsker å være transparente og rapporterer hvert år til en rekke bærekraftsindekser, bl.a. Carbon Disclosure Project, Dow Jones Sustai-

nability Index (DJSI), Vigeo, Sustainalytics og FTSE4Good. I 2014 var Storebrand ett av 16 selskaper i verden som har fått plass på DJSI siden

oppstarten og i 15 år på rad. Vår bærekraftsrapportering følger retningslinjene fra Global Reporting Initiative – G4 guidelines.

På Corporate Knights Inc. sin liste over de 100 mest bærekraftige selskapene i verden, kommer Storebrand på 20. plass og er med dette

rangert som det mest bærekraftige selskapet i Norge.

Vårt hovedkontor i Oslo er miljøsertifisert via Miljøfyrtårnet, og SPPs nye hovedkontor i Stockholm ble i 2014 sertifisert til gullnivå på Svenska

Miljöbyggnad og til Excellent nivå på BREAAM. Alle produkter og materialvalg ble godkjent av Sundahus.

BÆREKRAFTIGE INVESTERINGER
Storebrand har betydelig påvirkningskraft gjennom sine investeringer i tusenvis av selskaper i alle sektorer og verdensdeler. Vi mener at

bærekraft handler om å investere i de selskapene som er posisjonert for de store mulighetene som ligger i overgangen til en grønn økonomi.

Vårt bærekraft-team analyserer kontinuerlig 2 400 selskaper og gir dem en bærekraftrating fra 0-100. Ratingen er tilgjengelig for forvalterne,

og brukes til å beregne bærekraftnivå for både interne og eksterne fond.

Som et ledd i å gjøre bærekraft nært og relevant for våre kunder, lanserte Storebrand i 2014 bærekraftmerking av fond på konsernets sven-

ske fondsplattform. Merkingen av fond er bygget på Storebrands egen bærekraft-rating av 2 400 selskaper, og skal gjøre det lettere for våre

kunder å ta bærekraftige fondsvalg. Dette lanseres også i Norge tidlig i 2015.

I 2014 ble minimumstandarden for bærekraftige investeringer omdøpt til Storebrandstandarden. Hensikten med navneendringen var å tyde-

liggjøre at dette er Storebrands egen standard og framheve at dette ikke er et lavt nivå, men faktisk markedets strengest minstekrav.

Storebrandstandarden gjelder alle Storebrands egenforvaltede midler. Kravene gjelder både aksjer og obligasjoner, i Norge og internasjonalt.

Standarden innebærer at vi utelukker enkelte selskaper som bryter med internasjonale normer og konvensjoner eller som er blant de 10

prosent dårligste selskapene i høyrisikoindustrier. I 2014 intensiverte vi arbeidet for å redusere vår eksponering mot selskaper som forårsaker

store klimaskader. Ved utgangen av 2014 var 49 selskaper utelukket på basis av klimakriterier.

Følgende områder er dekket av Storebrandstandarden:

• Menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter og folkerett

• Korrupsjon og økonomisk kriminalitet

• Alvorlig klima- og miljøskade

• Kontroversielle våpen: Landminer, klasevåpen og atomvåpen

• Tobakk

•

Vi utelukker også de selskapene som presterer dårligst på bærekraft og klimatiltak i høyrisikoindustrier.

• Pr. 31. desember 2014 er171 selskaper utelukket fra investeringer.

Aktivt eierskap utøves for å påvirke selskaper i bærekraftig retning og for å ta tak i utfordringer relatert til globale bærekraftstrender. Påvirk-

ning av selskaper i vår portefølje skjer både gjennom direkte kontakt og samarbeid med våre eksterne forvaltere og gjennom UNPRI.

38 Storebrand ASA Årsrapport 2014

SKATTEPOLICY
I 2014 utviklet Storebrand en policy på skatt og offentlige utgifter. Policyen tydeliggjør Storebrands holdninger til skattespørsmål og er inte-

grert som en del av konsernets etiske retningslinjer. Policyen er som følger:

”Storebrand skal følge skattelovgivningen i de landene konsernet har virksomhet. Ved eventuelle transaksjoner og disposisjoner der Store-

brand oppfatter at loven ikke gir tilstrekkelig klarhet, skal informasjon gis til skattemyndighetene. I enkelte situasjoner vil det søkes å avklare

forholdet i forkant gjennom dialog eller anmodning om bindende forhåndsuttalelse. I skatterapporteringen følges lokale reguleringer, samt

relevante veiledninger og standarder, inkludert IFRS.

Storebrand investerer globalt på vegne av sine kunder for å sikre en veldiversifisert portefølje, og er opptatt av at selskapene det investeres

i er bærekraftige. I dette ligger det også at det søkes å unngå å investere i selskaper som er involvert i korrupsjon og økonomisk kriminalitet,

herunder skatteunndragelse.”

BÆREKRAFT I FORSIKRING
Storebrand Forsikring er med på å skape et bærekraftig samfunn ved at kundene gis økonomisk trygghet når uhellet er ute. Storebrand

Forsikring arbeider med bærekraft langs to dimensjoner: Gjennom fordelaktig prising når kundene viser bærekraftig adferd og ved å utvikle

produkter og konsepter som skal forebygge skade, uførhet og helseproblemer. Storebrand følger med på om våre bedriftskunder driver sin

virksomhet ut fra samfunnsansvarlig forretningsdrift. For eksempel vil foretak som arbeider godt med helse, miljø og sikkerhet bli premiert i

form av lavere pris på personalforsikringer. På denne måten ønsker vi å stimulere til bærekraft i våre kunders virksomhet.

Storebrand ønsker spesielt å fokusere på forebygging av skade, uførhet og helseproblemer. Forsikringskonsepter som aktivt hjelper ansatte

som blir syke til å komme raskt tilbake i arbeid og dermed redusere risikoen for varig uførhet, er positivt for både individet, samfunnet og

forsikringsselskapet. Et viktig virkemiddel her er helseforsikring, hvor vi kan komme i dialog med den ansatte og iverksette et behandlingsløp

som bringer den ansatte raskt tilbake i arbeid.

Storebrand Forsikring skal styrke kundekommunikasjonen og synliggjøre det arbeidet som gjøres i dag, når det gjelder forebygging av skade

og i produktutviklingen. Vi vil vise kunden hvilke muligheter de har til å velge samfunnsansvarlige alternativer også innenfor forsikring. Dette vil

vi gjøre ved å vektlegge hva kunder kan gjøre selv, både av små og store tiltak, for å bidra til et bærekraftig samfunn. Vårt mål er å bidra til at

kundene våre har en mer bærekraftig adferd, både innenfor sosiale og økonomiske forhold og miljøet.

RAPPORTERING OG STYRINGSSYSTEMER
Konsernet har siden 1995 utgitt miljørapporter og siden 1999 bærekraftrapporter basert på den tredelte bunnlinjen (økonomi, sosialt ansvar

og miljø). Siden 2008 har bærekraftrapporteringen vært integrert i årsrapporten og revidert av en uavhengig part. Storebrand følger Global

Reporting Initiative (GRI G4 guidelines) sine retningslinjer for rapportering.

Scorecard for bærekraft er en samling av mål som speiler våre bærekraftsambisjoner overfor kunder, eiere, medarbeidere, leverandører og

samarbeidspartnere. Scorecard for bærekraft inneholder mål som styrer vårt arbeid innenfor miljø, samfunn og økonomi på to- og femårig

basis. Mål og utvikling av Scorecard for bærekraft er en del av vår årsrapport. Samtlige mål i Scorecard for bærekraft har en ansvarlig konsern-

direktør og progresjonen følges hvert kvartal opp i konsernledelsen. Scorecard for bærekraft fastsettes av Storebrand ASAs styre.

DIALOG MED OMVERDENEN
Vi påvirker samfunnet rundt oss og samfunnet påvirker oss. Bærekraftsarbeidet hviler på en tett dialog med sentrale samfunnsinteressenter.

Hvert år arrangerer vi en interessentdialog der vi svarer på spørsmål og får innspill på hva som forventes av oss og vårt bærekraftsarbeid. I

2014 handlet dialogen om bærekraft og forbrukeratferd.

Vi ønsker å være tilgjengelige og åpne for alle og har gjennom året truffet mange studenter fra videregående skole, bidratt til en rekke skole-

oppgaver ved både norske, svenske og internasjonale universitet samt bidratt i forskning. Vi er engasjerte i sentrale organisasjoner innenfor

bærekraft, slik som UNEP FI, Norsif, Swesif og det svenske investeringssamarbeidet ”Hållbart Värdeskapande”. I tillegg er Storebrand medlem

av Swedish Leadership for Sustainable Development (SLSD) sammen med over 20 av Sveriges største børsnoterte selskaper. Nettverket er

koordinert av SIDA og har som mål å utvikle spesifikke prosjekter og modeller for arbeid med bærekraftig utvikling.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 39

Den mest sentrale kanalen for dialog med omverden er sosiale medier. Både Twitter og Facebook er viktige kanaler for å få innspill fra rele-

vante miljøer, samt å være tilgjengelig for dialog og spørsmål.

STOREBRANDKONSERNETS RETNINGSLINJER FOR BÆREKRAFT
Bærekraft er integrert i Storebrands verdier, vår visjon, kjerneverdier og kundeløfter. I 2014 utvidet vi retningslinjene slik at de også omfatter

forsikringsvirksomheten. Arbeidet med bærekraft i forsikring har pågått over flere år og vi ønsker nå å synliggjøre denne delen av bære-

kraftsarbeidet. Følgende retningslinjer er fundamentet for vårt arbeid:

• Storebrands ambisjon er at vi gjennom våre produkter og tjenester skal bidra til å løse samfunnsproblemer og skape en

bærekraftig utvikling, lokalt og globalt.

• Storebrand skal forene lønnsom forretningsdrift med sosiale, etiske og miljømessige mål og aktiviteter.

• Storebrand stiller krav til bærekraft, samfunnsansvar, miljøarbeid og etikk internt i konsernet og hos alle samarbeidspartnere og

leverandører.

• Bærekraft skal gjennomsyre vår utvikling av nye finansielle produkter og tjenester og være fullt integrert i vår kapitalforvaltning.

• Storebrand har som mål å være ledende innenfor bærekraft i Norden og blant verdens fremste innenfor bærekraftige investeringer.

• Samtlige av Storebrandkonsernets egenforvaltede midler er underlagt Storebrandstandarden, en minstestandard for bærekraftige

investeringer som er fastsatt av konsernledelsen.

• Storebrand skal integrere bærekrafthensyn i vår forsikringsvirksomhet, innenfor produktutvikling, kundebehandling og markedsføring.

• Storebrand skal sikre kontinuerlig redusert miljøbelastning fra egen virksomhet.

• Storebrand skal arbeide aktivt for å hindre at samfunnsskadelige aktiviteter og kriminelle handlinger finner sted i tilknytning til egen

virksomhet.

• Storebrand skal ha en transparent styringsstruktur i henhold til nasjonale og internasjonale standarder for eierstyring og

virksomhetsledelse.

PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ

MANGFOLD
I likhet med samfunnet for øvrig har konsernet utviklet seg i retning av økt mangfold. Konsernet får i 2014 hele 83 poeng av 100 mulige i en

intern spørreundersøkelse om konsernets ambisjonsnivå og arbeid med mangfold. Dette er opp fra 81 året før. Konsernet jobber systematisk

med sammensetningen av ansatte for at denne skal gjenspeile samfunnet som helhet. Gjennomsnittsalderen i Storebrand er 40 år og ansien-

niteten 9 år. Storebrand har 2232 ansatte i konsernet ved årets utgang. Dette er 94 fler ansatte enn ved årets begynnelse.

Ved utgangen av året var 45 prosent av lederne i konsernet kvinner, og 52 prosent av de ansatte er kvinner. I SPP er 53 prosent av lederne

kvinner. Den positive utviklingen kommer som resultat av et systematisk arbeid med å identifisere framtidens lederkandidater og fremme en

jevn kjønnsfordeling. Det har vært jobbet målrettet med lederutvikling innenfor kommunikasjon og endringsledelse. Målet er å sikre fremtidig

kompetansebehov, employer branding og at finansbransjens beste ledere jobber i Storebrand. Faglig og administrativ kompetanse skal like-

stilles med hensyn til lønn og karrieremuligheter. Det skal være god balanse mellom kvinner og menn på alle nivåer i selskapet, og Storebrand

vil derfor tilstrebe å få flere kvinner i styrende organer, lederstillinger og spesialiststillinger. Dette skal ivaretas gjennom ulike utviklingspro-

gram og læringsløp. Det er ikke avdekket vesentlige forskjeller i lønn som kan tilskrives kjønnsforskjell. Forøvrig er dette noe selskapet vil følge

opp og foreta jevnlige målinger på.

I 2014 var 40 prosent av styremedlemmene i Storebrand ASA kvinner. I datterselskapenes styrer er andelen 41 prosent og i konsernledelsen

38 prosent, som er samme som året før.

Selskapet tilstreber likebehandling og like muligheter i alle interne og eksterne rekrutterings- og utviklingsprosesser. Hovedkontoret er et

universelt utformet bygg.

ÅRLIG MEDARBEIDERUNDERSØKELSE (MTI)
Tallene fra årets MTI-undersøkelse viser en positiv utvikling. MTI-scoren for arbeidsglede har gått opp fra 69 i 2013 til 71 i 2014. Arbeidsglede

måles ved å se scoren på tilfredshet og motivasjon samlet, og den påvirkes indirekte av syv hovedinnsatsområder. Dette anses som meget

40 Storebrand ASA Årsrapport 2014

positivt. Arbeidsgiverens omdømme blant de ansatte har økt med to poeng. På spørsmål om de ansatte synes det er verdifullt at Storebrand-

konsernet ønsker å være ledende innenfor bærekraft, er tendensen fortsatt positiv, med en økning fra 2014.

Ansattes tillit til nærmeste leder og vurdering av samarbeid i organisasjonen har økt gjennom året, fra et allerede høyt nivå.

SYKEFRAVÆR
Konsernets sykefravær har gjennom mange år vært stabilt eller gått noe ned. Denne trenden fortsetter. Samlet for konsernet ligger sykefra-

været i 2014 på 3,4 prosent, fordelt med 3,8 prosent i Norge, 3,3 prosent i SPP og 1,4 prosent i Storebrand Baltic. Storebrand Norge har vært

en inkluderende arbeidslivsbedrift siden 2002, og konsernets ledere har gjennom årene opparbeidet gode rutiner knyttet til oppfølging av

ansatte ved sykdom. Alle ledere med norske ansatte må ta obligatoriske HMS-kurs der oppfølging av sykdom er en del av læringsløpet.

Storebrands helseklinikker på hovedkontoret i Norge hadde over 2825 behandlinger i 2014 og har i tillegg gitt treningsveiledning og arbeids-

plassvurderinger til ansatte. Helsekontroller, helseklinikkene, samt helseforsikring for alle ansatte, bidrar positivt til det lave sykefraværet.

Ansatte på hovedkontoret i Norge kan trene i spinningrom, styrkerom og egen idrettshall i og utenfor arbeidstiden. 65 prosent av de ansatte i

Norge er medlemmer av Storebrand Sport. I Sverige er alle ansatte medlemmer av SPP Fritid. Alle medarbeidere der har tilgang til subsidierte

bidrag til trening og ”friskvård”. I likhet med hovedkontoret i Norge har de tilgang til treningslokaler med ulike aktiviteter og tilrettelagt trening.

Det har ikke vært meldt om personskader, materielle skader eller ulykker i Storebrand-konsernet i 2014.

ETIKK OG TILLIT
Storebrand lever av tillit. Vi skal ha orden i eget hus. Selskapet stiller krav om at konsernets medarbeidere skal ha en høy etisk standard.

Konsernet har et felles etisk regelverk, som er tilgjengelig på intranettet på tre språk. På intranettet finner ansatte varslingsrutiner, brosjyrer,

anonym postkasse, dilemmabank, spørsmål og svar-oversikter og presentasjoner. Alle ledere må årlig bekrefte skriftlig at de har diskutert

etikk og etiske dilemmaer, informasjonssikkerhet, økonomisk kriminalitet og HMS på avdelingsmøter.

Ansatte har tatt og tar selskapets e-læringskurs i etikk. Konsernet har obligatoriske etikk-kurs for ledere, inkludert hvitvasking og korrupsjon.

Det er gjennomført 16 slike kurs i 2014. Der øver ledere seg på dilemmaer hentet fra Storebrands hverdag. De sendes også ut til alle ansatte

små e-læringsmoduler i etikk.

Selskapets autoriserte finansielle rådgivere gjennomgår et spesielt tilpasset opplæringsprogram i etikk.

KOMPETANSE
Høy kompetanse er en av Storebrands viktigste suksessfaktorer, og danner basis for fornyet vekst. I Storebrand er kompetanse ensbetyden-

de med evnen hver enkelt ansatt har til å utføre og håndtere visse oppgaver og situasjoner. Denne evnen bygges opp av både kunnskap og

erfaring, ferdigheter, motivasjon og personlighet. Storebrands kjernekompetanse skal være pensjon, bærekraftig sparing og kundeorientering.

I Storebrand skal alle ansatte ha mulighet til å utvikle seg i takt med selskapets behov. Selskapet har i 2014 hatt fokus på at den største og

viktigste delen av kompetanseutviklingen skjer gjennom tilrettelegging for utvikling i det daglige arbeidet. Kompetanseutvikling skal skje ved

at ansatte får utfordrende arbeidsoppgaver i sin stilling, og at de får mulighet til å utvikle seg for nye krav og oppgaver. Det skal skapes større

bredde i ansattes yrkeskompetanse, som skal bidra til økt omstillingsevne for den enkelte og større omstillingsmuligheter for konsernet.

Konsernet tilbyr e-læringskurs og klasseromkurs innenfor ulike fagtemaer. I 2014 har 1300 ansatte gjennomført e-læringskurs og 1500 har

deltatt på klasseromkurs innenfor forsikringsfaglige emner.

Selskapets visjon, kundeløfter og kjerneverdier utgjør hjertet av selskapskulturen. Sammen bidrar disse til å underbygge kundeorientering for

både ledere og medarbeidere.

Storebrand Akademiet er konsernets satsning på skreddersydde lederutviklingsprogrammer. I 2014 ble det for mellomledere gjennomført

et program som vektla konsekvenser av konsernets strategiske mål og handlingsplaner for lederrollen. 20 ledere har i 2014 gjennomført

programmet som har pågått over ett år. En ny gruppe ledere har i løpet av høsten 2014 påbegynt samme program.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 41

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Ledelsen og styret i Storebrand vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse. Storebrand etablerte prinsipper for eierstyring

og selskapsledelse i 1998. Storebrand avlegger i samsvar med regnskapsloven § 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og sel-

skapsledelse (senest revidert 30. oktober 2014) en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse. For en nærmere

redegjørelse rundt Storebrands eierstyring og selskapsledelse, vises det til egen artikkel på side 46 i årsrapporten.

Styret gjennomførte en styreevaluering for 2014 der Storebrands administrasjon deltok. I 2014 ble det holdt elleve styremøter. Styrets ar-

beidsform reguleres i egen styreinstruks. Styret har opprettet to rådgivende underutvalg: kompensasjonsutvalget og revisjonsutvalget.

I løpet av 2014 har det skjedd følgende endringer i Storebrands styrings- og kontrollorganer:

Styret i Storebrand ASA: Jon Arnt Jacobsen og Kirsti Valborgland (ansattvalgt) er trådt ut av styret. Martin Skancke og Arne Fredrik Håstein

(ansattvalgt) er valgt inn som nye medlemmer.

Representantskapet: Arne Giske, Arild M. Olsen, Jostein Furnes (tidligere varamedlem), Caroline Burum Brekke (ansattvalgt) og Hanne Seim

Grave (ansattvalgt) er valgt inn som nye medlemmer. Joakim Gjersøe, Per Otto Dyb, Cathrine Kjenner Forsland (ansattvalgt) og Alina Jakubenai-

te (ansattvalgt) er valgt inn som nye varamedlemmer.

Helge Leiro Baastad, Tore Eugen Kvalheim, Karen Helene Ulltveit-Moe, Terje Andersen, Mats Gottschalk (varamedlem), Lars Tronsgaard (vara-

medlem), Tor Haugom (ansattvalgt), Per-Erik Hauge (ansattvalgt) og Joachim Ales (ansattvalgt) er trådt ut av representantskapet.

Kontrollkomiteen: Gjenvalg.

Valgkomiteen: Harald Espedal er valgt inn som nytt medlem. Helge Leiro Baastad trådte ut av valgkomiteen.

Styret takker de fratrådte medlemmene av styret, valgkomiteen og representantskapet for verdifull innsats for selskapet.

FREMTIDSUTSIKTER

RESULTATUTVIKLING
Storebrand har en strategi om å vokse innenfor ikke-garanterte produkter hvor resultatet er mindre påvirket av utviklingen i finansmarkedet.

I 2014 var premieinntektene fra ikke-garanterte produkter for første gang større enn premieinntektene fra garanterte produkter. Veksten

innenfor innskuddsordninger forventes å fortsette som følge av nye kunder, lønnsregulering og mulighet for økte sparerater i Norge.

Rentenivået har falt gjennom 2014 og 10 års swaprenter er på historisk lave nivåer i både Norge og Sverige. Rentenivået har fortsatt å falle i

januar som følge av en ekspansiv pengepolitikk i Europa. Storebrand har tilpasset seg rentefallet gjennom bygging av bufferkapital, risikore-

duksjoner på investeringssiden og endringer i produktene. Solvensnivået er styrket i perioden og viser at konsernet er robust for et lavt

rentenivå over en lengre periode. Nivået på den årlige rentegarantien vil reduseres over tid. På lang sikt er et vedvarende lavt rentenivå en

utfordring for forsikringsselskaper som skal dekke en årlig rentegaranti.

Konverteringer fra ytelsespensjon til innskuddspensjon medfører utstedelse av fripoliser som reduserer inntjeningen til konsernet. Avvikling

av virksomhet knyttet til ytelsespensjon til offentlig virksomhet og næringsbank gir også reduserte inntekter i en overgangsperiode.

Storebrands resultater vil i perioden fra 2014 til 2020 belastes med minimum 20 % av kostnaden knyttet til oppreservering for økt forventet

levealder. Det endelige beløpet vil blant annet avhenge av risikoresultater og avkastning i kundeporteføljene. Reservering for økt forventet

levealder er beskrevet nærmere innledningsvis og i note 3.

Storebrand er inne i en periode med store regulatoriske og markedsmessige endringer innenfor pensjonsområdet. Salget har vært godt og

kundene har fått god avkastning på pensjonsmidlene. Storebrand har gjennomført et kostnadsprogram som over de siste årene har redusert

konsernets årlige kostnader med NOK 400 mill. Kostnadsreduksjoner og tilpasninger i virksomheten har lagt et godt grunnlag for lønnsom

vekst fremover.

42 Storebrand ASA Årsrapport 2014

RISIKO
Storebrand er gjennom forretningsområdene eksponert for flere typer risiko. Utvikling i rentenivå og eiendoms- og aksjemarkedene vurderes

som de vesentligste risikofaktorer som kan påvirke konsernets resultat. Over tid er det viktig å kunne levere en avkastning som overgår

rentegarantien i produktene. Risikostyring er derfor høyt prioritert i styringen av konsernet. I tillegg er utvikling i uførhet og levealder sentrale

risikoer. Virksomhetens risiko er nærmere omtalt i eget kapittel tidligere i beretningen.

OFFISIELT REGNSKAP STOREBRAND ASA

I samsvar med norsk regnskapslovgivning bekrefter styret i Storebrand ASA at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift er til

stede. Styret er ikke kjent med at det har inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet

og konsernregnskap.

Storebrand ASA er holdingselskapet i Storebrand konsernet, og regnskapet er avlagt i henhold til regnskapslov, god regnskapsskikk og for-

skrift om årsregnskap for forsikringsselskaper.

Storebrand ASA oppnådde et resultat før skatt i 2014 på 351 millioner kroner, mot 377 millioner kroner i 2013. Konsernbidrag fra investe-

ringer i datterselskaper utgjorde 490 millioner kroner, mot 626 millioner kroner i 2013. Driftskostnadene i 2014 ble på 38 millioner, som er

lavere en normalt og skyldes en inntekt på 48 mill. kroner ved endring i pensjonsordningen.

RESULTAT STOREBRAND ASA

(NOK mill.)

Konsernbidrag og utbytte

Netto finansposter

Driftskostnader

Resultat før skatt

Skatt

Årsresultat

OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT

(NOK mill.)

Årsresultat

Andre resultatelementer som ikke senere kan reklassifiseres over resultatet

Endringer estimatavvik pensjoner

Sum andre resultatelementer

Totalresultat

2014

490

-102

-38

351

-77

273

2014

273

-93

-68

206

2013

626

-256

377

-96

281

2013

281

-317

-235

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 43

ANVENDELSE AV ÅRSRESULTAT
Årsresultatet for 2014 i Storebrand ASA utgjorde 273 millioner kroner sammenlignet med 281 millioner kroner i 2013.

Konsernet er i en situasjon med behov for styrking av reservene for økt forventet levealder og tilpasning til nytt europeisk solvensregelverk.

På denne bakgrunn har styret besluttet å foreslå for generalforsamlingen at det ikke betales utbytte og at årsresultatet for 2014 disponeres til

annen egenkapital.

(NOK mill.)

Årsresultat

Disponeringer

Overføring til/fra annen egenkapital

Sum disponeringer

Lysaker, 10. februar 2015

Styret i Storebrand ASA.

2014

273

2013

281

Birger Magnus
Styrets leder

Monica Caneman

Laila S. Dahlen

Gyrid Skalleberg Ingerø

Martin Skancke

Halvor Stenstadvold

Terje Vareberg

Arne Fredrik Håstein

Knut Dyre Haug

Heidi Storruste

Odd Arild Grefstad
Administerende direktør

44 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Eierstyring og selskapsledelse

God selskapsledelse og eierstyring
er viktig for at virksomheten skal
nå sine fastsatte mål, herunder
best mulig ressursutnyttelse og god
verdiskaping. Storebrand-konsernet
(”Storebrand”) arbeider kontinuerlig
med å forbedre både de overordne-
de beslutningsprosessene og den
daglige selskapsledelsen.

Prinsippene for eierstyring og sel-
skapsledelse i Storebrand er fastsatt
i samsvar med den norske anbefalin-
gen for eierstyring og selskapsledel-
se. Ledelsen og styret i Storebrand
vurderer årlig de fastsatte prinsippe-
ne for eierstyring og selskapsledelse,
samt etterlevelsen av disse. Store-
brand avlegger redegjørelsen i sam-
svar med regnskapslovens paragraf
3-3b og den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse.

tilgjengelig på konsernets nettsider.

minst 35 prosent av årsresultatet etter skatt,

men før amortiseringskostnader. Utbyttet

Hovedsatsningen innenfor arbeidet med bæ-

skal tilpasses slik at Storebrand er sikret en

rekraft er bærekraftige investeringer. Store-

riktig kapitalstruktur. Generalforsamlingen

brand har i snart 20 år arbeidet systematisk

fastsetter det årlige utbyttet, basert på for-

og målrettet med bærekraft. Dette arbeidet

slag fra konsernstyret. Gjennom endringer

er tydelig forankret i Storebrands visjon og

i allmennaksjeloven § 8-1annet ledd (i kraft

kjerneverdier. Storebrands retningslinjer

1. juli 2014) kan generalforsamlingen med

for bærekraft er basert på prinsippene i

alminnelig flertall gi styret fullmakt til å dele

FNs Global Compact og FNs prinsipper for

ut utbytte. Grunnlaget skal være årsregnska-

ansvarlige investeringer. Se egen artikkel i

pet som er godkjent av generalforsamlingen.

årsrapporten på side 14.

Fullmakten kan ikke gis for en lengre periode

enn frem til neste ordinære generalforsam-

Storebrandhar egne etiske regler. I tillegg

lingen. Videre skal fullmakten være forankret

er det etablertretningslinjer for blant annet

i vedtatt utbyttepolitikk. Generalforsamlingen

arrangementer, varsling og bekjempelse av

vil ikke bli bedt om å gi slik fullmakt i 2015.

korrupsjon. Ut fra gjennomført medarbeider-

Les mer om Storebrands utbyttepolitikk på

undersøkelse i 2014 gir de ansatte en score

side 20.

på 86 (skala 1-100) vedrørende betydningen

av de etiske retningslinjene i det daglige

Storebrand ASA ønsker å ha tilgjengelig

arbeid.

ulike verktøy i arbeidet med å opprettholde

en optimal kapitalstruktur for Storebrand.

2. VIRKSOMHET (INGEN AVVIK FRA ANBE-

På ordinær generalforsamling i 2014 fikk

REDEGJØRELSE ETTER NORSK ANBEFA-

LING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLE-

FALINGEN)
Storebrand ASA er morselskap i et finans-

konsernstyret fullmakt til å forhøye aksjeka-

pitalen gjennom nytegning av aksjer med en

DELSE

konsern. Selskapets vedtektsfestete formål

samlet verdi inntil NOK 224 954 945. Full-

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan

i samsvar med gjeldende lovverk. Store-

mot vederlag i nytegnede aksjer, eller ved for

de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp

brands hovedforretningsområder omfatter

øvrig å forhøye aksjekapitalen. Konsernstyret

av Storebrand.

sparing, forsikring og garantert pensjon.

kan i henhold til fullmakten beslutte å fravike

er å forvalte sine eierinteresser i Storebrand

makten kan benyttes til erverv av virksomhet

Vedtektene finnes i sin helhet på konsernets

aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG

nettside www.storebrand.no.

aksjer. Fullmakten kan benyttes ved én eller

SELSKAPSLEDELSE (INGEN AVVIK FRA

ANBEFALINGEN)
Styret i Storebrand ASA har besluttet at

Markedet oppdateres om Storebrands mål

neste ordinære generalforsamling.

og strategier gjennom kvartalsvise resultat-

flere emisjoner. Fullmakten gjelder frem til

Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps-

presentasjoner og i egne temapresentasjo-

Under samme generalforsamling fikk kon-

ledelse skal følges og omtaler etterlevelsen

ner, som ved kapitalmarkedsdag. Sistnevnte

sernstyret fullmakt til å kjøpe tilbake aksjer

av anbefalingen i styrets årsberetning på

ble gjennomført 26. november 2014. Les

for inntil NOK 224 954 945, likevel slik at

side 42. Storebrand etterlever anbefalingen

mer om selskapets mål og hovedstrategier

samlet beholdning av egne aksjer til enhver

uten vesentlige avvik. Det er redegjort for et

på side 23.

ikke vesentlig avvik i punkt 3 nedenfor.

tid ikke skal overstige 10 prosent av aksjeka-

pitalen. Tilbakekjøp av egne aksjer kan være

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE (AVVIK

et verktøy for tildeling av overskuddskapital

Storebrands verdigrunnlag er beskrevet

gjennom visjon og kjerneverdier. I kombi-

FRA ANBEFALINGEN)
Konsernstyret vurderer til enhver tid Store-

til aksjonærene i tillegg til utbytte. Videre

selger Storebrand ASA hvert år aksjer til

nasjon gir dette felles mål og retning for

brands behov for soliditet i lys av selskapets

ansatte fra egen beholdning i forbindelse

Storebrand. Visjonen forteller hva som er

mål, strategi og risikoprofil. Les mer om

med aksjekjøpsprogram og langtidsincenti-

virksomhetens mål og ambisjon. De tre

Storebrands kapitalforhold og soliditet på

vordninger for ansatte i Storebrand. Det er

kjerneverdiene kjennetegner hva Store-

side 31 i styrets årsberetning. Styret har

på denne bakgrunn hensiktsmessig at styret

brand som står for. Ytterligere omtale og

vedtatt en utbyttepolitikk som tilsier at

gis fullmakt til å kjøpe aksjer i markedet for

klargjøring av Storebrands verdigrunnlag er

utbytte til aksjonærene normalt vil utgjøre

å dekke nevnte og eventuelle andre behov.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 45

Fullmakten gjelder frem til neste ordinære

konflikt kan oppstå. Generelt er en ansatt

behandles på generalforsamlingen.

generalforsamling.

definert som inhabil dersom det foreligger

omstendigheter som kan føre til at vedkom-

På ordinær generalforsamling i 2011 ble

Det er for øvrig ingen bestemmelser i

mende av andre kan oppfattes å legge vekt

vedtektene endret ved at aksjonærene gis

Storebrand ASAs vedtekter som regulerer

på annet enn Storebrandss interesser.

adgang til å forhåndsstemme ved bruk av

tilbakekjøp eller utstedelse av aksjer.

elektronisk kommunikasjon, jf. allmennak-

Det er ikke gjennomført kapitalforhøyelser

sjeloven § 5-8b. Ordningen gir aksjonærer

Avvik fra anbefalingen: Styrefullmaktene til å foreta

i 2014, men det foreligger en fullmakt til å

mulighet til å avgi stemmer uten å være

kapitalforhøyelser og å kjøpe egne aksjer er ikke

foreta kapitalforhøyelser, jf. punkt 3 ovenfor.

representert på generalforsamlingen. Så

fullstendig begrenset til definerte formål. Det ble

Ved kapitalforhøyelser i tråd med denne full-

mange aksjonærer som mulig får dermed

ikke lagt til rette for at generalforsamlingen kunne

makten kan styret beslutte at aksjeeiernes

adgang til å utøve innflytelse på selskapet

stemme over hvert enkelt formål som fullmaktene

fortrinnsrett skal fravikes.

gjennom bruk av stemmeretten.

skal dekke.

For en fullstendig redegjørelse om aksjonær-

Alle aksjonærer kan delta på generalforsam-

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG

forhold, se side 20.

lingen. Det er også anledning til å stemme

med fullmakt. Det er lagt til rette for at

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

(INGEN AVVIK FRA ANBEFALINGEN)
Storebrand ASA har kun én aksjeklasse. Det

gjelder ingen spesielle eier- og stemmeretts-

5. FRI OMSETTELIGHET (INGEN AVVIK FRA

fullmaktsskjemaet knyttes til hver enkelt sak

ANBEFALINGEN)
Aksjene i Storebrand ASA er notert på Oslo

som behandles. Skjemaet søkes så langt

som mulig utformet slik at det også kan

begrensninger utover bestemmelsene om

Børs. Aksjene er fritt omsettelige, og ved-

stemmes over kandidater som skal velges.

eierkontroll i finansieringsvirksomhetsloven.

tektene har følgelig ingen begrensninger på

Avstemning på generalforsamlingen tillater

Gjennom sitt arbeid legger styret og ledelsen

omsetteligheten av aksjene. Alle aksjer gir lik

separat avstemning for hvert enkelt medlem

i Storebrand stor vekt på likebehandling av

rett, jf. punkt 4 ovenfor.

i de ulike organene. Det gis nærmere

aksjeeierne.

informasjon om forhåndsstemming, bruk av

6. GENERALFORSAMLING OG KONTROLL-

fullmakt og aksjeeiers rett til å få behandlet

Alminnelige habilitetsregler for styremed-

KOMITÉ (INGEN AVVIK FRA ANBEFALIN-

saker på generalforsamlingen både i innkal-

lemmer og ledende ansatte fremkommer av

GEN)

lingen og på Storebrand nettsider.

Storebrand ASAs styreinstruks, instruks for

datterselskapsstyrer, instruks for admi-

Generalforsamling
I henhold til vedtektene skal generalfor-

I henhold til vedtektene er representantska-

nistrerende direktør og konsernets etiske

samlingen i Storebrand ASA avholdes innen

pets leder møteleder for generalforsamlin-

regler. Styrets medlemmer skal melde fra til

utgangen av juni måned hvert år. I 2014

gen. På generalforsamlingen deltar styrets

selskapet dersom de direkte eller indirekte

ble generealforsamlingen holdt 9. april.

leder, minst en representant fra valgkomite-

har en vesentlig interesse i en avtale som

Alle aksjonærer med kjent adresse mottar

en og ekstern revisor. Fra administrasjonen

inngås av et selskap i Storebrand. Ved ikke

innkalling, som sendes minst 21 dager før

deltar konsernsjef, konsernledelsen og

uvesentlige transaksjoner skal styret sørge

generalforsamlingen. Frist for påmelding er

konsernjuridisk direktør. Generalforsam-

for at det foreligger verdivurdering fra uav-

tre virkedager før generalforsamlingen.

lingsprotokoller er tilgjengelig på konsernets

hengig tredjepart. Styreinstruksen viser til at

nettsider.

et styremedlem ikke må delta i behandlingen

På ordinær generalforsamling i 2010 ble

eller avgjørelsen av spørsmål som har slik

vedtektene endret slik at når dokumenter

Følgende beslutninger tas på generalforsam-

særlig betydning for egen del, eller for noen

som gjelder saker som skal behandles på

lingen:

nærstående, at medlemmet må anses for å

generalforsamlingen er gjort tilgjengelige

• Godkjenning av årsberetningen,

ha fremtredende personlig eller økonomisk

for aksjonærer på selskapets internettsi-

regnskapet og eventuelt utbytte som er

særinteresse i saken. Det påhviler det enkel-

der, gjelder ikke allmennaksjelovens eller

foreslått av styret

te styremedlem fortløpende å vurdere om

vedtektenes krav om at dokumentene skal

• Erklæring om fastsettelse av lønn og

det foreligger slike forhold. For Storebrands

sendes til aksjonærene. Dette gjelder også

annen godtgjørelse til ledende ansatte

ansatte og tillitsvalgte er transaksjoner med

dokumenter som etter allmennaksjeloven

• Valg av representanter for aksjonærene

nærstående regulert i Storebrands etiske

eller vedtektene skal inntas i eller vedleg-

til representantskapet, medlemmer til

regler. Ansatte skal på eget initiativ melde fra

ges innkallingen til generalforsamlingen.

valgkomiteen og kontrollkomiteen

til nærmeste overordnede straks vedkom-

En aksjonær kan likevel kreve å få tilsendt

• Godtgjørelse til representantskapet,

mende blir oppmerksom på at en habilitets-

dokumenter som gjelder saker som skal

valgkomiteen og kontrollkomiteen

46 Storebrand ASA Årsrapport 2014

• Valg av ekstern revisor og fastsettelse av

foreta nærmere vurderinger vedrørende

forslag til kandidater til selskapets represen-

revisors godtgjørelse

mulig avvikling av kontrollkomiteen som

tantskap, kontrollkomité, valgkomité og styre.

• Behandling av eventuelle saker som er

følge av lovendringen.

Tilsvarende oppfordring til aksjonærene er

satt opp på sakslisten i møteinnkallingen

inntatt på selskapets internettside.

7. VALGKOMITÉ (INGEN AVVIK FRA ANBE-

Generelt fattes beslutninger med alminnelig

flertall. Det kreves imidlertid spesielt flertall

FALINGEN)
Valgkomiteen i Storebrand er vedtektsbe-

Valgkomiteens oppgaver er å foreslå

kandidater og honorarer til representant-

ved visse beslutninger i henhold til norsk

stemt og består av fire medlemmer samt en

skapet, kontrollkomiteen og valgkomiteen,

lov, inkludert beslutninger om fravikelse av

observatør, valgt av de ansatte.

gjennom innstillinger til generalforsamlingen,

fortrinnsretter i forbindelse med eventuell

Valgkomiteens leder og de øvrige medlem-

og kandidat- og honorarforslag til styret,

aksjeemisjon, fusjon, fisjon, endring i ved-

mene velges av generalforsamlingen. Ved-

gjennom innstillinger til representantskapet.

tekter eller fullmakt til å øke eller redusere

tektene fastsetter at representantskapets

Valgkomiteen for Storebrand ASA er også

aksjekapitalen. For slike beslutninger kreves

leder skal være fast medlem av komiteen,

valgkomité for konsernselskapene Store-

det tilslutning fra minst to tredeler av både

dersom vedkommende ikke allerede er valgt

brand Livsforsikring AS, Storebrand Bank

de avgitte stemmene og aksjekapitalen som

av generalforsamlingen. I tillegg til de aksjo-

ASA og Storebrand Boligkreditt AS.

er representert på generalforsamlingen.

nærvalgte medlemmene deltar en repre-

Kontrollkomité
Enkelte selskaper i Storebrand er ved lov

sentant for de ansatte som fast medlem av

Godtgjørelsen til valgkomiteens medlemmer

komiteen ved drøftelser og innstilling til valg

er søkt tilpasset oppgavenes karakter og

av ordfører og varaordfører i representant-

tidsbruken i komitéarbeidet.

pålagt å ha kontrollkomité. Komiteen er valgt

skapet, til valg av styrets leder samt i andre

for Storebrand ASA, Storebrand Livsforsik-

sammenhenger hvor det er naturlig, etter

Valgkomiteen avholdt 16 møter i 2014. Komi-

ring AS, Storebrand Forsikring AS, Store-

innkalling fra komiteens leder (i sistnevnte

teen avga våren 2014 innstillinger til valg

brand Bank ASA og Storebrand Boligkreditt

tilfelle som observatør).

AS, og består av fem medlemmer og ett

av nye medlemmer til representantskapet,

kontrollkomiteen, valgkomiteen og styrene i

varamedlem, som alle velges av generalfor-

Valgkomiteen er uavhengig av styret og

de relevante konsernselskapene. Valgkomi-

samlingen. Varamedlemmet møter fast i kon-

administrasjonen, og er satt sammen med

teen påbegynte høsten 2014 arbeidet med

trollkomitémøtene. Komiteen har identisk

sikte på at brede aksjeeierinteresser blir

de valg av tillitsvalgte som skal gjennomføres

personsammensetning for Storebrand ASA

representert. To av komiteens medlemmer

i generalforsamlingen og representantskapet

og samtlige ovennevnte datter-/konsernsel-

er ikke medlemmer av representantskapet.

våren 2015.

skaper. Komiteen er uavhengig av selska-

Storebrand har ikke skriftlig nedfelte be-

penes respektive styre og administrasjon.

stemmelser om rotasjon for medlemmer av

8. REPRESENTANTSKAP OG STYRE, SAM-

Valgperioden er to år. Komiteen skal påse at

valgkomiteen, men det har de senere år vært

MENSETNING OG UAVHENGIGHET (INGEN

virksomheten i Storebrand drives på en hen-

naturlige utskiftninger i komiteen som følge

siktsmessig og betryggende måte, herunder

av endringer i aksjonærsammensetningen.

.. påse at konsernselskapene følger gjelden-

AVVIK FRA ANBEFALINGEN)
Representantskapet velger styrets medlem-

mer og fører tilsyn med styrets og konsern-

de lovbestemmelser, selskapenes vedtekter

Vedtektene fastsetter at valgkomiteen i sitt

sjefens forvaltning av selskapet. Represen-

og vedtak i besluttende organer. Den kan

arbeid skal følge instruks fastsatt av gene-

tantskapet i Storebrand er lovpålagt og

ta opp ethvert forhold innenfor Storebrand

ralforsamlingen. Valgkomiteens instruks ble

har 18 medlemmer, hvorav 12 velges av

og kreve innsyn i alle saksdokumenter og

senest revidert i ordinær generalforsamling

generalforsamlingen og seks av de ansatte i

annen foreliggende informasjon. Komiteen

2010. I henhold til instruksen skal valgko-

konsernet. Medlemmene velges for to år om

kan kreve nødvendige opplysninger fra alle

miteen fokusere på blant annet følgende

gangen slik at halvparten er på valg hvert år.

ansatte og fra medlemmer av de styrende

forhold ved sine innstillinger av kandidater

Etter lovgivningen skal medlemmene som

organer. Komiteen hadde ni møter i 2014

til selskapets styrende og kontrollerende

velges av generalforsamlingen til sammen

og avgir halvårlige meldinger til represen-

organer: kompetanse, erfaring, kapasitet,

avspeile selskapets interessegrupper, kun-

tantskapet om komiteens arbeid, siste gang i

kjønnsfordeling, uavhengighet og hensynet

destruktur og samfunnsfunksjon. Selskapets

september 2014.

til aksjonærfellesskapets interesser. Nærme-

aksjeeiere er gitt en bred representasjon

Det forventes en lovendring i løpet av 2015,

på konsernets internettsider. Valgkomiteen

hvoretter krav om å ha kontrollkomité

tilskriver årlig selskapets 15 største aksjonæ-

Representantskapet skal blant annet avgi

bortfaller og gjøres valgfritt. Storebrand skal

rer med oppfordring om å fremkomme med

uttalelse til generalforsamlingen om styrets

re informasjon om medlemmene er lagt ut

gjennom de valg som er foretatt.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 47

forslag til årsoppgjør, velge de mellom fem

9. STYRETS ARBEID (INGEN AVVIK FRA

valg og et revisjonsutvalg. Begge utvalgene

og syv aksjonærvalgte medlemmer til styret

ANBEFALINGEN)

består av tre styremedlemmer, hvorav to er

(inkludert styrets leder), fastsette styrets

godtgjørelse, gi instruks om kontrollkomi-

Styrets oppgaver
Styret møtes minimum elleve ganger årlig. I

aksjonærvalgte og én ansattvalgt. Sammen-

setningen er med på å sikre en grundig og

teens virksomhet og behandle innberet-

2014 ble det holdt 11 styremøter, hvorav et

uavhengig behandling av saker som gjelder

ninger fra kontrollkomiteen. Representant-

møte ble gjennomført hos datterselskapet

internkontroll, finansiell rapportering og

skapet kan vedta anbefalinger til styret i en

SPP i Stockholm. . På styrets årlige strategi-

godtgjørelse til ledende ansatte. Utvalgene

hvilken som helst sak.

samling diskuteres Storebrands fremtidige

er forberedende og rådgivende arbeidsut-

strategi som deretter legger føringer for

valg og bistår styret i forberedelsen av saker,

Vedtektene fastsetter at mellom fem og syv

administrasjonens utarbeidelse av planer og

men beslutninger fattes kun av et samlet

styremedlemmer velges av representant-

budsjetter i forbindelse med årlig finansiell

styre. Begge utvalgene kan på eget initiativ

skapet etter innstilling fra valgkomiteen. To

plan som styret godkjenner. Styret skal holde

gjennomføre møter og behandle saker uten

medlemmer, eller tre medlemmer dersom

seg orientert om Storebrands økonomis-

deltakelse fra administrasjonen.

representantskapet velger seks eller syv

ke stilling og utvikling, og skal bidra til at

medlemmer, velges av og blant de ansatte.

selskapets verdiskapning og lønnsomhet

Kompensasjonsutvalget bistår styret i

Styrets medlemmer velges for ett år om

blir best mulig ivaretatt på vegne av eierne.

alle saker som gjelder vederlag for admi-

gangen. Daglig ledelse er ikke representert i

Styret skal videre påse at virksomheten er

nistrerende direktør. Utvalget skal holde

styret. Etter suppleringsvalg til styret i sep-

gjenstand for betryggende kontroll og at

seg orientert om vederlagsordninger for

tember 2014 besto styret av ti medlemmer

Storebrands kapitalsituasjon er forsvarlig

ledende ansatte i Storebrand og foreslå

(seks menn og fire kvinner).

ut fra omfanget av og risikoen ved virksom-

retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse

heten. Oppmøtefrekvens for de enkelte

til ledende ansatte og styrets erklæring om

Ingen av styremedlemmene som er valgt av

styremedlemmene er angitt i oversikten over

lederlønnsfastsettelse som fremlegges årlig

representantskapet har ansettelses- eller

styrings- og kontrollorgan på side 56. Styrets

for generalforsamlingen. I tillegg ivaretar

oppdragstakerforhold til Storebrand, utover

arbeidsform reguleres av egen styreinstruks

utvalget de temaene godtgjørelsesforskriften

sine verv som styremedlemmer. De enkelte

som gjennomgås årlig. For å sikre gode og

krever. Kompensasjonsutvalget har holdt

styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i

veloverveide beslutninger legges det vekt

fem møter i 2014.

årsrapporten på side 54 og på konsernets

på at styremøtene skal være godt forberedt

nettsider. Styresammensetningen tilfreds-

og at alle skal kunne delta i beslutningspro-

Revisjonsutvalget bistår styret ved å

stiller kravene til uavhengighet som følger av

sessene. Styret fastsetter årlige møte- og

gjennomgå, vurdere og eventuelt foreslå

anbefalingen. Det er få tilfeller av inhabilitet

temaplaner for sitt arbeid. Agenda for på-

tiltak i forhold til kontrollmiljø, finansiell og

under behandling av saker i styret. Styrets

følgende styremøte fremlegges normalt for

operasjonell rapportering, risikostyring/-kon-

vurdering av de enkelte styremedlemmers

styret, basert på temaplan for hele året og

troll og ekstern og intern revisjon. Revisjons-

uavhengighet er anmerket i oversikten over

en liste over oppfølgingssaker. Endelig agen-

utvalget har holdt syv møter i 2014. Ekstern

styrings- og kontrollorgan på side 56. Over-

da fastsettes i samråd med styrets leder. Det

og intern revisor deltar på møtene. Flertallet

sikt over hvor mange aksjer i StorebrandASA

settes av tid i hvert styremøte til å evaluere

av medlemmene i utvalget er uavhengig av

som var eid av medlemmene av styrende

møtet uten administrasjonen til stede. Styret

virksomheten. Styret har vurdert det som

organer per 31. desember 2014 følger av

har i sitt arbeid anledning til å engasjere

hensiktsmessig å ha ett revisjonsutvalg for

noter til regnskapene for Storebrand ASA

eksterne rådgivere i den utstrekning det

hele Storebrand.

(Opplysninger om nærstående parter) på

har behov for det. Styret har også fastsatt

side 154.

instruks for konsernsjefen.

Storebrand har søkt om dispensasjon fra

kravet om å etablere risikoutvalg.

Det forventes en lovendring i løpet av

Styret gjennomfører årlig en evaluering

2015, hvoretter krav om å ha represen-

av sitt arbeid og sin arbeidsform som gir

10. RISIKOSTYRING OG INTERN KON-

tantskap bortfaller og gjøres valgfritt i form

grunnlag for endringer og tiltak. Resultatene

TROLL (INGEN AVVIK FRA ANBEFALINGEN)

av å etablere en såkalt foretaksforsamling.

fra styreevalueringen gjøres tilgjengelige for

Storebrand skal foreta nærmere vurderinger

valgkomiteen, som benytter evalueringen i

vedrørende mulig avvikling av representant-

sitt arbeid.

skapet, og eventuell påfølgende etablering

av foretaksforsamling.

Styreutvalg
Styret har etablert et kompensasjonsut-

Overordnet styring og kontroll
Styret i Storebrand ASA har fastsatt overord-

nede prinsipper og retningslinjer for styring

og kontroll. Prinsippene omhandler styrets

ansvar for fastsettelse av Storebrands risi-

koprofil, godkjennelse av organiseringen av

48 Storebrand ASA Årsrapport 2014

virksomheten, tildeling av ansvarsområder

det drives konsesjonsbelagt virksomhet,

til enhetens evne til å nå mål og gjennom-

og myndighet, krav til rapporteringslinjer og

herunder fra Finanstilsynet i Norge, i tillegg

føre planer. Prosessen dekker både risikoer

informasjon og krav til risikostyring og intern-

til kontroll fra selskapenes egne kontrollor-

for tap og sviktende lønnsomhet knyttet til

kontroll. Styrets og administrerende direk-

ganer og ekstern revisor.

tørs ansvarsområder defineres i henholdsvis

konjunktursvingninger, endringer i ram-

mebetingelser, endret kundeatferd mv og

styreinstruks og instruks til administrerende

Risikostyring og internkontroll

risikoer for tap som følge av utilstrekkelige

direktør.

Vurdering og håndtering av risiko er

eller sviktende interne prosesser, systemer,

integrert i Storebrands virksomhetsstyring.

menneskelige feil, eller eksterne hendelser.

Styret i Storebrand ASA har fastsatt instruks

Styringssystemet skal sikre at det er en

for Storebrands datterselskaper som skal

sammenheng mellom mål og handlinger på

Ansvaret for Storebrands kontrollfunksjoner

sikre at datterselskapene fastsetter og etter-

alle nivåer i Storebrand og det overordnete

for risikostyring og internkontroll er samlet

lever Storebrands prinsipper og retningslin-

prinsippet om å skape verdier for Store-

i CRO-funksjonen, ledet av Group Chief Risk

jer for styring og kontroll.

brands aksjonærer. Systemet er bygget opp

Officer. CRO rapporterer direkte til konsern-

med utgangspunkt i balansert målstyring

sjefen. CRO funksjonen har som oppgave å

Storebrands retningslinjer for bærekraft

som reflekterer både kortsiktig og langsiktig

støtte styret og konsernledelsen i fastsettel-

oppsummerer hvordan arbeidet er en

verdiskapning i Storebrand.

sen av risikostrategi og å operasjonalisere

integrert del av Storebrands styrings- og

rammesetting og risikoovervåking på tvers av

kontrollprosesser for investeringer, produk-

Storebrands finansielle og operasjonelle

Storebrands virksomhet. Videre har funksjo-

tutvikling, innkjøp, medarbeideroppfølging

målsettinger fastsettes årlig i en styrebe-

nen ansvaret for å forvalte det verdibaserte

og husdrift. Styret vedtar Storebrands mål

handlet forretningsplan. Forretningsplanen

styringssystemet, koordinere den finansielle

innenfor bærekraft og målkortet for bære-

bygger på egne vedtak om risikostrategi og

planprosessen, ledelsens risikovurdering og

kraft følges opp av konsernledelsen kvartals-

investeringsstrategier og inkluderer treårige

internkontrollrapportering.

vis. Storebrand følger også den internasjo-

finansielle prognoser, budsjett og handlings-

nale rapporteringsstandarden GRI (Global

planer. Styret mottar løpende rapportering

Storebrand har en felles internrevisjonsord-

Reporting Initiative). Resultatene revideres av

på status i strategigjennomføringen.

ning som foretar en uavhengig vurdering av

Storebrands eksterne revisor, se revisjons-

robustheten i styringsmodellen. Internre-

beretning på side 157. Storebrand ble for

Storebrand Kompass er selskapets oppfølg-

visjonens instruks og årsplan fastsettes

16. år på rad kvalifisert til den internasjonale

ningsverktøy med en samlet rapportering til

av styret, i henhold til gjeldende lover og

bærekraftsindeksen Dow Jones Sustainability

ledelsen og styret av finansielle og operasjo-

forskrifter og internasjonal standard. Intern-

Index, som inkluderer de ti prosent mest

nelle mål. I tillegg mottar styret risikorappor-

revisjonen avgir kvartalsvise rapporter til de

bærekraftige selskapene globalt innenfor alle

ter fra risikostyringsfunksjonen som blant

respektive styrene i Storebrands selskaper

industrier.

annet følger utviklingen i nøkketall for risiko

og kontrollkomiteen.

og soliditet.

Gjennom retningslinjer for Investor Relations

Medarbeideroppfølgingen for samtlige

sikres pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til

Risikovurdering inngår i ledelsesansvaret i

ansatte i Storebrand er integrert i det

investorer, långivere og andre interessegrup-

organisasjonen, der formålet er å identi-

verdibaserte styringssystemet og skal sikre

per i verdipapirmarkedet.

fisere, vurdere og styre risikoer som kan

gjennomføringen av den vedtatte strategien.

redusere enhetens evne til å nå sine mål.

Prinsippene for opptjening og utbetaling av

I forlengelsen av overordnede prinsipper

Utviklingen i finansmarkedet er en vesent-

bonus for Storebrands risikoansvarlige sam-

og retningslinjer er det fastsatt etiske regler

lig risikofaktor for Storebrands resultat og

svarer med forskrift om godtgjørelser i finan-

som gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i

solvensposisjon. I tillegg til å vurdere effekter

sinstitusjoner. CRO og ansatte i kontrollfunk-

Storebrand, samt et konsernfelles regelverk

av momentane skift i aksjemarkedene eller

sjoner innenfor risikostyring, internkontroll

for blant annet risikohåndtering, internkon-

rentenivå (stresstester), benyttes scenario-

og compliance har kun fast avlønning.

troll, finansregnskapsrapportering, håndte-

analysene for å estimere effekten av ulike

ring av innsideinformasjon og for primærinn-

forløp i finansmarkedet på Storebrands

Finansiell informasjon og Storebrands

sideres egenhandel. I tillegg gis retningslinjer

resultatutvikling og soliditet. Dette gir viktige

og informasjon om informasjonssikkerhet,

premisser for styrets overordnede diskusjon

regnskapsprosess
Storebrand offentliggjør fire kvartalsregn-

beredskapsplaner, tiltak mot hvitvasking og

av risikoappetitt og risikoallokering.

skaper i tillegg til ordinært årsregnskap.

annen økonomisk kriminalitet. Storebrand

Regnskapene skal tilfredsstille krav i lover

er underlagt lovpålagt tilsyn i de landene

Vurdering av operasjonelle risikoer er knyttet

og forskrifter og skal avlegges i henhold til

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 49

vedtatte regnskapsprinsipper samt følge

legges særlig vekt på å analysere utvikling i

Storebrand har valgt å ha en godtgjørelse

tidsfrister fastsatt av styret i Storebrand ASA.

finansresultater, risikoresultater og adminis-

bestående av kun fastlønn for ansatte som

trasjonsresultater. Driftsrapporteringen av-

har en vesentlig del av sitt arbeid knyttet

Storebrands konsernregnskap utarbei-

stemmes mot øvrig regnskapsrapportering.

opp til kontrolloppgaver. Dette for å sikre

des av avdelingen Konsernregnskap som

For øvrig foretas det løpende avstemminger

uavhengighet i utførelsen av kontrollopp-

rapporterer til Group CFO. Sentrale ledere

av fagsystemer mv mot regnskapssystemet.

gavene. For andre ledende ansatte og

i Konsernregnskap har fast årlig kompen-

ansatte som påvirker selskapets risiko, slik

sasjon som ikke er påvirket av Storebrands

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET (INGEN

dette er definert av myndighetene, er de

regnskapsmessige resultater. Arbeidsdelin-

gen ved utarbeidelse av regnskapene er slik

AVVIK FRA ANBEFALINGEN)
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets

viktigste målsettingene med bonusmodellen

at bonusen skal bidra til å styre handlinger

at Konsernregnskap ikke skal gjennomføre

godtgjørelse, etter innstilling fra valgkomi-

som i stor grad samsvarer med eiernes

verdsettelser av investeringsaktiva, men

teen. Styremedlemmenes honorarer er

langsiktige interesser, fremme god styring

utøve en kontrollfunksjon overfor konsern-

ikke knyttet til resultat, opsjonsprogram

og kontroll med- foretakets risiko, motvirke

selskapenes regnskapsprosesser.

eller lignende. Medlemmene av styret og

for høy risikotaking og være et motiverende

styreutvalgene mottar ikke insentivbasert

virkemiddel for langsiktig verdiskapning og

Det er etablert en rekke risikovurderings-

vederlag, men en fast kompensasjon, enten

bidrag til god lønnsomhet i selskapet.

og kontrolltiltak i forbindelse med regn-

pr. år eller pr. møte der medlemmet deltar

skapsavleggelsene. Ved hvert kvartal er det

eller en kombinasjon av slike vederlag.

Det blir årlig satt konkrete mål for hvordan

utarbeidet egne rapporteringsinstrukser

Aksjonærvalgte styremedlemmer deltar

verdiskapningen i selskapet gir finansiering

som er kommunisert med datterselskape-

ikke i selskapets pensjonsordninger. Ingen

av bonus. Finansieringen beregnes basert på

ne. Før innrapportering fra datterselskaper

av styrets aksjonærvalgte medlemmer har

siste to års verdiskapning, og målet for ver-

avholdes det interne møter, samt møter

oppgaver for selskapet ut over styrevervet.

diskapning er basert på risikojustert resultat.

hvor eksternrevisor deltar, for å identifisere

Nærmere informasjon om kompensasjon,

Tildelt bonus blir i tillegg til verdiskapningen

risikoforhold og tiltak knyttet til vesentlige

lån og aksjeinnehav fremgår av notene 26

bestemt av enhetens og individets resulta-

regnskapsposter eller andre forhold. Det

(Konsern) og 6 (ASA). Styremedlemmene

ter. Enhetens resultater er målt gjennom

avholdes også tilsvarende kvartalsvise møter

oppfordres til å eie aksjer i selskapet.

et målkort som både har kvantitative og

med ulike fagmiljøer i Storebrand som

kvalitative mål, og målene er både økonomis-

blant annet er sentrale i forbindelse med

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

ke og operative. De ansattes prestasjoner

vurdering og verdsettelse av forsikrings-

messige forpliktelser, investeringseiendom

(INGEN AVVIK FRA ANBEFALINGEN)
Styret beslutter strukturen på godtgjørel-

følges opp i et eget oppfølgingssystem, der

prestasjonene blir målt både i forhold til

og finansielle instrumenter inklusive utlån.

sen for ledende ansatte i Storebrand, og

gjennomføringen av en individuell handlings-

I disse møtene er det særlig fokus på eventu-

erklæring om fastsettelse av godtgjørelsen

plan og i forhold til etterlevelse av Store-

elle markedsendringer, spesifikke forhold

(lederlønnserklæringen) fremlegges for

brands kjerneverdier. Enhetens målkort og

knyttet til enkeltinvesteringer, transaksjoner

generalforsamlingen. Lederlønnserklærin-

individets handlingsplan er direkte knyttet

samt operasjonelle forhold mv. Vurderinger

gen skal klart angi hvilke retningslinjer som

til den strategien som styret har vedtatt.

knyttet til vesentlige regnskapsposter samt

er bindende og hvilke som er veiledende.

Dette bidrar til ytterligere å styrke samsvaret

eventuelle prinsippendringer mv, beskrives

Generalforsamlingen skal fra 2015 stemme

mellom eiere og administrasjonen.

i et eget dokument (Vurderingspostnotat).

separat over de to delene av retningslinjene.

Styrets revisjonsutvalg foretar en forbere-

Godtgjørelsen består av fastlønn, bonus,

For norske ledende ansatte vil halvparten

dende gjennomgang av kvartalsregnskapene

pensjonsordning og andre personalgoder

av tildelt bonus utbetales kontant, mens

og av årsregnskapet med særlig vekt på de

som er naturlig for et finanskonsern. Godt-

resterende halvpart konverteres til et antall

skjønnsmessige vurderinger og estimater

gjørelsen skal motivere til god innsats for

syntetiske aksjer basert på vektet gjennom-

som er foretatt før styrebehandling. Ekstern-

langsiktig verdiskapning og ressursutnyttelse

snittlig kurs før utbetaling. Antallet aksjer

revisor deltar i styremøter etter behov og i

i selskapet. Styrets holdning er at den totale

registreres i en aksjebank og blir stående i

møter i styrets revisjonsutvalg.

godtgjørelsen skal være konkurransedyktig,

aksjebanken i tre år. Det kjøpes ikke faktiske

men ikke lønnsledende. Det blir årlig gjort en

aksjer. Ved utløpet av perioden utbetales et

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise

vurdering basert på eksterne markedsdata

beløp tilsvarende tildelte aksjers markeds-

driftsrapporter hvor resultater pr. forret-

for å sikre en tilfredsstillende kompensasjon

pris. Halvparten av utbetalt beløp (etter

ningsområde og produktområde analyseres

i forhold til tilsvarende stillinger i markedet.

skatt) fra aksjebanken benyttes til kjøp av

og vurderes mot fastsatte budsjetter. Det

faktiske aksjer i Storebrand med nye 3 års

50 Storebrand ASA Årsrapport 2014

binding. Det utbetales ikke fra aksjebanken

retningslinjene at styret vil vurdere bu¬det

Ytterligere informasjon om Storebrands ei-

før 3-års periodens slutt, selv om medar-

og avgi en uttalelse med styrets vurdering

erstyring og selskapsledelse finnes på www.

beider trer ut av ordningen eller slutter i

av budet samt innhente verdivurdering fra

storebrand.no > Om Storebrand > Fakta om

selskapet.

en uavhengig sakkyndig. Videre vil styret ved

Storebrand, hvor det blant annet er lagt ut

”Målbonus” skal utgjøre mellom 20 % og 40 %

så langt det lar seg gjøre for å maksimere

styrings- og kontrollorgan, CV for medlem-

av fastlønnen. Tildelt bonus for et gitt år har

aksjonærenes verdier. Retningslinjene

mene av styret i Storebrand ASA, vedtekter

et fast tak, og kan ikke overstige 90 % av fast-

omhandler situasjonen både før og etter

og eierprinsipper.

et eventuelt overtakelsestil¬bud arbeide

oversikt over medlemmene i Storebrands

lønn. Nærmere informasjon om kompensa-

fremsettelse av tilbud.

sjon for ledende ansatte fremgår av notene

REDEGJØRELSE I HENHOLD TIL REGN-

26 (Konsern) og 6 (ASA) og i Styrets erklæring

15. REVISOR (INGEN AVVIK FRA ANBEFA-

SKAPSLOVEN § 3-3B, 2. LEDD

om fastsettelse av lønn og annen godtgjørel-

se til ledende ansatte, inntatt i innkallingen

LINGEN)
Ekstern revisor velges av generalforsamlin-

Her følger en oppsummering av de forhold

til generalforsamling, tilgjengelig på www.

gen og foretar finansiell revisjon. Ekstern

Storebrand skal redegjøre for i henhold til

storebrand.no. Ledende ansatte oppfordres

revisor avgir revisjonsberetning i forbindelse

regnskapsloven § 3-3b, 2. ledd. Punktene

til å eie aksjer i Storebrand ASA også utover

med årsregnskapet og foretar en begrenset

følger nummereringen i bestemmelsen.

bindingstid.

revisjon av delårsregnskapene. Ekstern revi-

sor deltar i styremøter der kvartalsregnska-

1. Prinsipper for eierstyring og selskaps-

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

pene behandles, alle møter i kontrollkomite-

ledelse i Storebrand er utarbeidet i tråd

(INGEN AVVIK FRA ANBEFALINGEN)
Styret har fastsatt retningslinjer for selska-

ene, samt på alle møter i revisjonsutvalget,

med norsk lov, og basert på den norske

med mindre sakene som skal behandles der

anbefalingen for eierstyring og selskaps-

pets rapportering av finansiell og annen

ikke krever revisors tilstedeværelse. I 2007

ledelse utgitt av Norsk utvalg for eier-

informasjon, samt selskapets kontakt med

ble det av styret besluttet at ekstern revisor

styring og selskapsledelse, NUES.

aksjeeiere utenfor generalforsamlingen.

skal rotere ansvarlig partner på revisjons-

2. Anbefalingen fra Norsk utvalg for eier-

Storebrands finanskalender blir offentliggjort

oppdraget hvert syvende år. Hvert år evalu-

styring og selskap er tilgjengelig på

både på Internett og i selskapets årsrap-

eres eksternrevisors arbeid og uavhengighet

www.nues.no.

port. Finansiell informasjon offentliggjøres

av styrets revisjonsutvalg. Deloitte er av

3. Eventuelle avvik fra anbefalingen er

i kvartalsrapporter og årsrapporter, slik

generalforsamlingen i Storebrand ASA valgt

kommentert under hvert punkt i oven-

det er beskrevet under punk 10 - Finansiell

som selskapets eksterne revisor. De øvrige

stående redegjørelsen, se omtalt avvik i

informasjon og Storebrands regnskapspro-

selskapene i Storebrand har samme revisor

punkt 3.

sess. Dokumentasjonen som offentliggjøres

som Storebrand ASA.

4. Beskrivelse av hovedelementene i

er tilgjengelig på selskapets nettsider, All

rapportering er basert på åpenhet og under

hensyn til krav om likebehandling av aktøre-

ØVRIG
Som en av de største eierne i det norske

Storebrands systemer for internkontroll

og risikostyring knyttet til regnskaps-

rapporteringsprosessen er omtalt i punkt

ne i verdipapirmarkedet og reglene om god

aksjemarkedet har Storebrand stor poten-

10 ovenfor.

børsskikk. Nærmere informasjon fremgår

siell innflytelse på børsnoterte selskapers

5. Vedtektsbestemmelser som gjelder

av side 46. Storebrand har egne retnings-

utvikling. Storebrand er opptatt av å utøve

bestemmelser i allmennaksjelovens

linjer for håndtering av innsideinformasjon,

sitt eierskap i børsnoterte selskaper på basis

kapittel 5 vedrørende generalfor-

se også punkt 10 - Overordnet styring og

av et sett med enkle og enhetlige eierprinsip-

samlingen er omtalt i punkt 6 ovenfor.

kontroll, ovenfor.

per, som også vektlegger bærekraft. Store-

6. Sammensetningen til ledende organer,

brand benytter den norske anbefalingen for

samt beskrivelse av hovedelementene i

14. SELSKAPSOVERTAKELSE (INGEN AVVIK

eierstyring og selskapsledelse i sin eierskaps-

gjeldende instrukser og retningslinjer,

FRA ANBEFALINGEN)
Styret har utarbeidet retningslinjer for

utøvelse. Storebrand har siden 2006 hatt en

følger i punktene 6, 7, 8 og 9 ovenfor.

administrativ Corporate Governance komité.

7. Vedtektsbestemmelser som regulerer

opptreden ved eventuelle overtakelsestilbud

Komiteen er med på å sikre god eierstyring

oppnevning og utskiftning av styre-

på selskapet. Disse er basert på at styret i en

og selskapsledelse på tvers av Storebrand.

medlemmer er omtalt i punkt 8 ovenfor.

overtakelsessituasjon vil arbeide for åpenhet

Storebrand har utarbeidet retningslinjer for

8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som

i prosessen og for at alle aksjeeiere blir be¬-

ansattes tillitsverv i eksterne foretak, som

gir styret adgang til å beslutte å kjøpe

handlet likt og får muligheten til å vurdere

blant annet regulerer antall eksterne styre-

tilbake eller utstede egne aksjer er omtalt

det budet som er fremsatt. Det følger av

verv ansatte kan ha.

i punkt 3 ovenfor.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 51

Ledelsen

ODD ARILD GREFSTAD (49)

LARS AA. LØDDESØL (50)

HEIDI SKAARET (53)

ROBIN KAMARK (51)

KONSERNSJEF

KONSERNDIREKTØR CFO

KONSERNDIREKTØR COO

KONSERNDIREKTØR

KUNDEOMRÅDE NORGE

56 530

40 832

2 761

12 761

Grefstad har arbeidet i Store-

Løddesøl har arbeidet i Store-

Skaaret begynte i Store-

Kamark begynte i Store-

brand-konsernet siden 1994,

brand-konsernet siden 2001,

brand-konsernet høsten 2012.

blant annet som konsernets

bl.a. som adm.dir i Storebrand

Hun har tidligere arbeidet som

Han har tidligere arbeidet

CFO, samt leder for salgs- og

Livsforsikring AS, viseadm. i

konserndirektør i Lindorff Group

i SAS-konsernet som Chief

markedsenheten og adm.dir i

Storebrand Bank ASA og som

AB, Country Manager i Ikano

Commercial Officer og i andre

Storebrand Livsforsikring AS.

konsernets finansdirektør.

Bank SE, banksjef i DNB og Bank

ledende stillinger.

Grefstad har tidligere arbeidet

Løddesøl har tidligere arbeidet i

of America.

med eksternrevisjon i Arthur

Citibank og SAS.

Andersen.

Aksjer

52 Storebrand ASA Årsrapport 2014
52 Storebrand ASA Årsrapport 2014

GEIR HOLMGREN (42)

SARAH MCPHEE (60)

HEGE HODNESDAL (43)

STAFFAN HANSÉN (49)

KONSERNDIREKTØR

GARANTERT PENSJON

KUNDEOMRÅDE SVERIGE

FORSIKRING

KUNDEOMRÅDE NORGE

7 221

44 484

5 133

3 591

Holmgren har arbeidet i Store-

McPhee har arbeidet i SPP siden

Hodnesdal har arbeidet i Sto-

Hansén har arbeidet i Store-

brand-konsernet siden 1997, i

2009. Hun har bred erfaring

rebrand-konsernet siden 1996.

brand-konsernet siden 2006,

ledende roller innenfor livs- og

fra finansbransjen og har hatt

Hun startet som konserntrai-

primært som investeringsdi-

pensjonsforsikring. Han har lang

ledende stillinger i AMF Pension,

nee og har bred ledererfaring

rektør i SPP. Han har tidligere

erfaring med næringspolitiske

Fjärde AP-Fonden og GE Capital

innenfor strategi, forretningsut-

jobbet i Alfred Berg og Svenska

spørsmål gjennom stillinger i

Norden.

vikling, skadeforsikring og livs- og

Handelsbanken.

Storebrand og styreverv i Finans-

næringens Fellesorganisasjon

siste ti år.

pensjonsforsikring.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 53
Årsrapport 2014 Storebrand ASA 53

Styret i Storebrand ASA

BIRGER

MAGNUS (60)

MONICA

CANEMAN (61)

LAILA S.

DAHLEN (45)

GYRID SKALLEBERG

MARTIN

INGERØ (48)

SKANCKE (49)

STYRELEDER I

STYREMEDLEM I

STOREBRAND ASA

SIDEN 2009

SIDEN 2011

SIDEN 2013

SIDEN 2014

11/11

20 000

11/11

2/11

1 414

Selvstendig rådgiver

Professional Board

SVP Product Finn.no AS

CFO Telenor Norge AS

Styremedlem i Store-

Member

brand ASA siden 2014

Tidligere konserndirektør

Tidligere COO i Kelkoo/

Tidligere CFO i Opplys-

i Schibsted ASA og an-

Tidligere Deputy CEO

Yahoo (London), VP

ningen 1881 AS, CFO/IR

Selvstendig rådgiver

svarlig partner i McKinsey

og Member of Group

Marketplace i Yahoo Eu-

ansvarlig i Komplett ASA,

& Co.

Executive committee i

rope (London), Regional

CFO hos Reiten & Co.

Tidligere spesialrådgiver

SEB. Hun har blant annet

Manager Scandinavia

ASA, Senior Manager

i Storebrand, avdelings-

Styreleder i Hafslund

vært Head of Corporates

and the Netherlands i

i KPMG og arbeidet i

direktør og ekspedisjons-

ASA, NRK A/S og Aktiv

& Institutions,

Kelkoo/Yahoo (London),

konsernrevisjonen hos

sjef i Finansdepartemen-

mot kreft. Styremedlem i

Head of Retail Services

VP International Opera-

Nordea.

Aschehoug, Kristian Ger-

og Head of Nordic and

tions i Kelkoo (Paris) og

tet, ekspedisjonssjef ved

Statsministerens kontor

hard Jebsen Gruppen,

Baltic Operations.

Manager i Pricewaterho-

Styremedlem i Sporveien

og bedriftsrådgiver i

SAS Group AB, Harvard

useCoopers (Oslo).

i Oslo AS, Opplysningen

McKinsey & Company.

Business Publishing og

Styreleder i Fourth Swe-

stiftelsen Kristian Ger-

dish National Pension

1881 AS og Telenor Glo-

bal Shared Services AS.

Styreleder i Principles for

hard Jebsen.

Fund, Arion Bank hf. og

Big Bag AB. Styremed-

lem i SAS AB, Poolia AB,

Intermail AS, Schibsted

Sverige AB, MySafety AB

og ComHem AB.

Responsible Investment

(PRI) og Fronteer Soluti-

ons AS. Styremedlem i

Kommunalbanken AS,

Norfund og beCuriou

Private Travel.

Styremøter i 2014
Aksjer

54 Storebrand ASA Årsrapport 2014
54 Storebrand ASA Årsrapport 2014

HALVOR

TERJE

KNUT

ARNE

HEIDI

STENSTADVOLD (71)

VAREBERG (65)

DYRE HAUG (60)

FREDRIK HÅSTEIN (42)

STORRUSTE (50)

STYREMEDLEM I

ANSATTEVALGT STY-

STOREBRAND ASA

REMEDLEM I STORE-

SIDEN 2000

SIDEN 2013

BRAND ASA SIDEN 2006

BRAND ASA SIDEN 2014

BRAND ASA SIDEN 2013

11/11

8 645

10/11

11/11

11 963

7/11

1 511

11/11

2 865

Selvstendig rådgiver

Styremedlem i Store-

Pensjonsekspert/forbru-

Fagansvarlig Sparing og

Hovedtillitsvalgt, Store-

brand ASA siden 2013

kerøkonom, Storebrand

Pensjon, Storebrand

brand Livsforsikring AS

Tidligere medlem av

Finansiell Rådgivning AS

Livsforsikring

Orklas hovedledel-

Egen konsulentvirksomhet

Tidligere prosjektleder

se, adm. dir. i Orklas

Tidligere markedsdirektør

Tidligere salgssjef/

i avdeling Produkt og

konsernstaber, senior

Tidligere adm. direktør i

i Sparebank1 Livsforsik-

produktsjef i Delphi

Utvikling, prosessansvar-

VP i Christiania Bank og

Sparebank1 SR-Bank,

ring og ved BI Senter for

Fondene, salgssjef og Key

lig i avdeling Utvikling,

statssekretær.

konserndirektør i Statoil

Finansutdanning.

Account Manager i Store-

og senior konsulent i

ASA og adm. direktør i

brand Kapitalforvaltning

avdeling Kreditt Privat

Styreleder i SOS Barne-

Agro Fellesslakteri.

Styreleder i Boligstiftel-

AS, senior finansiell rådgi-

Storebrand Bank ASA.

byer og Henie Onstad

sen Ungdomsboliger i As-

ver i Fokus Bank AS og

Hun har også arbeidet i

Kunstsenter. Styremed-

Styreleder i Solstad

ker. Styremedlem i Asker

finansiell rådgiver/senior

Gjensidige Bank AS,

lem i Navamedic ASA,Stat-

Offshore ASA, Solstad

og Bærum Boligbyggelag

finansiell rådgiver i Store-

Incentiva Resultatutvik-

kraft SF og Statskraft AS,

Trading AS, NorDan AS,

og Finaut. Medlem i Rå-

brand Livsforsikring AS

ling DA og Sparebanke-

Kongsberg Automotive

T.S. Eiendom AS,

det for Finansstudier (BI),

nes Kredittselskap AS.

ASA, SOS USA og SOS

Malthus AS og Lærdal AS.

Fagrådet for Finansut-

International.

Styremedlem i Energy

danning i Europa og

Ventures AS, Lærdal

vara til kommunestyret

Finans AS og Farsund

i Asker.

Vekst AS.

Storruste er leder av

Finansforbundet i Store-

brand.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 55
Årsrapport 2014 Storebrand ASA 55

Medlemmer av Storebrands styrings og kontrollorgan

REPRESENTANTSKAPET

STYRET I STOREBRAND ASA

KONTROLLKOMITEEN

ORDFØRER
Terje R. Venold (3 031)

LEDER
Birger Magnus (20 000)

LEDER
Elisabeth Wille (163)

VARAORDFØRER
Vibeke Hammer Madsen (0)

MEDLEM (AKSJONÆRVALGT)
Terje Andersen (4 500)

Anne-Lise Aukner (0)

Trond Berger (837)

Maalfrid Brath (8 063)

Jostein Furnes (0)

Arne Giske (0)

Marianne Lie (0)

Arild M. Olsen (200)

Olaug Svarva (0)

Pål Syversen (0)

STYREMEDLEM
Monica Caneman (0)

Laila S. Dahlen (0)

Gyrid Skalleberg Ingerø (0)

Martin Skancke (1 414)

Halvor Stenstadvold (8 645)

Terje Vareberg (0)

STYREMEDLEM (ANSATTVALGT)
Knut Dyre Haug (11 963)

Arne Fredrik Håstein (1 511)

Heidi Storruste (2 865)

REVISJONSUTVALGET

VARAMEDLEM (AKSJONÆRVALGT)
Per Otto Dyb (0)

LEDER
Halvor Stenstadvold (8 645)

Joakim Gjersøe (0)

MEDLEM (ANSATTVALGT)
Caroline Burum Brekke (1 666)

Hanne Seim Grave (0)

Nina Hjellup (5 880)

May Helene Moldenhauer (275)

Rune Pedersen (10 674)

Trond Thire (0)

VARAMEDLEM (ANSATTVALGT)
Cathrine Kjenner Forsland (0)

Alina Jakubenaite (8 109)

MEDLEM
Monica Caneman (0)

Knut Dyre Haug (11 963)

KOMPENSASJONSUTVALGET

LEDER
Birger Magnus (20 000)

MEDLEM
Gyrid Skalleberg Ingerø (0)

Heidi Storruste (2 865)

NESTLEDER
Finn Myhre (0)

MEDLEM
Ole Klette (0)

Harald Moen (595)

Anne Grete Steinkjer (1,800)

VARAMEDLEM
Tone Margrethe Reierselmoen (1 734)

VALGKOMITEEN

LEDER
Terje R. Venold (3 031)

MEDLEM (AKSJONÆRVALGT)
Harald Espedal (0)

Kjetil Houg (0)

Olaug Svarva (0)

OBSERVATØR (ANSATTVALGT)
Rune Pedersen (10 674)

56 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Forventet levealder øker med
12 minutter per time. Våre
forpliktelser varer livet ut.

minutter

For å ta vare på våre kunders pensjon
må vi investere i de selskapene som aner
kjenner at verden er i endring, og som
tilpasser seg disse endringene. Vi mener
at de selskapene som klarer å gjøre mer,
for flere, med mindre bruk av ressurser,
vil være de beste investeringsvalgene
frem over. Dette kan gi forventning om
høyere lang siktig avkastning.

Storebrand skal være best på
sparing til pensjon. Det betyr at
vi også må være best på bære
kraftig sparing.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 57

Storebrand jobber for å
investere mer av mine
penger i de mest bære
kraftige selskapene. Det
gir god mening både for
avkastningen og
for fremtiden.

Kristina Picard
Storebrand

58 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Regnskap og noter
Innhold

Innhold

Side

STOREBRAND KONSERN

Note 41 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Resultatregnskap

Totalresultat

Balanse

Konsolidert oppstilling over endring i egenkapital

Kontantstrømoppstilling

VIRKSOMHETS- OG RISIKONOTER
Note 1 Selskapsinformasjon og regnskapsprinsipper

Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige

vurderinger

Note 3 Oppreservering langt liv for Storebrand Livsforsikring

Note 4 Resultatgenerering fra garantert pensjon

Note 5 Segmenter

Note 6 Risikostyring og internkontroll

Note 7 Forsikringsrisiko

Note 8 Finansiell markedsrisiko

Note 9 Likviditetsrisiko

Note 10 Utlån og motpartsrisiko

Note 11 Valutaeksponering

Note 12 Kreditteksponering

Note 13 Risikokonsentrasjoner

Note 14 Verdsettelse av finansielle

instrumenter og eiendommer

RESULTATNOTER
Note 15 Premieinntekter

Note 16 Netto renteinntekter Bank

Note 17 Netto inntekter for ulike klasser

finansielle instrumenter

Note 18 Netto inntekter fra eiendommer

Note 19 Andre inntekter

Note 20 Erstatninger for egen regning

Note 21 Endringer i forsikringsforpliktelser - livsforsikring

Note 22 Endring bufferkapital

Note 23 Tap på utlån og reversering av tidligere tap

Note 24 Driftskostnader og antall ansatte

Note 25 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser

Note 26 Godtgjørelse og lignende til ledende

ansatte og tillitsvalgte

Note 27 Godtgjørelse til revisor

Note 28 Andre kostnader

Note 29 Rentekostnader

Note 30 Skatt

BALANSENOTER
Note 31 Immaterielle eiendeler

Note 32 Varige driftsmidler

Note 33 Operasjonelle leieavtaler driftsmidler

Note 34 Opplysninger om interesser i andre foretak

Note 35 Klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser

Note 36 Obligasjoner til amortisert kost

Note 37 Utlån til kunder

Note 38 Reassurandørenes andel av

forsikringsmessige avsetninger

Note 39 Eiendommer

Note 40 Biologiske eiendeler

100

101

106

107

108

109

110

111

116

119

120

122

123

124

126

127

128

129

Note 42 Aksjer og andeler til virkelig verdi

Note 43 Obligasjoner og andre verdipapirer

med fast avkastning

Note 44 Derivater

Note 45 Forsikringsforpliktelser - livsforsikring

Note 46 Forsikringsforpliktelser - skadeforsikring

Note 47 Innskudd fra kunder bank

Note 48 Annen kortsiktig gjeld

ØVRIGE NOTER
Note 49 Sikringsbokføring

Note 50 Sikkerhetsstillelser

Note 51 Betingede forpliktelser

Note 52 Utlån av verdipapirer og gjenkjøpsavtaler

Note 53 Kapitalkrav og soliditetskrav

Note 54 Opplysninger om nærstående parter

STOREBRAND ASA

Resultatregnskap

Totalresultat

Balanse

Oppstilling over endring i egenkapital

Kontantstrømsoppstilling

Note 1 Regnskapsprinsipper

Note 2

Inntekt på investering i datterselskap

og felleskontrollerte selskaper

Note 3 Netto inntekter for ulike klasser

av finansielle instrumenter

Note 4 Personalkostnader

Note 5 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser

Note 6 Godtgjørelse til administrerende direktør og tillitsvalgte

Note 7 Skatt

Note 8 Morselskapets aksjer i datterselskaper

og tilknyttede selskaper

Note 9 Obligasjoner og andre verdipapirer

med fast avkastning

Note 10 Finansielle derivater

Note 11 Finansielle risikoer

Note 12 Varige driftsmidler

Note 13 Obligasjonslån og banklån

Note 14 Sikringsbokføring

Note 15 Aksjeeiere

Note 16 Opplysninger om nærstående parter

Note 17 Antall ansatte/årsverk

Note 18 Kapitaldekning

Erklæring fra styret

Revisjonsberetning

Kontrollkomitéens og representantskapets uttalelse

Side

130

131

132

134

135

136

137

139

140

141

142

143

144

145

146

149

150

151

152

153

154

155

156

157

159

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 59

Storebrand konsern
Resultatregnskap

(NOK mill.)

Netto premieinntekter

Netto renteinntekter Bank

Netto inntekter fra finansielle eiendeler og eiendom for selskap:

- aksjer og andeler til virkelig verdi

- obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning til virkelig verdi

- finansielle derivater til virkelig verdi

- obligasjoner til amortisert kost

- eiendommer

- resultat fra investeringer i tilknyttede selskaper/felleskontrollert virksomhet

Netto inntekter fra finansielle eiendeler og eiendom for kunder:

- aksjer og andeler til virkelig verdi

- obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning til virkelig verdi

- finansielle derivater til virkelig verdi

- obligasjoner til amortisert kost

- renteinntekter utlån

- eiendommer

- resultat fra investeringer i tilknyttede selskaper

Andre inntekter

Sum inntekter

Erstatninger for egen regning

Endring forsikringsforpliktelser

Endring bufferkapital

Tap på utlån/reversering av tidligere tap

Driftskostnader

Andre kostnader

Rentekostnader

Sum kostnader før amortisering og nedskrivning

Konsernresultat før amortisering og nedskrivning

Amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler

Konsernresultat før skatt

Skattekostnad

Resultat etter skatt solgt/avviklet virksomhet

Årsresultat

Årsresultat kan henføres til:

Majoritetens andel av resultatet

Minoritetens andel av resultatet

Sum

Resultat per ordinær aksje (NOK)

Gjennomsnittlig antall aksjer i beregningsgrunnlaget (millioner)

Det er ingen utvanning av aksjene

Note

2014

20131

25 220

28 656

462

547

774

-208

417

20 735

16 772

9 516

2 942

-1 328

-3 598

3 784

3 526

171

1 582

130

907

2 698

2 316

63 669

52 874

-35 918

-29 851

-21 417

-12 369

781

-74

-3 568

-11

24,25,26,27

-2 913

-3 265

-498

-597

-296

-576

-60 637

-49 937

3 032

-431

2 601

-516

-1

2 938

-739

2 199

-209

-4

2 085

1 987

2 063

1 971

2 085

1 987

4,61

447,4

4,41

447,1

1) Som følge av prinsippendring er sammenligningstall omarbeidet. Se nærmere opplysninger i note 1 Regnskapsprinsipper.

60 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Storebrand konsern
Totalresultat

(NOK mill.)

Årsresultat

Endringer estimatavvik pensjoner

Verdiregulering egne bygg

Gevinst/tap kontantstrømssikring

Totalresultatelementer tilordnet kundeporteføljen

Skatt øvrige resultatelementer som ikke senere kan reklassifiseres til resultatet

Sum øvrige resultatelementer som ikke senere kan reklassifiseres til resultatet

Omregningsdifferanser

Skatt øvrige resultatelementer som senere kan reklassifiseres til resultatet

Sum øvrige resultatelementer som senere kan reklassifiseres til resultatet

Sum øvrige resultatelementer

Totalresultat

Totalresultat kan henføres til:

Majoritetens andel av totalresultatet

Minoritetens andel av totalresultatet

Sum

Note

2014

2013

2 085

-522

168

-22

-245

138

-1

137

-109

1 987

-340

154

-154

104

-236

840

604

1 976

2 591

1 950

2 564

1 976

2 591

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 61

Storebrand konsern
Balanse

(NOK mill.)

Eiendeler selskapsporteføljen

Utsatt skattefordel

Immaterielle eiendeler og merverdi av kjøpte forsikringskontraker

Pensjonseiendel

Varige driftsmidler

Investeringer i tilknyttede selskaper/felleskontrollert virksomhet

Fordringer på tilknyttede selskaper

Finansielle eiendeler til amortisert kost

- Obligasjoner

- Obligasjoner som holdes til forfall

- Utlån til kredittinstitusjoner

- Utlån til kunder

Reassurandørenes andel av forsikringsmessige avsetninger

Eiendommer vurdert til virkelig verdi

Eiendommer til eget bruk

Biologiske eiendeler

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Finansielle eiendeler til virkelig verdi

- Aksjer og andeler

Note

31.12.14

31.12.20131

31.12.20121

5 710

5 987

6 096

118

333

381

152

143

251

10,35,36

2 883

3 052

2 146

10,35,36

10,35

207

347

152

222

255

10,35,37

27 426

32 348

34 065

8,39

144

151

155

4 456

3 581

3 459

35,41

1 575

1 833

2 125

8,14,35,42

109

- Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

8,10,14,35,43

26 699

23 294

21 312

- Derivater

- Utlån til kunder

Bankinnskudd

Eiendeler minoritet i verdipapirfond

Sum eiendeler selskap

Eiendeler kundeporteføljen

Varige driftsmidler

Investeringer i tilknyttede selskaper

Fordringer på tilknyttede selskaper

Finansielle eiendeler til amortisert kost

- Obligasjoner

- Obligasjoner som holdes til forfall

- Utlån til kunder

Eiendommer vurdert til virkelig verdi

Eiendommer til eget bruk

Biologiske eiendeler

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Finansielle eiendeler til virkelig verdi

- Aksjer og andeler

10,14,35,44

1 741

989

10,35

5 266

1 090

1 289

4 067

17 036

12 863

1 313

1 241

3 279

5 909

94 846

90 720

82 406

363

354

186

303

115

596

10,35,36

64 136

63 919

54 557

10,35,36

15 131

14 773

10 496

10,35,37

4 679

3 508

3 842

8,39

21 963

20 856

25 504

2 514

2 425

2 173

646

626

535

35,41

3 928

3 531

2 699

8,14,35,42

118 334

102 613

78 535

- Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

8,10,14,35,43

157 576

155 074

157 839

- Derivater

Bankinnskudd

Sum eiendeler kunder

Sum eiendeler

62 Storebrand ASA Årsrapport 2014

10,14,35,44

10,35

4 714

3 405

1 129

3 619

2 745

3 859

397 441

372 648

343 799

492 287

463 367

426 205

(NOK mill.)

Egenkapital og gjeld

Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Minoritetsinteresser

Sum egenkapital

Ansvarlig lånekapital

Bufferkapital

Forsikringsforpliktelser

Pensjonsforpliktelser

Utsatt skatt

Finansiell gjeld

- Gjeld til kredittinstitusjoner

- Innskudd fra kunder i Bank

- Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

- Derivater selskapsporteføljen

- Derivater kundeporteføljen

Annen kortsiktig gjeld

Gjeld minoritet i verdipapirfond

Sum gjeld

Sum egenkapital og gjeld

Note

31.12.14

31.12.20131

31.12.20121

11 722

11 720

11 718

12 652

10 705

8 119

366

350

337

24 741

22 775

20 175

9,35

7 826

7 409

7 075

22 213

22 447

18 037

45,46

369 963

348 204

323 996

555

1 228

953

825

1 234

717

9,14,35

1 028

2 499

9,14,35,47

19 358

20 728

19 860

9,35

13 986

17 000

18 033

10,14,35,44

884

10,14,35,44

3 941

9,35,48

10 537

632

1 911

6 592

17 036

12 863

632

725

7 315

5 909

467 546

440 592

406 029

492 287

463 367

426 205

1) Som følge av prinsippendring er sammenligningstall omarbeidet. Se nærmere opplysninger i note 1 Regnskapsprinsipper.

Lysaker, 10. februar 2015

Styret i Storebrand ASA.

Birger Magnus
Styrets leder

Monica Caneman

Laila S. Dahlen

Gyrid Skalleberg Ingerø

Martin Skancke

Halvor Stenstadvold

Terje Vareberg

Arne Fredrik Håstein

Knut Dyre Haug

Heidi Storruste

Odd Arild Grefstad
Administerende direktør

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 63

Storebrand konsern
Konsolidert oppstilling over endring i egenkapital

Majoritetens andel av egenkapitalen

Sum

innskutt

Valuta om-

Sum

opptjent

Aksje-

Egne

egen-

regnings-

Annen

egen-

Total

egen-

aksjer

Overkurs

kapital

reserve

egenkapital2

kapital

Minoritet

kapital3

kapital1

2 250

(NOK mill.)

Egenkapital 31.12.12

Periodens resultat

Sum øvrige
resultatelementer

Totalresultat for perioden

Egenkapitaltransaksjoner
med eiere:

Egne aksjer

Utbetalt aksjeutbytte

Kjøp av minoritetsinteresser

Annet

-16

9 485

11 718

116

829

Egenkapital 31.12.13

2 250

-14

9 485

11 720

945

Periodens resultat

Sum øvrige
resultatelementer

Totalresultat for perioden

Egenkapitaltransaksjoner
med eiere:

Egne aksjer

Utbetalt aksjeutbytte

Kjøp av minoritetsinteresser

Annet

133

8 004

1 971

-236

1 735

-5

9 760

2 063

-246

1 817

-21

-1

8 119

1 971

593

2 564

-5

10 705

2 063

-112

1 950

-21

-1

337

-27

350

-2

-7

366

20 175

1 987

604

2 591

-27

-5

22 775

2 085

-109

1 976

-2

-21

-8

24 741

Egenkapital 31.12.14

2 250

-12

9 485

11 722

1 078

11 574

12 652

1) 449 909 891 aksjer pålydende kroner 5.

2) Inkluderer bundne midler i risikoutjevningsfond med 829 millioner kroner og sikkerhetsavsetninger med 270 millioner kroner.

3) Som følge av prinsippendring er sammenligningstall omarbeidet. Se nærmere opplysninger i note 1 Regnskapsprinsipper.

64 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Storebrand konsern
Kontantstrømoppstilling

(NOK mill.)

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Netto innbetalinger forsikring

Netto utbetalte erstatninger og forsikringsytelser

Netto inn-/utbetalinger ved flytting

Innbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder

Utbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer til kunder

Utbetalinger til drift

Netto inn-/utbetalinger vedrørende andre operasjonelle aktiviteter

Netto kontantstrøm fra drift før finansielle eiendeler og bankkunder

Netto inn-/utbetalinger på utlån kunder

Netto inn-/utbetaling av innskudd bankkunder

Netto inn-/utbetalinger vedrørende verdipapirer

Netto inn-/utbetalinger vedrørende eiendomsinvesteringer

Netto endring bankinnskudd forsikringskunder

Netto kontantstrøm fra finansielle eiendeler og bankkunder

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Netto innbetalinger ved salg av datterselskaper

Netto utbetalinger ved kjøp/kapitalisering av konsernselskaper

Netto innbetalinger/utbetalinger ved salg/kjøp av driftsmidler

Netto innbetalinger/utbetalinger ved salg av forsikringsporteføljer

Netto utbetalinger ved kjøp/kapitalisering av TS og FKV

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Utbetalinger ved nedbetaling av lån

Innbetaling ved opptak av lån

Utbetaling av renter lån

Innbetaling av ansvarlig lånekapital

Utbetalinger ved tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital

Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital

Netto inn-/utbetalinger på utlån til og fordring på andre finansinstitusjoner

Innbetaling ved utstedelse av aksjekapital

Utbetaling av konsernbidrag/utbytte

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Netto kontantstrøm i perioden

- herav netto kontantstrøm i perioden før finansielle eiendeler og bankkunder

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens start

Valutaomregningsdifferanse i NOK

Beholdning av kontanter/kontantekvivalenter ved periodeslutt1

1) Består av:

Utlån til kredittinstitusjoner

Bankinnskudd

Sum

2014

2013

22 693

18 460

-20 457

-19 103

-14 742

-5 927

1 352

-523

1 697

-556

-2 679

-2 791

3 894

1 163

-10 463

-7 057

4 181

-1 370

15 944

-850

210

2 011

795

2 394

5 562

241

18 116

11 003

7 653

3 945

-4

-168

-1 585

131

-1 612

-6

-251

407

150

-3 295

-2 156

496

-495

1 965

1 250

-557

2 372

-1 976

-2 366

-484

-473

-1 002

-1 470

-2

-26

-4 783

-3 416

1 259

679

-16 858

-10 324

1 259

4 213

679

3 539

5 473

4 219

207

5 266

5 473

152

4 067

4 219

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 65

Kontantstrømoppstillingen viser konsernets kontantstrømmer for operasjonelle, investerings- og finansieringsaktiviteter i henhold til den

direkte metoden. Kontantstrømmene viser en overordnet endring av betalingsmidler gjennom året.

OPERASJONELLE AKTIVITETER
I et finanskonsern vil en betydelig del av aktivitetene klassifiseres som operasjonelle. Fra forsikringsselskaper inngår alle innbetalinger og

utbetalinger fra forsikringsvirksomheten, og disse kontantstrømmene investeres i finansielle eiendeler som også er definert som operasjonell

aktivitet. I oppstillingen er det laget en delsum som viser netto kontantstrøm fra drift før finansielle eiendeler og bankkunder, og en delsum

som viser kontantstrømmer fra finansielle eiendeler og bankkunder. Dette viser at sammensetningen av netto kontantstrøm fra operasjonelle

aktiviteter for et finanskonsern inkluderer både kontantstrøm fra driften og plassering i finansielle eiendeler. Balansen til livsforsikringssel-

skaper inkluderer betydelige poster knyttet til forsikringskundene som inngår på de enkelte linjer i kontantstrømoppstillingen. Da kontant-

strømoppstillingen skal vise endring i kontantstrøm for selskapet er endringen i bankinnskudd for forsikringskunder medtatt på egen linje i

operasjonelle aktiviteter for å nøytralisere kontantstrømmene knyttet til kundeporteføljen i livsforsikring.

INVESTERINGSAKTIVITETER
Omfatter kontantstrømmer for eierinteresser i konsernselskaper og varige driftsmidler.

FINANSIERINGSAKTIVITETER
I finansieringsaktiviteter inngår kontantstrømmer for egenkapital, ansvarlig lån og andre innlån som er en del av finansieringen av konsernets

virksomhet. Utbetalinger av renter på innlån og utbetaling av aksjeutbytte til aksjonærer er en finansieringsaktivitet.

KONTANTER/KONTANTEKVIVALENTER
Kontanter/kontantekvivalenter er definert som fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid for

selskapsporteføljen. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til forsikringskundeporteføljen, da dette er likvide

midler som ikke er tilgjengelig for bruk av konsernet.

66 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Noter
Storebrand konsern

Note
01

Selskapsinformasjon og regnskapsprinsipper

1. SELSKAPSINFORMASJON

Storebrand ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2014 ble godkjent av styret 10.

februar 2015.

Storebrand konsernet tilbyr et helhetlig produktspekter av forsikrings og forvaltningstjenester, verdipapir, bank og inves

teringstjenester til privatpersoner, bedrifter, kommuner og offentlig virksomhet. Storebrandkonsernet består av forretningsom

rådene Garantert Pensjon, Sparing, Forsikring og Øvrig. Konsernet har hovedkontor i Professor Kohts vei 9, Lysaker, Norge.

2. OPPSUMMERING AV SENTRALE REGNSKAPSPRINSIPPER FOR VESENTLIGE BALANSEPOSTER

Eiendelssiden i konsernets balanse består hovedsakelig av finansielle instrumenter og investeringseiendom. Investeringseiendom

vurderes til virkelig verdi. En betydelig del av de finansielle instrumenter vurderes til virkelig verdi (virkelig verdiopsjon benyttes),

mens øvrige finansielle instrumenter som inngår i kategoriene Utlån og fordringer og Holdt til forfall, vurderes til amortisert

kost. Finansielle instrumenter som vurderes til amortisert kost er hovedsakelig relatert til norske pensjonsforpliktelser med

rentegaranti, i tillegg vurderes hoveddelen av utlån til amortisert kost. I balansen inngår også aktiverte immaterielle eiendeler

som hovedsakelig består av merverdier knyttet til ervervede forsikringskontrakter ved foretaksintegrasjon. Disse merverdiene

vurderes til historisk kostpris fratrukket årlig amortisering og nedskrivning.

Gjeldssiden i konsernets balanse består hovedsakelig av finansielle instrumenter (forpliktelser) og av avsetninger knyttet til

fremtidige pensjons og forsikringsutbetalinger (forsikringsmessige avsetninger). Med unntak for derivater som vurderes til

virkelig verdi, vurderes hoveddelen av de finansielle forpliktelser til amortisert kost. Forsikringsmessige avsetninger skal være

tilstrekkelige og dekke forpliktelser knyttet til utstedte forsikringskontrakter. Det benyttes ulike metoder og prinsipper for fast

settelse av avsetningene for ulike forsikringskontrakter. En betydelig andel av forsikringsforpliktelsene er relatert til forsikrings

kontrakter med rentegarantier. Innregnede forpliktelser knyttet til norske forsikringskontrakter med rentegaranti, diskonteres

med grunnlagsrenten. Innregnede forpliktelser knyttet til svenske forsikringskontrakter med rentegaranti, diskonteres med en

markedsrente. For fondsforsikringskontrakter (Unit Link) vil avsetning for spareelementet i kontraktene korrespondere med

verdien av tilhørende eiendelsporteføljer. Som følge av at kundenes midler i livsforsikringsvirksomheten (garantert pensjon)

historisk har hatt en avkastning som har oversteget verdiøkningen i garanterte forsikringsforpliktelser, har det det overskytende

blitt avsatt som kundebuffere (forpliktelser), herunder i form av tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og villkorad återbäring.

Regnskapsprinsippene er utdypet nedenfor

3. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er benyttet konsistent for like

transaksjoner og andre hendelser under like omstendigheter.

Konsernregnskapet for Storebrand ASA er avgitt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS), som er god

kjent av EU, og tilhørende fortolkninger, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av lover og forskrifter.

BRUK AV ESTIMAT I UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET
Utarbeidelsen av årsregnskapet i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutset

ninger som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader, noteopplysninger og opplysning om potensielle forpliktelser. Faktiske

tall kan avvike fra benyttede estimater. Se nærmere omtale om dette i note 2.

4. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER

Det er ikke foretatt endringer av regnskapsprinsipper i 2014 som har påvirket årets resultat i vesentlig grad.

Det er nye og endrede i regnskapsstandarder som trådte i kraft i pr. 1. januar 2014,og Storebrand har implementert IFRS 10 og

IFRS 11 med virkning fra samme dato. Effekten for konsernet er omtalt nedenfor.

IFRS 10 – KONSERNREGNSKAP
IFRS 10 erstatter delene i IAS 27 som omhandler konsoliderte regnskaper og inkluderer i tillegg foretak for særskilte formål som

tidligere var omhandlet i SIC12.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 67

IFRS 10 etablerer en modell for vurdering av kontroll som gjelder alle selskap, og innholdet i kontrollbegrepet er endret i IFRS

10 i forhold til IAS 27 og medfører en økt grad av skjønn i vurderingen av hvilke enheter som kontrolleres av selskapet. Kontroll

foreligger når investoren har makt over investeringsobjektet og har rettighet til variabel avkastning fra investeringsobjektet og

samtidig har makt og muligheten til å styre aktiviteter i investeringsobjektet som påvirker avkastningen.

I konsernets regnskap er fond hvor Storebrand har eierandel på om lag 40 prosent eller mer, og samtidig forvaltes av forvalt

ningsselskaper i Storebrand konsernet, konsolidert 100 prosent i balansen. Minoritetens eierandelandel i de konsoliderte ver

dipapirfondene vises på en linje for eiendeler og tilsvarende en linje som gjeld. Som en følge av at øvrige investorer i fondene

kan kreve utløsning av sine eierandeler fra respektive fond, er disse vurdert å være minoritetseiere som klassifiseres som gjeld i

Storebrands konsernregnskap.

En investering som inngår i konsernet og som tidligere har blitt behandlet som en felleskontrollert virksomhet, har etter IFRS 10

blitt vurdert å være et datterforetak. I henhold til IFRS 10 blir foretaket konsolidert 100 prosent.

IFRS 11 – FELLESKONTROLLERTE ORDNINGER
Etter IFRS 11 skal egenkapitalmetoden benyttes ved konsolidering av felleskontrollert virksomhet. Ved konsolideringen etter

egenkapitalmetoden medtas resultatet etter skatt på en linje, og dette medfører endret innhold i konsernresultat før skatt

og skattekostnad i forhold til konsolidering etter bruttometoden. For Storebrand har dette gitt en endring i konsolideringen av

Storebrand Helseforsikring AS, som tidligere var konsolidert etter bruttometoden.

IFRS 12 – OPPLYSNINGER OM INTERESSER I ANDRE FORETAK
IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak. Standarden

erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27, IAS 28 og IAS 31.

I tabellene nedenfor vises effekten på sammenligningstallene av IFRS 10/11 på regnskapslinjer som er påvirket av endringene.

(NOK mill.)

Netto premieinntekter

Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning til virkelig verdi

Finansielle derivater til virkelig verdi

Netto inntekter fra eiendommer

Resultat fra investeringer i tilknyttede selskaper/felleskontrollert virksomhet

Andre inntekter

Erstatninger for egen regning

Endring forsikringsforpliktelser

Driftskostnader

Andre kostnader

Konsernresultat før amortisering og nedskrivning

Amortisering og nedskrivning av immatrielle eiendeler

Konsernresultat før skatt

Skattekostnad

Periodens resultat

01.01 - 31.12.2013

Effekt IFRS 10

Rapportert

og IFRS 11 Omarbeidet

28 675

422

2 316

-30 004

-12 176

-3 310

-296

2 935

-741

2 194

-214

1 976

-19

28 656

-5

-3

152

-193

417

2 316

-29 851

-12 369

-3 265

-296

2 938

-739

2 199

-209

1 987

68 Storebrand ASA Årsrapport 2014

31.12.2013

Effekt IFRS 10

31.12.2012

Effekt IFRS 10

Rapportert

og IFRS 11 Omarbeidet

Rapportert

og IFRS 11 Omarbeidet

(NOK mill.)

Immatrielle eiendeler

Varige driftsmidler

Investeringer i tilknyttede
selskaper/felleskontrollert virksomhet

Utlån til kunder til amortisert kost

Eiendommer vurdert til virkelig verdi

5 993

119

205

33 637

24 175

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

1 890

Obligasjoner og andre verdipapirer med fast
avkastning

Derivater

Utlån til kunder til virkelig verdi

Bankinnskudd

23 485

1 091

4 077

-6

-1

5 987

6 102

118

144

-6

-1

6 096

143

128

333

121

130

251

-1 289

32 348

35 306

-1 241

34 065

262

-57

24 437

28 723

1 833

2 172

240

-47

28 963

2 125

-191

23 294

21 496

-184

21 312

-1

1 289

-10

1 090

1 289

4 067

1 313

3 297

1 313

1 241

3 279

5 909

1 241

-18

5 909

Eiendeler minoritet i verdipapirfond

12 863

Sum eiendeler

Egenskaper og gjeld

Minoritetsinteresser

Sum egenkapital

Forsikringsforpliktelser

Pensjonsforpliktelser

Utsatt skatt

Annen kortsiktig gjeld

450 381

12 986

463 367

420 182

6 022

426 205

22 514

348 314

958

833

6 605

262

350

22 775

19 936

-110

348 204

324 089

-5

-9

-14

953

825

1 239

721

6 591

7 327

240

-94

-6

-5

-22

337

20 175

323 996

1 234

717

7 305

5 909

Gjeld minoritet i verdipapirfond

12 863

5 909

Sum egenkapital og gjeld

450 381

12 986

463 367

420 182

6 023

426 205

Endringer i andre regnskapsstandarder
Det har også kommet andre endringer i IFRSregelverket som gjelder eller kan anvendes for IFRS regnskaper avlagt etter 1.

januar 2014, disse har ikke hatt særlig påvirkning for konsernregnskapet.

Nye standarder og endringer i standarder som ikke er gjort gjeldende
IASB har i flere år arbeidet med en ny regnskapsstandard for forsikringskontrakter, den kommende standarden er ofte benevnt

som IFRS4 Fase II. Et nytt Exposure Draft (ED) ble utgitt i juni 2014. En mulig standard kan antagelig være klar i 2015. Implemen

teringstidspunkt er usikkert. Vi antar at standarden tidligst vil bli implementert fra 2018.

Det antas at standarden antagelig vil kreve at den innregnede verdien av forsikringskontrakter skal bestå av følgende kompo

nenter:

• Sannsynlighetsvektet estimat av kommende inn og utbetalinger knyttet til kontraktene

• Kontantstrømmene diskonteres med en rente som reflekterer kontantstrømmenes risiko

• Det gjøres tillegg for en risikomargin

• Ved kontraktinngåelse avsettes også forventet fortjeneste som en forpliktelse, kontraktsmessig residual margin, denne

inntektsføres over kontraktens løpetid (forutsatt at ikke kontrakten anses å være en tapskontrakt på

utstedelsestidspunktet).

Innføring av en ny standard for forsikringskontrakter, vil kunne få betydelige effekter i Storebrands konsernregnskap. En im

plementering vil medføre endringer i resultatoppstillinger, endret resultat, endret verdi av forsikringsforpliktelsene samt kunne

påvirke egenkapitalen.

En annen sentral standard for Storebrands konsernregnskap vil være IFRS9 Finansielle instrumenter. Standarden omhandler

blant annet klassifikasjon av finansielle instrumenter (bruk av virkelig verdi og amortisert kost) samt regler for nedskrivning av

finansielle instrumenter. Implementeringstidspunktet er ikke fastsatt.

Det forventes ikke ikrafttredelse av noen nye regnskapsstandarder i 2015 som vil få vesentlig effekt for Storebrands konsern

regnskap.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 69

5. KONSOLIDERING

Konsernregnskapet inkluderer Storebrand ASA og selskaper hvor Storebrand ASA har bestemmende innflytelse. Bestemmende

innflytelse oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av aksjene i selskapet samt at

konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital, med mindre

det foreligger opsjoner eller andre betingelser som medfører at minoriteter vurderes som gjeld.

Storebrand Livsforsikring AS, Storebrand Asset Management AS, Storebrand Bank ASA og Storebrand Forsikring AS er vesent

lige datterselskaper som eies direkte av Storebrand ASA. Storebrand Livsforsikring AS eier også det svenske holdingselskapet

Storebrand Holding AB som igjen eier SPP Livförsäkring AB og SPP Liv Fondförsäkring AB. De to sistnevnte selskapene fusjoneres

i 2015. Ved ervervet av den svenske virksomheten i 2007 påla norske myndigheter Storebrand å søke om å opprettholde kon

sernstrukturen innen utgangen av 2009. Storebrand har sendt søknad om å beholde nåværende konsernstruktur, og mener det

er naturlig å se eventuelle endringer i konsernstrukturen i lys av kommende regler for solvens (Solvens II).

Valuta og omregning av utenlandske selskaper
Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner. Utenlandske selskaper som inngår i konsernet og som har annen funksjo

nell valuta, er omregnet til norske kroner ved at resultatregnskapet er omregnet etter gjennomsnittskurs for året og ved at

balansen er omregnet til kurs ved regnskapsårets slutt. Som følge av at det vil være forskjell mellom anvendte valutakurser ved

registrering av resultat og balanseposter blir eventuelle differanser ført mot totalresultatet.

Eliminering av interne transaksjoner
Interne mellomværende, interne gevinster og tap, renter og utbytte og lignende mellom konsernselskapene er eliminert i kon

sernregnskapet. Transaksjoner mellom kundeporteføljene og selskapsporteføljen i livvirksomheten og mellom kundeporteføljene

i livvirksomheten og andre selskaper i konsernet, blir ikke eliminert i konsernregnskapet. I samsvar med livsforsikringsregelverket

er transaksjoner med kundeporteføljer basert på armlengdes avstand.

6. FORETAKSINTEGRASJON

Ved overtakelse av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskost måles til virkelig verdi i tillegg til direkte utgifter

ved anskaffelsen. Eventuelle emisjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost, men føres til fradrag i egenkapitalen.

Overtatte identifiserte materielle og immaterielle eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi på tidspunktet for

overtakelsen. Dersom anskaffelseskost overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, innregnes differansen som

goodwill. Ved oppkjøp av mindre enn 100 prosent av en virksomhet balanseføres 100 prosent av merverdier og mindreverdier

med unntak av goodwill som bare medtas for Storebrand sin andel.

Investeringer i tilknyttede selskaper (normalt investeringer på mellom 20 prosent og 50 prosent av selskapenes egenkapital)

hvor konsernet har betydelig innflytelse er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Ved investeringer, herunder ved kjøp av investeringseiendom, blir det vurdert om kjøpet omfatter kjøp av virksomhet i henhold

til IFRS3. Når slike kjøp ikke omfatter kjøp av virksomhet anvendes ikke oppkjøpsmetoden slik den følger av IFRS3 Foretaksinte

grasjon slik at det ikke beregnes eventuelle merverdier og det avsettes ikke for utsatt skatt slik som i en foretaksintegrasjon.

7. INNTEKTSFØRING

PREMIEINNTEKTER
Netto premieinntekter omfatter årets forfalte premie (inklusive spareelementer), tilflyttede premiereserver og avgitt gjenfor

sikring. Årlig premie periodiseres generelt lineært over dekningsperiode. Honorar for utstedelse av norske rentegarantier samt

fortjenesteelement risiko er inkludert i premieinntektene og inntektsføres tilsvarende som premieinntekter.

NETTO RENTEINNTEKTER BANKVIRKSOMHET
Renteinntekter innregnes i resultatregnskapet ved bruk av effektiv rentes metode.

INNTEKTER FRA EIENDOMMER OG FINANSIELLE EIENDELER
Inntekter fra eiendommer og finansielle eiendeler er beskrevet i avsnitt 10 og 11.

ANDRE INNTEKTER
Honorar innregnes når inntekten kan måles pålitelig og er opptjent, faste honorarer inntektsføres etter hvert som tjenesten

leveres og suksesshonorarer inntektsføres når suksesskriteriet er oppfylt.

70 Storebrand ASA Årsrapport 2014

8. GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

Merverdi ved kjøp av virksomhet som ikke kan allokeres til eiendeler eller gjeldsposter på datoen for oppkjøpet, er klassifisert

som goodwill i balansen. Goodwill vurderes til anskaffelseskost på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselska

per er klassifisert som immateriell eiendel.

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall og nedskrivingsbehov. Goodwill testes for verdifall dersom det er indikatorer

som tilsier at et verdifall har funnet sted. Det gjennomføres minst én årlig vurdering av gjenvinnbart beløp.

Dersom den relevante diskonterte kontantstrøm er lavere enn regnskapsført verdi, vil goodwill bli nedskrevet til virkelig verdi.

Nedskrivning av goodwill reverseres ikke selv om det i etterfølgende perioder skulle foreligge informasjon om at nedskrivnings

behovet ikke lenger eksisterer eller at nedskrivningsbehovet er blitt mindre. For senere testing av behov for nedskrivning av

goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Kontant

strømgenererende enheter blir identifisert i henhold til driftssegmenter.

Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap, og testes årlig for nedskrivning

i vurderingen av balanseført verdi.

Immaterielle eiendeler med begrenset utnyttbar levetid vurderes til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger

og eventuelle nedskrivninger. Avskrivningstid og metode vurderes årlig. Ved balanseføring av nye immaterielle eiendeler må

det kunne påvises at det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen vil tilflyte konsernet.

I tillegg må eiendelens kostpris kunne estimeres pålitelig. Det foretas vurdering av nedskrivningsbehov når det foreligger indi

kasjoner på verdifall, for øvrig behandles nedskrivning på immaterielle eiendeler og reversering av nedskrivning på samme måte

som beskrevet for varige driftsmidler.

9. TILSTREKKELIGHETSTEST FORSIKRINGSFORPLIKTELSER OG TILHØRENDE MERVERDIER

Ved kjøp av forsikringskontrakter i en foretaksintegrasjon, legges det underliggende foretakets regnskapsprinsipper til grunn

ved innregning av de forsikringsmessige forpliktelser. Merverdier for Storebrand knyttet til disse forpliktelsene – som ofte

benevnes som Value of Business in Force (VIF), innregnes som en eiendel. Etter IFRS 4 skal det gjøres en tilstrekkelighetstest av

forsikringsforpliktelsen, inklusive VIF, ved hver regnskapsavleggelse. I testen som gjennomføres i Storebrands konsernregnskap

sees det hen til beregnede nåverdier av kontantstrømmer til kontraktsutsteder – som ofte benevnes som embedded value.

Test av tilstrekkelighet ble gjennomført før implementering av IFRS.

Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for nedskrivningsbehov årlig og ellers når det

foreligger indikasjoner på verdifall.

10. INVESTERINGSEIENDOMMER

Investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi. Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan omsettes for i en transaksjon på

armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Leieinntekter inn

tektsføres løpende.

Investeringseiendommer består hovedsakelig av sentrale kontorbygg, kjøpesentre og logistikkbygg. Eiendommer som leies ut til

leietakere utenfor konsernet er klassifisert som investeringseiendommer. Når det gjelder eiendommer hvor deler av eiendom

men benyttes av konsernet til eget bruk og andre deler leies ut, er utleiedelene som kan seksjoneres, klassifisert som investe

ringseiendom.

11. FINANSIELLE INSTRUMENTER

11-1. GENERELLE PRINSIPPER OG DEFINISJONER

Innregning og fraregning
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når Storebrand blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmel

ser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle instrumenter er regnskapsført på transaksjonsdagen. Når en finansiell eiendel eller

en finansiell forpliktelse blir førstegangsinnregnet måles den til virkelig verdi. Førstegangsinnregningen inkluderer transaksjons

utgifter som er direkte henførbare på anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen/forpliktelsen, i de tilfeller den

finansielle eiendelen/forpliktelsen ikke er til virkelig verdi over resultatet.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 71

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper,

eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter

knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes fra balansen når de har opphørt — det vil si når plikten angitt i kontrakten er oppfylt, kansel

lert eller utløpt.

DEFINISJON AV AMORTISERT KOST
Etter førstegangsinnregning måles holdt til forfall investeringer, lån og fordringer samt finansielle forpliktelser som ikke er

tilordnet til virkelig verdi over resultatet, til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Ved beregning av den effektive renten

estimeres kontantstrømmer og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning (for eksempel før

tidig betaling, kjøpsopsjoner og tilsvarende opsjoner). Beregningen omfatter alle honorarer og rentepunkter betalt eller mottatt

mellom parter i kontrakten som er en integrert del av den effektive renten, transaksjonsutgifter og alle andre merbetalinger

eller rabatter.

DEFINISJON AV VIRKELIG VERDI
For finansielle eiendeler som er notert på børs eller annen regulert markedsplass hvor det skjer regelmessige handler, settes

virkelig verdi til kurs på siste handelsdag frem til og med balansedagen.

Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av anerkjente verdsettingsmeto

der. Verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte

og uavhengige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk

talt det samme, diskontert kontantstrømberegning og opsjonsprisingsmodeller. Dersom det er en verdsettingsmetode som er

i vanlig bruk av deltakerne i markedet for å prissette instrumentet og denne metoden har vist seg å gi pålitelige estimater av

priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner, benyttes denne metoden.

Ved beregning av virkelig verdi av utlån legges gjeldende markedsrente på tilsvarende utlån til grunn. Det tas hensyn til endring

i kredittrisiko.

Verdifall på og tapsutsatte finansielle eiendeler
For finansielle eiendeler som er innregnet til amortisert kost, vurderes det på hver balansedag om det finnes objektive indika

sjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi.

Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen mellom eiende

lens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene (eksklusiv framtidige kredittap som ikke har

påløpt), diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente (effektiv rente beregnet ved førstegangsinnreg

ning). Tapsbeløpet innregnes i resultatet.

Tap som forventes som følge av framtidige hendelser, uansett graden av sannsynlighet, blir ikke innregnet.

11-2. KLASSIFIKASJON OG MÅLING AV FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD

FINANSIELLE EIENDELER KLASSIFISERES I EN AV DE ETTERFØLGENDE KATEGORIER:
• Finansielle eiendeler holdt for omsetning

• Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet etter virkelig verdi opsjonen

• Finansielle eiendeler som holdes til forfall

• Finansielle eiendeler utlån og fordringer

HOLDT FOR OMSETNING
En finansiell eiendel er klassifisert som holdt for omsetning når den:

•

i hovedsak er anskaffet eller pådratt med det formål å selge den eller kjøpe den tilbake på kort sikt, er en del av en

portefølje av identifiserte finansielle instrumenter som blir styrt sammen, og som det er godtgjort at det foreligger et nylig

faktisk mønster for kortsiktig realisering av overskudd for, eller

• er et derivat, med unntak for et derivat som er øremerket og effektivt sikringsinstrument.

Med unntak for derivater faller kun en begrenset andel av Storebrands finansielle instrumenter inn under denne gruppen.

Finansielle eiendeler holdt for omsetning måles til virkelig verdi på balansetidspunktet. Endringer i virkelig verdi føres over resul

tatregnskapet.

72 Storebrand ASA Årsrapport 2014

TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET ETTER VIRKELIG VERDI OPSJON
En betydelig andel av Storebrands finansielle instrumenter er klassifisert til kategorien virkelig verdi over resultatet på grunn av:

• klassifiseringen reduserer mismatch i måling eller innregning som ellers ville oppstått som følge av ulike regler for måling av

eiendeler og forpliktelser, eller at

• de finansielle eiendeler inngår i en portefølje som løpende måles og rapporteres til virkelig verdi

Regnskapsføringen er tilsvarende som for gruppen holdt for omsetning (instrumentene vurderes til virkelig verdi og

verdiendringer føres i resultatoppstillingen).

INVESTERINGER SOM HOLDES TIL FORFALL
Investeringer som holdes til forfall er ikkederivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette

samt et fast forfall, og som et foretak har en positiv intensjon om og evne til å holde til forfall med unntak for

• de som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet

• de som oppfyller definisjonen av utlån og fordringer

Holdt til forfall eiendeler regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Kategorien anvendes i den norske

livsforsikringsvirksomheten knyttet til forsikringskontrakter med rentegaranti.

UTLÅN OG FORDRINGER
Utlån og fordringer er ikkederivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette, og som ikke blir

notert i et aktivt marked, unntatt de som foretaket har til hensikt å selge umiddelbart eller på kort sikt, som skal klassifiseres

som holdt for omsetning, og de som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet.

Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Kategorien anvendes i den norske livsfor

sikringsvirksomheten knyttet til forsikringskontrakter med rentegaranti, samt i bankvirksomheten.

Utlån og fordringer som er øremerket som sikringsobjekter, er underlagt måling i henhold til kravene til sikringsbokføring.

11-3. DERIVATER

DEFINISJON AV ET DERIVAT
Et derivat er et finansielt instrument eller en annen kontrakt som omfattes av IAS 39, og som har alle de tre følgende kjenne

tegnene:

• Derivatets verdi endres som reaksjon på endringer i en nærmere angitt rentesats, pris på finansielle instrumenter,

råvarepris, valutakurs, en indeks for priser eller satser, kredittverdighet eller kredittindeks, eller en annen variabel (ofte kalt

«underliggende»)

•

det krever ingen innledende nettoinvestering eller en innledende nettoinvestering som er mindre enn det som ville kreves

for andre typer kontrakter som forventes å ha en tilsvarende reaksjon på endringer i markedsfaktorer

det skal gjøres opp på et framtidig tidspunkt

REGNSKAPSFØRING AV DERIVATER SOM IKKE ER SIKRING
Derivater som ikke faller inn under kriteriene for sikring regnskapsføres i gruppen finansielle instrumenter holdt for omsetning.

Virkelig verdi av derivatene klassifiseres henholdsvis som en eiendel eller som en forpliktelse, med endinger i virkelig verdi over

resultatet.

Hoveddelen av de derivater som løpende benyttes i forvaltningen faller inn under denne kategorien.

En del av konsernets forsikringskontrakter inneholder innebygde derivater, som for eksempel rentegarantier. Disse forsikrings

kontraktene følger ikke regnskapsstandarden IAS39 Finansielle instrumenter, men følger regnskapsstandarden IFRS4 Forsikrings

kontrakter, og de innebygde derivatene vurderes ikke løpende til virkelig verdi.

11-4. SIKRINGSBOKFØRING

VIRKELIG VERDI SIKRING
Storebrand benytter seg av virkelig verdi sikring, sikringsobjektene er finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til amorti

sert kost. Derivater regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet eller inngår i totalresultatet. Verdiendringer på sikringsobjek

tet som er henførbar til den sikrede risikoen, justerer sikringsobjektets balanseførte verdi og innregnes i resultatet.

SIKRING AV NETTOINVESTERING
Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter regnskapsføres på samme måte som kontantstrømsikringer. Gevinst

og tap på sikringsinstrumentet som relaterer seg til den effektive delen av sikringen føres over totalresultatet, mens gevinst og

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 73

tap som relaterer seg til den ineffektive delen regnskapsføres umiddelbart over resultatregnskapet.Samlet tap eller gevinst i

egenkapitalen føres over resultatet når den utenlandske virksomheten blir solgt eller avviklet.

Enkelte innlån i utenlandsk valuta er sikret ved bruk av sikringsinstrumenter (derivater). Kontantstrømmene i sikringsobjektet og

sikringsinstrumentet er sammenfallende. Derivater innregnes til virkelig verdi. Sikringsbokføring gjennomføres ved å dele opp

sikringen i en virkelig verdi sikring av renten og en kontantstrømsikring av marginen. Netto løpende verdiendringer på kontant

strømsikringen innregnes i Totalresultat.

11-5. FINANSIELLE FORPLIKTELSER

Etter førstegangsinnregning måles hovedsakelig alle finansielle forpliktelser til amortisert kost ved en effektiv rentemetode,

12. FORSIKRINGSMESSIGE FORHOLD

Regnskapsstandarden IFRS 4 Forsikringskontrakter, omhandler regnskapsmessig behandling av forsikringskontrakter. Store

brandkonsernets forsikringskontrakter omfattes av standarden. IFRS 4 er ment å være en foreløpig standard og den tillater

bruk av uensartede prinsipper for behandling av forsikringskontrakter i konsernregnskapet. I konsernregnskapet medtas de

forsikringstekniske avsetninger slik de er beregnet i de respektive datterselskaper i samsvar med det enkelte lands lovgivning.

Dette gjelder også for forsikringskontrakter ervervet i en foretaksintegrasjon. I slike tilfeller er positive merverdier, jamfør IFRS 4

nr 31b), aktivert som immaterielle eiendeler.

Det følger av IFRS 4 at de forsikringsmessige avsetningene skal være tilstrekkelige. Ved vurdering av tilstrekkelighet knyttet til

innregnede ervervede forsikringskontrakter inklusive tilhørende aktiverte immaterielle eiendeler, sees det i vurderingen også

hen til IAS 37 Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser, og såkalte embedded valueberegninger.

Nedenfor redegjøres det for regnskapsprinsippene for de vesentligste forsikringstekniske avsetninger.

12-1. GENERELT – LIVSFORSIKRING

ERSTATNINGER FOR EGEN REGNING
Erstatninger for egen regning omfatter utbetalte forsikringsoppgjør fratrukket mottatt gjenforsikring, fraflyttede premiereserver,

avgitt gjenforsikring og endring i erstatningsavsetning. Avsetning for ikkeferdigbehandlede eller ikkeutbetalte erstatninger

ivaretas ved avsetning til erstatningsavsetningen under posten endring forsikringsforpliktelser.

ENDRING FORSIKRINGSFORPLIKTELSER
Omfatter sparepremien som inntektsføres under premieinntekter og utbetales under erstatninger. Posten omfatter også garan

tert avkastning på premiereserven og premiefondet samt avkastning til kundene utover garanti.

FORSIKRINGSFORPLIKTELSE

Premiereserve
Premiereserven er beregnet som kontantverdien av selskapets samlede fremtidige forsikringsforpliktelser inklusive fremtidige

administrasjonskostnader i henhold til de enkelte forsikringsavtaler, med fradrag av kontantverdien av fremtidige avtalte premi

er. For individuelle kontoprodukter med fleksibel premieinnbetaling avsettes oppsamlet kontoverdi i premiereserven. Premiere

serven svarer til 100 prosent av forsikringenes garanterte gjenkjøps/flytteverdi før eventuelle avbrudds/flyttegebyrer og andel

av kursreguleringsfond.

Ved beregning av premiereserven er det benyttet samme forutsetninger som ligger til grunn for premien for de enkelte for

sikringsavtalene, det vil si samme dødelighets og uføresannsynligheter, rentegrunnlag og kostnadssatser, i tillegg økes avset

ningene som følge av forventet økt levealder. Premietariffene bygger på observert nivå for dødelighet og uførhet i samfunnet,

tillagt sikkerhetsmarginer som blant annet inkluderer en forventing om fremtidig utvikling på området.

Den avsatte premiereserven inneholder for alle bransjer avsetning til dekning av fremtidige administrasjonskostnader inklusiv

oppgjørskostnader (administrasjonsreserve). For fullt betalte kontrakter, inklusive fripoliser, er kontantverdien av de forventede

fremtidige administrasjonskostnader avsatt fullt ut i premiereserven. For kontrakter med fremtidig premieinnbetaling er det

gjort fradrag for kontantverdien av den delen av de fremtidige administrasjonskostnader som forutsettes finansiert gjennom

fremtidige premier.

En betydelig andel av de norske forsikringskontraktene har ettårige rentegarantier, slik at den garanterte avkastningen må

oppnås hvert år. En betydelig andel av de svenske forsikringskontraktene har garantert avkastningen frem til tidspunkt for

pensjonsutbetalingene.

74 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Forsikringsforpliktelser særskilt investeringsportefølje
De forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje skal til enhver

tid motsvare verdien av den investeringsportefølje som er tilordnet kontrakten. Andelen av overskudd på risikoresultatet

medregnes. Selskapet er ikke utsatt for investeringsrisiko på kundemidler, da det ikke garanteres minsteavkastning ovenfor

kundene. Det eneste unntaket er ved dødfall der etterlatte får utbetalt opprinnelig innbetalt beløp til livrenteforsikringer og for

garantikonto.

ERSTATNINGSAVSETNING
Består av avsetning for inntrådte ikke meldte erstatninger samt ikkeferdigbehandlede forsikringsoppgjør (IBNR og RBNS).

Erstatningsavsetningen skal bare inneholde midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet

var ferdigbehandlet.

OVERFØRING AV PREMIERESERVE M.V. (FLYTTING)
Overføring av premiereserve ved flytting av forsikringer mellom forsikringsselskaper føres over resultatregnskapet under posten

netto premieinntekter for mottatte reserver og erstatninger for egen regning for avgitte reserver. Kostnads/inntektsføringen

skjer på det tidspunktet risikoen overføres. På samme tidspunkt reduseres/økes premiereserven i forsikringsforpliktelser tilsva

rende. Flyttebeløpet inkluderer også kontraktenes andel av tilleggsavsetning, kursreguleringsfond, villkorad återbäring og årets

resultat. Tilflyttede tilleggsavsetninger vises ikke under premieinntekter, men under posten endringer i forsikringsforpliktelser.

Flyttebeløpene klassifiseres som kortsiktig fordring/ gjeld til oppgjør finner sted.

SALGSKOSTNADER
I den norske livvirksomheten er salgskostnader kostnadsført, mens i de svenske datterselskaper er salgskostnader balanseført

og amortiseres.

12-2. LIVSFORSIKRING NORGE

TILLEGGSAVSETNINGER
For å sikre soliditeten i livsforsikring, har selskapene anledning til å foreta avsetning til tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetningene

er fordelt på kontraktene og kan benyttes til å dekke et negativt renteresultat inntil rentegarantien. Dersom selskapet et år

ikke oppnår en avkastning som svarer til grunnlagsrenten, kan avsetningen føres tilbake fra kontrakten slik at selskapet blir i

stand til å innfri rentegarantien. Det betyr at tilleggsavsetningene reduseres og at premiereserven økes tilsvarende på kontrak

ten. For renteforsikringer utbetales tilleggsavsetningen i rater over utbetalingsperioden.

Dersom tildelte tilleggsavsetninger til kontrakten medfører at de samlede tilleggsavsetningene overstiger 12 prosent av premie

reserven knyttet til kontrakten blir det overskytende beløpet tilordnet kontrakten som overskudd.

PREMIEFOND, INNSKUDDSFOND OG PENSJONISTENES OVERSKUDDSFOND
Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier ”etter skatteloven” fra forsikringstakerne og tilført overskudd i individuell og

kollektiv pensjonsforsikring. Innbetaling og uttak føres ikke over resultatregnskapet, men direkte mot balansen.

Pensjonistenes overskuddsfond består av overskudd tilordnet premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling i kollektiv

pensjonsforsikring. Fondet skal hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene til pensjonistene.

KURSREGULERINGSFOND
Årets netto urealisert gevinst/tap på finansielle eiendeler til virkelig verdi i kollektivporteføljen i Storebrand Livsforsikring AS

tilføres/ tilbakeføres kursreguleringsfondet i balansen under forutsetning av at porteføljen har en netto urealisert merverdi.

Den delen av netto urealisert gevinst/tap på finansielle omløpsmidler i utenlandsk valuta som kan tilskrives valutakursendringer

avsettes ikke til kursreguleringsfond. Valutakursendring tilknyttet sikringsinstrumentet avsettes således heller ikke til kursregu

leringsfond, men føres direkte over resultatet. Valutarisikoen på utenlandske investeringer er i hovedsak sikret med valutakon

trakter på porteføljenivå. Etter regnskapsstandarden for forsikringskontrakter (IFRS 4) er kursreguleringsfondet vurdert som en

forpliktelse.

RISIKOUTJEVNINGSFOND
Det er anledning til å avsette inntil 50 prosent av risikoresultatet for kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevningsfond til

dekning av eventuelt fremtidig negativt risikoresultat. Risikoutjevningsfondet er ikke vurdert som en forpliktelse etter IFRS og

inngår som en del av egenkapitalen (bundet egenkapital).

OPPRESERVERING FOR LANGT LIV
Finanstilsynets har i brev av 8. mars 2013 besluttet at det skal innføres et nytt dødelighetsgrunnlag, K2013, for kollektive pen

sjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser med virkning fra 2014. Dette setter krav til økte premier og høyere

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 75

forsikringstekniske avsetninger for å dekke fremtidige forpliktelser. Finanstilsynet publiserte 2. april 2014 retningslinjer for opp

trappingsplaner for avsetninger til langt liv, med utgangspunkt i brev fra Finansdepartementet 27. mars 2014. Oppreserverings

perioden kan ha en varighet på inntil 7 år (frem til og med 2020). Oppreserveringen kan finansieres gjennom tilbakeholdelse av

kundeoverskudd, men pensjonsinnretningen må minimum dekke 20 prosent av oppreserveringsbehovet. Se nærmere om dette

i note 3. Regnskapsmessig er den kommende forventede dekningen fra eier vurdert som en reduksjon av fremtidige forventede

overskudd og det er dermed ikke avsatt særskilt for den forventede totale dekningen fra eier som vil påløpe etter 31.12.2014. I

vurderingen ser man også hen til fremtidig forventet avkastning.

12-3. LIVSFORSIKRING SVERIGE

LIVSFORSIKRINGSAVSETNINGER
SPP har siden 2009 benyttet en konstantstrømsmodell for beregning av forsikringsforpliktelser med rentegaranti. Modellen

diskonterer kontantstrømmer med observerte swaprenter for de aktuelle løpetider opp til 10 år, som er det lengste tidspunktet

hvor likviditeten i swaprenter anses tilstrekkelig. Det bestemmes en normalrentesats som summen av langsiktige antagelser

om inflasjon (2 pst), realrente (2 pst) og løpetidspremie (0,5 pst) – basert på vurderinger foretatt av aktører som Riksbanken og

Konjunkturinstituttet. For kontantstrømmer som er 20 år og lenger benyttes en rente basert på normalrentesatsen, men justert

med ¼ av forskjellen mellom normalrentesatsen og det høyeste av 20 års stat og swaprente. For kontantstrømmer mellom 10

og 20 år benyttes diskonteringsrenter som interpoleres lineært. For årsoppgjøret 2014 er 20års renten satt til 3,8 prosent.

AVSETNING FOR IKKE FASTSATTE FORSIKRINGSTILFELLER
Avsetning for inntrufne skader består av avsetninger for uførepensjon, fastsatte skader, ikke fastsatte skader og skadebehand

lingsreserver. Ved vurdering av avsetninger for uførepensjoner benyttes en risikofri markedsrente, hensyntatt fremtidig indeks

regulering av utbetalingene. I tillegg avsettes det for beregnede skader som er inntruffet, men som ikke er meldt (IBNR).

VILLKORAD ÅTERBÄRING (BETINGET KUNDETILDELT BONUS), OG LATENT KAPITALTILSKOTT
Villkorad återbäring oppstår når verdien av kundemidlene er høyere enn nåverdien av forpliktelsene, og omfatter dermed den

del av forsikringskapitalen som ikke er garantert. For kontrakter hvor kundemidlene er lavere enn forpliktelsene belastes eiers

resultat ved avsetning til latent kapitaltilskudd. Villkorad återbäring og latent kapitaltilskudd innregnes på samme linje i balansen.

12-4. SKADEFORSIKRING

Kostnadsføring av skadetilfeller skjer på det tidspunkt skadetilfeller inntreffer. Det er foretatt følgende avsetninger:

Avsetning for ikke opptjent premie for egen regning gjelder løpende kontrakter som er i kraft på regnskapstidspunktet og skal

dekke kontraktenes gjenstående risikoperiode.

Erstatningsavsetningen skal dekke forventet utbetaling av meldte, men ikke oppgjorte erstatningskrav. Den skal videre dekke

forventede erstatningskrav knyttet til skader som er inntruffet, men ennå ikke meldt ved regnskapsperiodens utløp. Rappor

terte ikke oppgjorte skadekrav avsettes i sin helhet. Det foretas så en beregning av avsetningsbehovet for inntrufne, men ikke

rapporterte skader (IBNR), og for rapporterte, men ikke avsluttede skader (RBNS). I tillegg skal erstatningsavsetningen inne

holde en egen avsetning for fremtidige skadeoppgjørskostnader på inntrufne ikke oppgjorte skadetilfeller.

Forsikringsselskapene som inngår i konsernet følger egne lovpålagte krav til forsikringsmessige avsetninger, herunder sikker

hetsavsetninger med videre. I konsernregnskapet er sikkerhetsavsetninger ikke definert som forpliktelse og inngår dermed i

konsernets egenkapital. De forsikringsmessige avsetningene skal likevel være tilstrekkelige etter IFRS 4.

13. PENSJONSFORPLIKTELSER EGNE ANSATTE

Storebrandkonsernet har landspesifikke pensjonsordninger for ansatte. Ordningene innregnes etter IAS19. I Norge har nyansat

te fra og med 1.1.2011 hatt innskuddspensjon. Øvrige ansatte i Norge har hovedsakelig hatt ytelsesordning. I fjerde kvartal 2014

ble det besluttet å hovedsakelig avvikle ytelsesordningen i Norge med virkning fra og med 31.12.2014 og erstatte denne ord

ningen med en innskuddsordning. Storebrand er med i den norske AFPordningen (avtalefestet pensjon). Den norske AFPord

ningen er vurdert å være en ytelsesordning, men det foreligger ikke tilstrekkelig kvantitativ informasjon til å kunne estimere

pålitelige regnskapsmessige forpliktelser og kostnader

I Sverige har SPP i samsvar med Bankansattes Tjenestepensjonsplan (BTPplanen) kollektiv ytelses pensjonsplaner for sine

ansatte. En kollektiv ytelses pensjon innebærer at en ansatt er garantert en viss pensjon basert på sluttlønn etter avsluttet

arbeidsforhold.

76 Storebrand ASA Årsrapport 2014

13-1. YTELSESORDNING

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner beregnes etter lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn

som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser

fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig

avgang. Periodens netto pensjonskostnad består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregne

de forpliktelse, samt forventet avkastning av pensjonsmidlene.

Estimatavvik og virkningen av endrede forutsetninger blir regnskapsført mot totalresultatet i oppstillingen over regnskapsførte

inntekter, kostnader og verdiendringer i den perioden de oppstår. Poster tidligere innregnet i totalresultat omklassifiseres ikke.

Virkningen av endringer i pensjonsplan blir løpende resultatført, med mindre planendringen er betinget av fremtidig opptjening.

Virkningen fordeles da lineært over tiden til ytelsen er fullt ut opptjent. Arbeidsgiveravgift inngår som en del av pensjonsforplik

telsen og som en del av estimatavviket som vises i totalresultatet.

I konsernet er det både forsikret og uforsikret pensjonsordning. Den forsikrede ordningen i Norge er tegnet i konsernet. Når

ansatte avslutter arbeidsforholdet før pensjonsalder eller går ut av ordningen, vil det utstedes ordinære fripoliser. De fripolisene

som inngår i forsikringsmessige avsetninger vurderes etter regnskapsstandarden IFRS4.

13-2. INNSKUDDSORDNING

Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet betaler et årlig innskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing.

Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet

har ingen ytterligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning

for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger blir kostnadsført direkte.

14. VARIGE DRIFTSMIDLER

Konsernets varige driftsmidler består av maskiner, inventar, EDBsystemer og bygninger som benyttes av konsernet til egen

virksomhet.

Maskiner og inventar vurderes til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.

Bygninger som benyttes til egen virksomhet av konsernet vurderes til oppskrevet verdi fratrukket akkumulerte av og nedskriv

ninger. Det foretas årlig vurdering av virkelig verdi på disse bygningene på samme måte som beskrevet for investeringseien

dommer. Økning i verdier for bygninger som benyttes i egen virksomhet resultatføres over totalresultatet. En nedskrivning av

bygningens verdi regnskapsføres først mot revalueringsreserve som gjelder oppskrivninger på den aktuelle bygningen. Dersom

nedskrivningen overstiger revalueringsreserven resultatføres det resterende.

Avskrivningsperiode og – metode blir vurdert årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med den økono

miske levetiden for driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. For bygninger foretas dekomponering, dersom ulike

deler har forskjellig brukstid. Avskrivningsperiode og – metode vurderes da separat for hver del.

Det blir foretatt vurdering av nedskrivningsbehov når det foreligger indikasjon på verdifall. Eventuell nedskrivning resultatføres

som differansen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fra

drag for salgskostnader og bruksverdi. Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskriv

ninger på ikkefinansielle eiendeler.

15. SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt, og er basert på regnskapsstandarden

IAS 12 Resultatskatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført i totalresultatet. Utsatt skatt

og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.

Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i konsernets skattemessige fremførbare underskudd, skattereduserende midlertidige for

skjeller og skatteøkende midlertidige forskjeller. I konsernets skatteøkende midlertidige forskjeller inngår også midlertidige forskjeller

knyttet til konsernets investeringseiendommer. Disse eiendommene inngår hovedsakelig i det norske livselskapets kundeporteføljer

og ligger i aksjeselskaper som eies av Storebrand Eiendom Holding AS som igjen eies direkte av Storebrand Livsforsikring AS. Selv

om disse eiendomsselskapene inngår i kundeporteføljen og kan avhendes tilnærmet skattefritt, inngår de skatteøkende midlertidi

ge forskjellene knyttet til de underliggende eiendommene som også inngår i det norske skattekonsernet, i konsernets midlertidige

forskjeller hvor det er avsatt for utsatt skatt. Se også punkt 6 ovenfor som omhandler foretaksintegrasjon.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 77

16. AVSATT UTBYTTE

I henhold til IAS 10 som omhandler hendelser etter balansedagen, skal foreslått utbytte/konsernbidrag klassifiseres som egen

kapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen.

17. LEIEAVTALER

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med

eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Storebrand har ingen finansielle leieavtaler.

18. KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den direkte metoden og viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anven

delsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten

oppsigelsesfrist.

Kontantstrømoppstillingen spesifiseres på operasjonelle, investerings og finansierings aktiviteter.

19. BIOLOGISKE EIENDELER

I samsvar med IAS 41 vurderes investeringer i skog som biologiske eiendeler. Biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi som

er definert basert på alternativ virkelig verdi beregning, eller nåverdien av forventet netto kontantstrøm. Verdiendringer på

biologiske eiendeler føres i resultatregnskapet. Eierrettigheter på biologiske eiendeler regnskapsføres på det tidspunktet når

kjøpsavtalen signeres. Det beregnes årlige inntekter og utgifter fra skogbruk og utmark.

20. AKSJEBASERT AVLØNNING

Storebrand konsernet har aksjebasert avlønning til nøkkelpersoner.. Verdsettelsen gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmo

deller tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnska

pet over opsjonens opptjeningstid med tilsvarende økning i egenkapital. Beløpet innregnes som en kostnad og justeres for å

gjenspeile faktisk antall aksjeopsjoner opptjent. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen av ordningen og til opsjonene er

fullt ut opptjent.

Note
02

Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet må ledelsen foreta estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger av usikre

størrelser. Estimater og vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventning om fremtidige hendelser

og representerer ledelsens beste skjønn på tidspunkt for regnskapsavleggelsen.

De faktiske resultatene kan avvike fra regnskapsestimatene.

Konsernets mest vesentlige estimater og vurderinger som kan gi vesentlig justering av innregnede verdier, er omtalt nedenfor:

GENERELT OM LIVSFORSIKRING
I konsernregnskapet innregnes forsikringsforpliktelser med rentegaranti, med ulike prinsipper i den norske og svenske virksomhe

ten. Det er også innregnet en immateriell eiendel (valueofbusinessinforce, ”VIF”) knyttet til forsikringskontrakter i den svenske

virksomheten. Denne eiendelen knytter seg til Storebrands kjøp av SPP (kjøp av virksomhet). Det er flere forhold som kan påvirke

størrelsene på forsikringsforpliktelsene inklusive VIF, herunder biometriske forhold som økt levealder, fremtidig avkastning, uførhet,

samt utvikling i fremtidige kostnader og juridiske forhold som lovendringer og utfall av rettssaker mv. Et lavt rentenivå vil på lang

sikt være utfordrende for eier med hensyn til forsikringskontrakter med rentegaranti, og vil, sammen med reduserte kundebuf

fere, kunne påvirke størrelsen på de innregnede beløp knyttet til forsikringskontraktene. De norske forsikringskontraktene med

rentegarantier er diskontert med premieberegningsrenten (om lag gjennomsnittlig med 3,3 prosent). De svenske forsikringsforplik

telsene med rentegaranti, er diskonteringen basert på en estimert swaprentekurve hvor deler av rentekurven ikke er likvid. Den

ikkelikvide delen av rentekurven er estimert med utgangspunkt i langsiktige forventninger om realrente og inflasjon.

Det følger av regnskapsstandarden IFRS 4 Forsikringskontrakter at de innregnede forsikringsforpliktelsene skal være tilstrekkeli

ge og at det skal gjennomføres en tilstrekkelighetstest (liability adequacy test). De norske forsikringsforpliktelsene er beregnet

i henhold til særnorske regler herunder forsikringsvirksomhetsloven med forskrifter. For de norske livsforsikringsforpliktelsene

gjennomføres det en test på et overordnet totalnivå ved å foreta en analyse som tar utgangspunkt i norske premiereserverings

prinsipper. Den innarbeidede analysen tar utgangspunkt i forutsetninger som legges til grunn ved beregning av Embedded Value,

hvor selskapet anvender beste anslag på de fremtidige grunnlagselementene basert på dagens erfaringer. Testen innebærer da

78 Storebrand ASA Årsrapport 2014

at selskapet analyserer dagens marginer mellom forutsetningene i reserveringsgrunnlaget og forutsetningene i Embedded Value

analyser. Denne testen ble gjennomført også før innføring av IFRS.

I konsernregnskapet ble det ved oppkjøpet av det svenske forsikringskonsernet SPP aktivert merverdier inklusive goodwill

knyttet til verdiene av SPP konserns forsikringskontrakter, mens SPP konserns innregnede forsikringsmessige avsetninger ble vi

dereført i Storebrands konsernregnskap. Disse merverdiene (Value of business inforce) som sammen med tilhørende aktiverte

salgskostnader og forsikringsforpliktelser, testes med hensyn til tilstrekkelighet. Testen er oppfylt hvis de bokførte forpliktelsene

i regnskapet er større eller lik netto forpliktelser vurdert til en estimert markedsverdi inklusive forventet overskudd til eier. I den

ne testen ses det hen til embedded value beregninger samt til IAS 37. Et sentralt element i denne vurderingen er beregning av

fremtidige fortjenestemarginer hvor det benyttes embedded valueberegninger. Embedded valueberegningene vil blant annet

påvirkes av volatilitet i finansmarkedet, renteforventninger samt størrelsen på bufferkapital. Storebrand tilfredsstiller tilstrekke

lighetstestene for 2014 og tilstrekkelighetstestene har følgelig ingen resultatmessig effekt på regnskapet for 2014. Det vil være

usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse aktiverte verdiene og verdien av tilhørende forsikringsmessige avsetninger.

I livvirksomhetene i Storebrand vil ikke nødvendigvis endring av estimater knyttet til forsikringsmessige avsetninger, finansiel

le instrumenter og investeringseiendom tilordnet livkundene, påvirke eiers resultat, men endring av estimater og vurderinger

kan påvirke eiers resultat. En sentral faktor vil være om livkundenes midler inklusive årets avkastning, overstiger de garanterte

forpliktelser. Dette vil særlig gjelde for de garanterte norske forpliktelsene som er gjenstand for oppreservering knyttet til økt

levealder. Se også nærmere om dette i note 3.

I den norske livvirksomheten har en betydelig andel av forsikringskontraktene årlige rentegarantier. Estimatendringer og endre

de vurderinger kan medføre endret avkastning i kundeporteføljene. Avhengig av størrelsen på eventuelle verdifall, vil slike ver

difall, helt eller delvis, kunne motvirkes av reduksjon i kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger slik at effekt for eiers resultat

kan bli begrenset. Tilsvarende vil verdiøkninger i stor grad kunne øke størrelsen på slike fond.

I den svenske virksomheten (SPP) foreligger det ikke kontrakter med en årlig rentegaranti. Men det foreligger forsikringskon

trakter med en sluttverdigaranti. Disse kontraktene diskonteres med en markedsmessig beregnet rente hvor deler av den

anvendte rentekurven ikke er likvid. Endringer i diskonteringsrente vil kunne gi betydelige utslag i størrelsen på de forsikrings

messige forpliktelser. Dersom tilhørende kundemidler har en høyere verdi enn innregnet verdi av disse forsikringsmessige

forpliktelsene, vil forskjellen utgjøre et betinget kundetildelt fond – villkorad återbäring (bufferkapital). Estimatendringer og

endrede vurderinger kan medføre endret avkastning i kundeporteføljene. Avhengig av størrelsen på eventuelle verdifall, vil slike

verdifall, helt eller delvis, kunne motvirkes av reduksjon i villkorad återbäring slik at effekt for eiers resultat kan bli begrenset.

Dersom verdien av den enkelte forsikringskontrakt er høyere enn tilhørende kundemidler, vil eier måtte dekke manglende

kapital.

Det foreligger også forsikringskontrakter uten rentegaranti i livvirksomhetene hvor kundene bærer avkastningsgarantien.

Estimatendringer og endrede vurderinger kan medføre endret avkastning i tilhørende kundeporteføljer. Innregning av slike

verdiendringer påvirker ikke eiers resultat direkte.

INVESTERINGSEIENDOMMER
Investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi. Markedet for næringseiendom i Norge er lite likvid og lite transparent. Verd

settelsene som gjøres vil være beheftet med usikkerhet og krever bruk av skjønn, dette gjelder særlig i perioder med urolige

finansmarkeder.

Sentrale elementer som inngår i verdsettelsene, og som krever bruk av skjønn er:

• Markedsleie og ledighetsutvikling

• Kvaliteten og varigheten på leieinntektene

• Eierkostnader

• Teknisk standard og eventuelt oppgraderingsbehov

• Diskonteringsrenter for både sikker og usikker kontantstrøm, samt restverdi

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI
Det vil være usikkerhet knyttet til prisingen av finansielle instrumenter særlig knyttet til instrumenter som ikke prises i et aktivt

marked. Dette gjelder særlig for de typer verdipapirer som er priset på bakgrunn av ikkeobserverbare forutsetninger, og for disse

investeringene benyttes ulike verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi, herunder private equity investeringer, investerin

ger i utenlandske eiendomsfond samt andre finansielle instrumenter hvor det nyttes teoretiske modeller ved prisingen. Eventuelle

endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier. Hoveddelen av slike finansielle instrumenter inngår i kundeporteføljen.

Det vil være usikkerhet knyttet til fastrenteutlån som er klassifisert til virkelig verdi, da det er variasjon i rentebetingelsene som

bankene tilbyr og siden det ofte vil være ulik kredittrisiko knyttet til den enkelte låntager.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 79

Det vises for øvrig til note 14 hvor verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi beskrives ytterliggere.

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL AMORTISERT KOST
For finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost vurderes det om det på balansedagen finnes objektive indikasjo

ner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi.

Det må anvendes en viss grad av skjønn ved vurdering av om det foreligger et verdifall og verdifallets størrelse. Usikkerheten blir

større når det er uro i finansmarkedene. Vurderingene omfatter kreditt, markeds og likviditetsrisiko. Endringer i forutsetninger

for disse faktorene vil påvirke om det vurderes å foreligge indikasjoner på et verdifall. Det vil dermed være usikkerhet knyttet til

størrelsene på innregnede individuelle nedskrivning og gruppenedskrivninger. Dette vil gjelde avsetninger knyttet til utlån i privat

og bedriftsmarkedet samt obligasjoner som vurderes til amortisert kost.

ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER MED UDEFINERT UTNYTTBAR LEVETID
Goodwill og andre immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid testes årlig for nedskrivningsbehov. Goodwill allokeres

til konsernets kontantstrømgenererende enheter. Ved verdifastsettelsen i testen er det nødvendig å estimere de kontantstrøm

mer som oppstår i den relevante kontantstrømgenererende enhet, samt benytte en relevant rente ved diskonteringen. Varige

driftsmidler og øvrige immaterielle eiendeler vurderes årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de

økonomiske realiteter.

PENSJONER EGNE ANSATTE
Nåverdien på pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelsen av økonomiske og demografiske forutsetninger. De beregnings

forutsetninger som benyttes skal være realistiske, innbyrdes konsistente og oppdaterte i den forstand at de skal baseres på en

enhetlig antagelse om fremtidig økonomisk utvikling. I konsernet er det både sikrede og usikrede pensjonsordninger (pensjon

over drift). Det vil være usikkerhet knyttet til disse estimatene.

UTSATT SKATT
Det er i konsernet betydelige midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktel

ser. Det er de eksisterende skatteregler i Norge som ligger til grunn for beregning av utsatt skatt i den norske virksomheten.

Dette vil blant annet særlig kunne gjelde for investeringer i utenlandske deltakerlignede selskaper og investeringer i eiendom.

Den faktiske skattekostnad vil også avhenge av i hvilken form de underliggende eiendeler vil bli realisert, herunder om det vil

skje fremtidige innmat eller aksjetransaksjoner. Det er også ulike skatteregler mellom selskaper som inngår i den norske virk

somheten ved at den norske skattemessige fritaksmetoden ikke gjelder for livsforsikringsselskaper. Beregning av utsatt skatt og

skattekostnad er basert på estimater. Faktiske tall vil kunne være forskjellige fra estimater.

BETINGEDE FORPLIKTELSER
Selskapene i Storebrand konsernet driver en omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, og kan bli part i rettstvister. Betinge

de forpliktelser vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil baseres på juridiske vurderinger.

Note
03

Oppreservering langt liv for Storebrand Livsforsikring

Finanstilsynets har i brev av 8. mars 2013 besluttet at det skal innføres nytt dødelighetsgrunnlag K2013 for kollektive pensjons

forsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser med virkning fra 2014. Dette setter krav til økte premier og høyere

forsikringstekniske avsetninger for å dekke fremtidige forpliktelser.

Finanstilsynet publiserte 2. april 2014 retningslinjer for opptrappingsplaner for avsetninger til langt liv, med utgangspunkt i brev

fra Finansdepartementet 27. mars 2014. Retningslinjer for oppreservering:

• Oppreserveringsperioden kan ha en varighet på inntil 7 år (frem til og med 2020). Søknad om oppreserveringsperiode skal

godkjennes av Finanstilsynet.

• Oppreserveringen kan finansieres gjennom tilbakeholdelse av kundeoverskudd. Avkastningsoverskudd på en kontrakt, kan

ikke benyttes til å styrke avsetningene på andre kontrakter (ingen ”solidaritet”).

• Selskapets bidrag på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal tilføres på kontraktsnivå.

• Oppreserveringen må minimum skje lineært i perioden.

Storebrand søkte i april 2014 Finanstilsynet om en opptrappingsplan på syv år for å dekke oppreserveringsbehovet som følger av

innføring av det nye dødelighetsgrunnlaget.

Myndighetene har videre fastsatt at konvertering fra fripoliser til fripoliser med investeringsvalg skal gjøres på fulle reserver, det vil

80 Storebrand ASA Årsrapport 2014

si at oppreserveringen må være fullført før konvertering. Storebrand har vedtatt at manglende reserve kan bli tilført kontraktene

der innehaver ønsker å konvertere til investeringsvalg og kontrakten er underreservert før utløpet av opptrappingsplanen på syv

år. Etter lansering av fripoliser med investeringsvalg i 4. kvartal 2014 har Storebrand tilført om lag 31 millioner i forbindelse med

konvertering.

Den 27. oktober sendte Finanstilsynet et brev til alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser om nærmere retningslinjer for

oppreservering og anvendelse av kundeoverskudd og egenkapitalbidrag. Storebrand har bedt om en redegjøring rundt egenkapi-

talbidrag for kontrakter som allerede var fullt oppreservert 31. desember 2013. Finanstilsynet har tydeliggjort at kontrakter som

er fullt oppreservert skal tilføres egenkapitalbidraget ”snarest mulig” og ikke over en opptrappingsplan på inntil syv år. Storebrand

har lagt til grunn 3 år.

Ved flytting av kollektiv pensjonsforsikringskontrakt til annen pensjonsinnretning, skal den forsikringstekniske kontantverdien av

kontrakten minst samsvare med det nivå i opptrappingsplanen som avgivende pensjonsinnretning skal ha oppfylt på flyttetids-

punktet.

For 2014 avsettes det 2,3 milliarder fra finans- og risikoresultatet, hvorav 2,1 milliarder kommer fra finansresultatet. Både årets

risikoresultat og risikoutjevningsfondet kan benyttes til oppreservering langt liv. For 2014 benyttes ikke risikoutjevningsfondet til

å dekke oppreserveringen, men det avsettes 0,1 milliarder mindre til risikoutjevningsfondet som følge av at årets risikoresultat

benyttes til reservestyrking. Gjenstående oppreserveringsbehov innenfor kollektiv pensjon er estimert til å utgjøre 6,2 milliarder

kroner eller om lag 4 prosent av premiereservene per 31.12.2014. Selskapet startet sin oppreservering allerede i regnskapet fra

og med 2011. I 2012, 2013 og 2014 har Storebrand avsatt så mye som mulig av finans- og risikooverskudd. Det må også forven-

tes at det i oppreserveringsperioden vil bli avsatt alt tilgjengelig overskudd til oppreservering.

Det forventes at minimum 20 prosent tilsvarende 2,5 milliarder av det samlede oppreserveringsbehovet dekkes av eier. En del av

dette antas finansiert gjennom bortfall av overskudd for fripoliser i oppreserveringsperioden med dagens overskuddsdelingsmo-

dell (20 % til eier). Størrelsen på eiers bidrag avhenger av lengde på opptrappingsplan, prinsipper for oppreservering, samt avkast-

nings- og risikooverskudd i opptrappingsperioden, og pensjonsinnretningen sin andel av oppreserveringen kan således overstige

20 prosent av oppreserveringsbehovet.

Tabellen under viser estimerte resultateffekter for eier ved ulike gjennomsnittlige bokførte avkastningsforventninger i perioden.

Dersom bokført årlig avkastning skulle bli lavere enn 4 prosent, vil eiers belastning kunne øke betydelig. Resultateffekten er

estimert basert på en simuleringsmodell som er kalibrert slik at gjennomsnittlig årlig avkastning tilsvarer avkastningene i tabellen.

Estimatet forutsetter at årlig forventet risikoresultat til kunder kan benyttes til oppreservering i tilfeller der egenkapitalbidraget

er høyere enn 20 prosent. Forventet total og årlig resultateffekt inkluderer ikke bortfall av forventet overskuddsdeling knyttet til

fripoliser. Estimatene er beheftet med usikkerhet.

Årlig bokført avkastning

4,0 %

4,5 %

5,0 %

Forventet total

Årlig

resultateffekt før skatt

~ 2 950

~ 1 640

~ 930

~ 420

~ 230

~ 130

Oppreservering for økt levealder belaster resultatet direkte med 391 millioner kroner i 2014 (herav 31 millioner kroner ved

konvertering til fripoliser med investeringvalg) og indirekte gjennom tapt overskuddsdeling med 229 millioner kroner. Faktisk

belastning i årsregnskapet for 2014 på 360 millioner kroner er basert på samme metode som også er anvendt ved beregning av

sensitivitetene i tabellen over.

Note
04

Resultatgenerering fra garantert pensjon

Resultatregnskapet til Storebrand inneholder resultatelementer for både kunder og eier. Nedenfor er det beskrevet innholdet i

resultatgenerering for eier fra garantert pensjon i segmentnoten (note 5).

PRIS FOR AVKASTNINGSGARANTI OG FORTJENESTE RISIKO (FEEINNTEKTER)- STOREBRAND LIVSFORSIKRING
For kollektive pensjonsforsikringer med avkastningsgaranti skal avkastningsgarantien prises i forkant. Nivået på avkastningsga

rantien, størrelsen på bufferkapitalen (tilleggsavsetninger og kursreserver) og investeringsrisikoen for porteføljen pensjonsmid

lene investeres i, er styrende for hvilken pris kunden betaler for sin avkastningsgaranti. Det er risikoen egenkapitalen utsettes

for som er utgangspunktet for prisfastsettelsen av avkastningsgarantien. Forsikringsselskapet står for all nedsiderisiko og må

reservere opp forsikringen dersom bufferavsetninger ikke er tilstrekkelige eller tilgjengelige.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 81

Storebrand har de siste årene hatt kontrakter med avtale om egne investeringsporteføljer på opp til 5 år. Innen 1. januar 2014

hadde alle slike avtaler gått til opphør uten å bli fornyet.

ADMINISTRASJONSRESULTAT
Administrasjonsresultatet er forskjellen mellom de premier som betales av kunder i henhold til tariff og selskapets faktiske

driftskostnader. Inntektene består av gebyrer som er basert på størrelsen av kundemidler, premievolum eller antall i form av

stykkpris. Driftskostnadene består av blant annet personalkostnader, avkastningshonorarer, markedsføringskostnader, provisjo

ner og ITkostnader.

STOREBRAND LIVSFORSIKRING
I administrasjonsresultatet inngår alle produkter bortsett fra tradisjonelle individuelle produkter med overskuddsdeling.

SPP LIVFÖRSÄKRING
Administrasjonsresultatet for alle forsikringsprodukter tilfaller eller belaster resultat til eier.

RISIKORESULTAT
Risikoresultatet består av premier selskapet tar for å dekke forsikringsrisikoer med fradrag for faktiske kostnader i form av

forsikringsavsetninger og utbetalinger for forsikringshendelser som død, pensjon, uførhet og ulykke. Etter innføring av ny død

lighetstariff i 2013 (K2013) er det avdekket behov for økt reserve, se note 3.

STOREBRAND LIVSFORSIKRING
For kollektiv ytelsespensjon og fripoliser tilfaller positivt risikoresultat kunden, mens et underskudd på risiko¬resultatet i ut

gangspunktet må dekkes av forsikringsselskapet. Det åpnes imidlertid for at inntil halvparten av risikooverskuddet i en bransje

kan tilbakeholdes i et risikoutjevningsfond. Underskudd på risikoelementene kan dekkes fra risikoutjevningsfondet. Risikoutjev

ningsfondet kan maksimal utgjøre 150 prosent av årlig samlet risikopremie. Risikoutjevningsfondet er klassifisert som egenkapi

tal i balansen.

SPP LIVFÖRSÄKRING
Risikoresultatet tilfaller eier i sin helhet for alle forsikringsprodukter.

OVERSKUDDSDELING

Storebrand Livsforsikring
Gamle og nye individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsforsikringer (fripoliser) har modifisert overskuddsdelings

regime som innebærer at selskapet kan beholde inntil 20 prosent av overskudd på avkastning etter eventuell avsetning til

tilleggsavsetning. Modifisert overskuddsdelingsmodell innebærer at et eventuelt negativt risikoresultat vil kunne gå til fradrag

mot kundenes renteoverskudd før fordeling hvis det ikke dekkes fra risikoutjevningsfondet.

Tradisjonelle individuelle kapital og pensjonsprodukter som var i konsernet før 1.1.2008 videreføres etter overskuddsregler

som gjaldt før 2008. Det gis ikke anledning til å etablere nye kontrakter i denne porteføljen. Konsernet kan beholde inntil 35

prosent av det samlede resultatet etter avsetning til tilleggsavsetninger.

En eventuell negativ avkastning i kundeporteføljene og avkastning lavere enn rentegaranti som ikke kan dekkes av tilleggsavset

ning må dekkes av selskapets egenkapital, og vil inngå i linjen netto overskuddsdeling og tap.

SPP Livförsäkring
Dersom totalavkastningen i et kalenderår for en premiebestemt forsikring (DC bestand) overstiger garantert rente oppstår en

avkastningsdeling. Ved avkastningsdeling tilfaller 90 prosent av totalavkastningen forsikringstakeren og 10 prosent selskapet.

Selskapets andel av totalavkastningen inngår i finansresultatet.

For ytelsesbasert forsikring (KFbestanden) har selskapet rett til å ta et indekseringsgebyr hvis det kollektive overskuddet tilla

ter en indeksregulering av forsikringene. Indekseringen er maksimalt tilsvarende endringen i konsumprisindeksen (KPI) mellom

de to foregående septembermåneder. Pensjoner som utbetales blir indeksert dersom konsolidering per 30. september oversti

ger 107 %, hvor halvparten av gebyret belastes. Hele gebyret vil bli belastet dersom konsolidering per 30. september overstiger

120 %, her kan også fripoliser (fribrev) medregnes. Totalt gebyr tilsvarende 0,8 prosent av forsikringskapitalen.

Det gjøres en løpende vurdering av den garanterte forpliktelsen. Dersom den garanterte forpliktelsen er høyere enn verdien

av eiendelene må det gjøres en avsetning i form av latent kapitaltilskudd. Dersom eiendelene er lavere enn den garanterte

forpliktelsen når forsikringsutbetalingen starter tilfører selskapet kapital opp til garantert verdi i form av realisert kapitaltilskudd.

Endring i latent kapitaltilskudd inngår i finansresultatet.

82 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Note
05

Segmenter

Storebrands virksomhet er delt inn i segmentene Sparing, Forsikring, Garantert Pensjon og Øvrig.

ENDRING I SEGMENTER
Fra 1. januar 2014 er oppfølgingen av blant annet sykeforsikring, ettårig dødsfallsforsikring og etterlatteforsikring i SPP overført

fra segmentet Garantert Pensjon til Forsikring. Resultatet for disse produktene er fra 1.1. 2014 rapportert under Forsikring. I til

legg er det implementert nye regnskapsstandarder IFRS 10 og IFRS 11 som er nærmere beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper.

Tall for tidligere perioder er omarbeidet, se tabell med omarbeidede sammenligningstall nederst i noten.

SPARING
Består av produkter som omfatter langsiktig sparing til pensjon, uten rentegarantier. I området inngår innskuddspensjon i Norge

og Sverige, kapitalforvaltning og bankprodukter til privatpersoner.

FORSIKRING
Forsikring har ansvaret for konsernets risikoprodukter i Norge og Sverige. Enheten tilbyr behandlingsforsikring i det norske og

svenske bedrifts og privatmarkedet, skadeforsikrings og personrisikoprodukter til det norske og svenske privatmarkedet og

personalforsikring samt personalforsikring og pensjonsrelaterte forsikringer i det norske og svenske bedriftsmarkedet.

GARANTERT PENSJON
Garantert pensjon består av produkter som omfatter langsiktig sparing til pensjon, hvor kundene har en garantert avkastning

eller ytelse på sparemidlene. I området inngår ytelsespensjon i Norge og Sverige, fripoliser og individuell kapital og pensjons

forsikring.

ØVRIG
Under kategorien øvrig rapporteres resultatet i Storebrand ASA, samt resultat i selskapsporteføljene i Storebrand Livsforsikring

og SPP. I tillegg inngår blant annet utlån til næringsvirksomhet i Storebrand Bank og virksomheten i BenCo, samt minoritet i

verdipapirfond og eiendomsfond.

AVSTEMMING MOT OFFISIELT RESULTATREGNSKAP
Resultatene i segmentene avstemmes mot konsernresultat før amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler. I kon

sernets resultatoppstilling inngår brutto inntekter og brutto kostnader knyttet til både forsikringskunder og eier. I tillegg inngår

spareelementer i premieinntekter og i forsikringsmessige kostnader. De ulike segmentene følges imidlertid i større grad opp ved

oppfølging av netto fortjenestemarginer, herunder oppfølging av risiko og administrasjonsresultat. Resultatlinjer som benyttes i

segmentrapporteringen vil dermed ikke være identiske med resultatlinjene i konsernresultatregnskapet.

(NOK mill.)

Sparing

Forsikring

Garantert pensjon

Øvrig

Konsernresultat før amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler

Amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler

Konsernresultat før skatt

2014

1 047

675

1 074

236

3 032

-431

2 601

2013

670

774

1 376

119

2 938

-739

2 199

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 83

(NOK mill.)

Fee- og administrasjonsinntekter

Risikoresultat liv og pensjon

Forsikringspremier f.e.r.

Erstatninger f.e.r.

Driftskostnader

Finansresultat

Resultat før overskuddsdeling og utlånstap

Netto overskuddsdeling og utlånstap

Oppreservering langt liv

Sparing

Forsikring

Garantert pensjon

2014

2 148

-11

2013

1 888

-1 151

-1 279

987

616

2014

2013

3 115

3 034

-2 226

-1 940

-387

173

675

-463

143

774

2014

1 842

483

2013

2 013

-921

-1 016

1 404

1 003

-391

373

Konsernresultat før amortisering

1 047

670

675

774

1 074

1 376

Nedskrivning av immaterielle eiendeler
og amortiseringer1

Konsernresultat før skatt

Eiendeler

Gjeld

Egenkapital

(NOK mill.)

Fee- og administrasjonsinntekter

Risikoresultat liv og pensjon

Forsikringspremier f.e.r.

Erstatninger f.e.r.

Driftskostnader

Finansresultat

Resultat før overskuddsdeling og utlånstap

Netto overskuddsdeling og utlånstap

Oppreservering langt liv

Konsernresultat før amortisering

Nedskrivning av immaterielle eiendeler
og amortiseringer1

Konsernresultat før skatt

Eiendeler

Gjeld

Egenkapital

132 052

110 067

119 973

96 951

12 079

13 116

6 835

6 144

691

5 395

276 806

274 406

4 806

270 123

266 303

588

6 683

8 104

Øvrig

Storebrand Konsern

2014

282

-158

190

322

-85

2013

353

-180

-46

129

-11

2014

4 272

480

3 115

-2 226

-2 617

363

2013

4 253

3 034

-1 940

-2 938

3 387

2 522

-391

416

236

119

3 032

2 938

-431

2 601

-739

2 199

76 594

73 499

492 287

463 367

71 307

72 532

467 546

440 592

5 287

967

24 741

22 775

1) Nedskrivning av immaterielle eiendeler og amortiseringer er lagt på konsernnivå

84 Storebrand ASA Årsrapport 2014

OMARBEIDEDE SEGMENTTALL

RESULTATREGNSKAP

(NOK mill.)

Sparing

Forsikring

Garantert pensjon

Øvrig

Konsernresultat før amortisering og nedskrivning

Amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler

Konsernresultat før skatt

Året 2013

Rapportert

Endring IFRS

Endring segment

Omarbeidet

670

492

1 665

108

2 935

-741

2 194

289

-289

-8

670

774

1 376

119

2 938

-739

2 199

BALANSE

(NOK mill.)

Sparing

Forsikring

Garantert pensjon

Øvrig

Sum eiendeler

Sparing

Forsikring

Garantert pensjon

Øvrig

Sum gjeld

31.12.13

Rapportert

Endring IFRS

Omarbeidet

110 067

5 533

274 406

60 374

450 381

96 951

4 944

266 303

59 669

427 867

-138

13 124

12 986

-138

12 863

12 725

110 067

5 395

274 406

73 499

463 367

96 951

4 806

266 303

72 532

440 592

GEOGRAFISK FORDELING
Storebrand konsernet har virksomhet i følgende land

Segment/Land

Sparing

Forsikring

Garantert pensjon

Øvrig

Norge

Sverige

Litauen

Irland

Guernsey

Latvia

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 85

NØKKELTALL VIRKSOMHETSOMRÅDER

(NOK mill.)

Konsern

Overskudd per ordinær aksje

Egenkapital

Sparing

Premieinntekter Unit Linked

Reserver Unit Linked

Totale midler under forvaltning

Utlån Privat

Forsikring

Bestandspremie

Skadeprosent

Kostnadsprosent

Combined ratio

Garantert pensjon

Garanterte reserver

Garanterte reserver i % of totale reserver

Overføring av garanterte reserver

Bufferkapital i % av kundefond Storebrand Livsforsikring konsern1

Bufferkapital i % av kundefond SPP2

Soliditet

Kapitaldekning Storebrand konsern

Soliditetskapital Storebrand Livsforsikring konsern3

Kapitaldekning Storebrand Livsforsikring konsern

Solvensmargin Storebrand Livsforsikring konsern

Solvensmargin SPP Livförsäkring AB

Kapitaldekning Storebrand Bank

Kjernekapitaldekning Storebrand Bank

1) Tilleggsavsetninger + kursreguleringsfond

2) Villkorad återbäring

2014

2013

4,61

24 741

9 887

105 369

534 523

23 894

3 699

71%

13%

84%

4,41

22 775

9 655

85 452

487 384

23 906

3 569

64%

15%

79%

264 290

264 125

71,5%

14 201

6,6%

11,7%

13,0%

64 664

13,5%

175%

171%

15,0%

13,3%

75,6%

9 958

4,8%

15,1%

13,4%

54 102

13,6%

176%

254%

13,6%

12,8%

3) Består av egenkapital, ansvarlig lånekapital, kursreguleringsfond, risikoutjevningsfond, kursreserver obligasjoner til amortisert kost, tilleggs-

avsetning, villkorad

Note
06

Risikostyring og internkontroll

Storebrands inntekter og resultater er avhengig av eksterne forhold som gir usikkerhet. De viktigste eksterne risikoforholdene er

utviklingen i finansmarkedene og endringer i levealderen til den norske og svenske befolkningen. Interne operasjonelle faktorer

kan også gi tap, for eksempel feil knyttet til forvaltningen av kunders midler eller utbetaling av pensjon.

Kontinuerlig overvåking og aktiv styring av risiko er derfor et kjerneområde i konsernets virksomhet og organisasjon. Grunnlaget for risi-

kostyringen legges i styrets årlige behandling av strategi- og planprosessen med fastsettelse av risikoappetitt, risikomål og overordnede

risikorammer for virksomheten. Ansvaret for risikostyring og internkontroll er en integrert del av lederansvaret i Storebrand konsernet.

ORGANISERING AV RISIKOSTYRINGEN

Konsernets organisering av risikostyringsansvar følger en modell basert på 3 forsvarslinjer. Modellen skal ivareta risikostyringsan-

svar både på selskaps- og konsernnivå.

Styrene i Storebrand ASA og i konsernselskapene har det overordnede ansvaret for å begrense og følge opp virksomhetens

risikoer. Styrene fastsetter årlig rammer og retningslinjer for virksomhetens risikotakning, mottar rapporter over faktisk risikonivå

og gjør en framoverskuende vurdering av risikobildet.

86 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Ledere på alle nivåer i virksomheten har ansvar for risikohåndteringen innen eget ansvarsområde. God risikohåndtering forutset-

ter arbeid med mål, strategier og handlingsplaner, identifisering og vurdering av risikoer, dokumentasjon av prosesser og rutiner,

prioritering og gjennomføring av forbedringstiltak, samt kommunikasjon, informasjon og rapportering.

UAVHENGIGE KONTROLLFUNKSJONER
Styrene i Storebrand ASA og relevante datterselskaper er ansvarlig for at det finnes uavhengige kontrollfunksjoner for virksomhe-

tens risikohåndtering (Chief Risk Officer), for regeletterlevelse (Compliance), for at forsikringsforpliktelsen er riktig beregnet (Aktu-

arfunksjon) og for bankens kredittgivning. De uavhengige kontrollfunksjonene er direkte underlagt selskapenes adm. direktører

og har rapportering til respektive selskapsstyre.

Funksjonelt har de uavhengige kontrollfunksjonene tilhørighet til CRO Konsern, som er underlagt konsernsjefen og har rappor-

tering til Styret i Storebrand ASA. Oppgavene til CRO Konsern er å sikre at alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og hensikts-

messig rapportert. Funksjonen skal være aktivt involvert i utviklingen av konsernets risik¬ostrategi og skal ha et helhetlig syn på

virksomhetens risikoeksponering. Herunder følger ansvar for å sikre etterlevelse av relevant regulering for risikostyringen og

konsernselskapenes virksomhet.

Internrevisjonen er direkte underlagt styret og skal gi styrene i relevante konsernselskaper en bekreftelse på hensiktsmessigheten

og effektiviteten i virksomhetens risikohåndtering, herunder hvordan forsvarslinjene fungerer.

Note
07

Forsikringsrisiko

Forsikringsrisiko er risiko for større utbetalinger enn antatt og/eller ugunstig endring i verdien av en forsikringsforpliktelse som følge

av at faktisk utvikling avviker fra det som ble forutsatt ved beregning av premier eller avsetninger. Det tilbys tradisjonelle livs- og pen-

sjonsforsikring som både kollektive og individuelle kontrakter, i tillegg tilbys det kontrakter hvor kunden har investeringsvalg.

Forsikringsrisikoen i Norge er i stor grad standardisert mellom kontraktene innen samme bransje som en følge av detaljert

regulering fra myndighetene. I Sverige er det rammevilkår for forsikringskontraktene noe som medfører større forskjeller mellom

kontraktene innen samme bransje.

Risikoen for langt liv er den største forsikringsrisikoen i konsernet, i tillegg finnes uførerisiko og dødsfallsrisiko. Livsforsikringsrisikoene er:

1. Langt liv – Risiko for feil estimering av levealder og fremtidige pensjonsutbetalinger. Historisk utvikling har vist at flere

forsikrede oppnår pensjonsalder og lever lenger som pensjonister sammenlignet med tidligere. Det er betydelig usikkerhet

knyttet til fremtidig dødelighetsutvikling. Ved økt levealder utover det som er forutsatt i premietariffene, tiltar også risikoen for

at eiers resultat belastes for å dekke nødvendig avsetningsbehov.

2. Uførhet – Risiko for feil estimering av fremtidig sykdom og uførhet. Det vil være usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av

uførhet.

3. Død – Risiko for feil estimering av dødsfall og feil estimering av utbetaling til etterlatte. I de senere år har det vært registrert

avtagende dødelighet og færre unge etterlatte sammenlignet med tidligere.

I segmentet Garantert Pensjon har konsernet en betydelig forsikringsrisiko knyttet til langt liv for kollektive og individuelle

forsikringsavtaler. I tillegg er det forsikringsrisiko knyttet til uførhet og etterlatte pensjoner til ektefelle og/eller barn. Uføredek-

ningene i Garantert Pensjon er hovedsakelig solgt sammen med en alderspensjon. Dødsrisikoen er lav i Garantert Pensjon sett

i forhold til øvrig risiko. I SPP er det mulig å endre fremtidige premier noe som reduserer risikoen betraktelig. I Norge kan også

fremtidige premier for kollektive avtaler endres, men kun for ny opptjeningen, dette vil medføre redusert risiko.

I segmentet Sparing har konsernet lav forsikringsrisiko.

I segmentet Forsikring har konsernet livsforsikringsrisiko knyttet til uførhet og døde. I tillegg er det forsikringsrisiko knyttet til yr-

kesskade, kritisk sykdom, kreftforsikring, barneforsikring, ulykkesforsikring og helseforsikring. For yrkesskade utgjør risikoen først og

fremst potensielt feil i vurdering av avsetningsnivået, da avviklingen av skadeårgangene kan ta opp mot 25 år. Risikoen innen kritisk

sykdom, kreft, ulykke og helseforsikring ansees for å være begrenset, på bakgrunn av volumet og den underliggende volatiliteten i

produktene. Innen skadeforsikring utgjør risikoen for husbrann og personskader for motorforsikring de største risikoene.

Segmentet Øvrig omfatter forsikringsrisikoen i BenCo. BenCo, via Nordben og Euroben, tilbyr pensjonsprodukter til multinasjo-

nale bedrifter. Forsikringsrisikoen i BenCo knytter seg hovedsakelig til gruppelivsforsikringer, førtidspensjoner og pensjoner til

utestasjonerte medarbeidere. Dette er ytelsespensjoner som kan være tidsbegrenset eller livsvarige. Mange av avtalene er av kort

varighet, typisk 5 års førtidspensjon, så forsikringsrisikoen er begrenset.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 87

BESKRIVELSE AV PRODUKTER

KOLLEKTIVE KONTRAKTER

Sparing
1. Kollektiv innskuddspensjon er premien gitt som prosent av lønn, mens utbetalingene avhenger av faktisk tilført avkastning.

2. Pensjonskapitalbevis er individuelle kontrakter med opptjente rettigheter som utstedes ved utmeldelse fra eller opphør av

kollektiv innskuddspensjonsavtale.

Garantert pensjon
3. Kollektiv ytelsespensjon er pensjonsytelsen garantert som en prosent av sluttlønn fra avtalt alder og så lenge den forsikrede

lever. Alternativt kan det avtales at pensjonen opphører ved en bestemt alder. Produktet tilbys innenfor privat sektor.

Dekninger som kan knyttes til er alders-, - og etterlattepensjon. I tillegg kan det knyttes til en kollektiv uførepensjon i Norge

4. Fripoliser er individuelle kontrakter med opptjente rettigheter som utstedes ved utmeldelse fra eller opphør av kollektive

ytelsespensjonsavtaler. I Norge kan innehaver av fripolisen velge å konvertere fripolisen til en fripolise uten garanti og med

investeringsvalg (fripoliser med investeringsvalg).

Forsikring
5. Gruppeliv er kollektive kontrakter med engangsutbetaling ved død eller uførhet som tilbys i Norge.

6. Helse- og skadeforsikringskontrakter er kollektive kontrakter med engangsutbetalinger ved yrkesskadeforsikring, kritisk

sykdom, kreftforsikring, barneforsikring eller ulykkesforsikring som tilbys i Norge.

INDIVIDUELLE KONTRAKTER

Sparing
1. Individuell fondsforsikring er kapitalforsikring eller renteforsikring hvor kunden bærer den finansielle risikoen. Det kan knyttes

en tilhørende dekning ved dødsfall.

Garantert pensjon
2. Individuell rente- eller pensjonsforsikring er garanterte utbetalinger så lenge den forsikrede lever. Alternativt kan det avtales at

pensjonen opphører ved en bestemt alder. Det tilbys å premie/betalingsfritak ved uføret. Produktet kan tilknytte uførepensjon.

3. Individuell kapitalforsikring er engangsutbetaling ved oppnådd alder, død og uførhet.

4. I Sverige tilbys uføredekninger med premiefritak og garantert løpende utbetalinger. Forekommer oftest som tillegg til en

pensjonsforsikring.

Forsikring
5. Individuelle skadeforsikringskontrakter er individuelle kontrakter med engangsutbetalinger ved kritisk sykdom, kreftforsikring,

barneforsikring eller ulykkesforsikring.

RISIKOPREMIE OG TARIFFER

Garantert pensjon
Det er behov for styrking av premiereservene knyttet til langt liv for norsk kollektiv ytelsespensjon, inklusive fripoliser. Avsetnings-

behovet gjelder generelt for produkter hvor det er gitt en garantert ytelse, men treffer ulikt i forhold til bestandssammensetning,

produktegenskaper og regelendringer blant annet som følge av pensjonsreformen.

Det er utviklet en ny levetidstariff for kollektive forsikringer, K2013. Tariffen er bygget på tre elementer. Dette er startdødelighet,

sikkerhetsmargin og fremtidig økning i levealder. Startdødelighet er fastsatt med utgangspunkt i faktisk dødelighet i forsikrings-

bestanden for perioden 2005-2009. Sikkerhetsmargin vil ivareta forskjellen i dødelighet basert på inntekt, tilfeldig variasjon i

dødelighet samt selskapets marginer. Fremtidig økning i levealder innebærer at forventet levealder også er avhengig av fødselsår.

Dagens 50 åringer forventes ikke å leve så lenge som 50 åringer 20 år frem i tid. Denne sammenhengen benevnes som dynamisk

levetidsforbedring. K2013 vil således være en dynamisk tariff.

Kollektiv pensjonsforsikringer i Norge følger premiene for tradisjonelle alders- og etterlatte- dekninger fellestariffen K2013 fra

2014. For uførepensjon er premiene basert på selskapets egne erfaringer. Omkostningspremien fastsettes årlig med sikte på full

dekning av neste års forventede kostnader.

For individuelle forsikringer i Norge er premiene for dødsrisiko og langt liv risiko basert på tariffer utarbeidet av forsikringssel-

skapene med utgangspunkt i felles erfaringer. Dette gjelder både kapital- og pensjonsforsikring. Uførepremiene er basert på

selskapets egne erfaringer.

Risikopremien i kollektive forsikringer i Sverige beregnes som en utjevnet premie innenfor forsikringsfellesskapet, basert på

kollektivet fordeling på alder og kjønn, samt behovet for etterlattedekning. Risikopremien for individuelle forsikringer fastsettes

individuelt og basere seg på alder og kjønn.

I 2014 har SPP revidert sine dødelighetsforutsetninger som benyttes i beregningen av forsikringstekniske avsetninger. Selskapets

forutsetninger er fastsatt basert på den bransjefelles dødelighetstariffen DUS 06 og justert for selskapets egne observasjoner. Gjen-

88 Storebrand ASA Årsrapport 2014

nomgangen identifiserte behov for begrensede justeringer sammenlignet med tidligere forutsetninger. Tariffendringen resulterte i

en styrking av avsetninger for garanterte forsikringsforpliktelser med om lag SEK 215 millioner for IF bestanden (innskuddsforsikring)

og SEK 325 millioner for KF-bestanden (ytelsesbasert forsikring), som i hovedsak dekkes av ”villkorad återbäring”. I forsikring, der det

ikke er ”villkorad återbäring”, økes latent kapitaltilskudd med SEK 85 millioner som deretter belastes finansresultatet.

Forsikring
For gruppelivsforsikring og enkelte risikodekninger innen kollektiv pensjon er tariffene i tillegg til alder og kjønn også avhengig av

næring/yrke. Innen gruppelivsforsikring benyttes også erfaringstariffering. For gruppelivsforsikring er standardtariffen, både for

død og uførhet, basert på selskapets egne erfaringer.

Fra og med 2015 vil kjønnsnøytrale premier for individuelle livsforsikringskontrakter inntas i Forsikringsvirksomhetsloven. Store-

brand har fra og med desember 2014 tariffert nye individuelle kapitalforsikringer kjønnsnøytralt. Det vil si at kjønn ikke benyttes

ved fastsetting av premien.

For skadeforsikring (yrkesskade, eiendom og motor) er tariffene basert på selskapets egne erfaringer.

Styring av forsikringsrisiko
I den eksisterende forsikringsporteføljen overvåkes forsikringsrisikoen innen hver bransje. Utviklingen av risikoresultatene følges

gjennom året. For hver type av risiko utgjør det ordinære risikoresultat for en periode differansen mellom de risikopremier

selskapet har tatt inn for perioden og de avsetninger og utbetalinger som man må gjøre for de forsikringstilfeller som inntreffer i

perioden. Forsikringstilfeller som man ikke har fått melding om, men som man av erfaring må anta er inntruffet, hensyntas.

Ved tegning av individuelle risikoprodukter i Norge gjennomføres det en helsevurdering av kunden. Resultatet av denne vurderin-

gen gjenspeiles i nivået på risikopremien som kreves. Ved inngåelse av kollektive avtaler med risikodekninger foretas en helsevur-

dering av de ansatte i bedrifter med få ansatte, for øvrig kreves arbeidsdyktighetserklæring. I underwritingen tas det også hensyn

til bedriftens næringskategori, bransje og sykehistorikk.

For alle produkter utgjør storskader eller spesielle hendelser en stor risiko. De største skadene vil typisk være innenfor gruppeliv,

yrkesskade og personskade motor.

Selskapet styrer sin forsikringsrisiko gjennom ulike reassuranseprogram. Gjennom katastrofereassuranse (excess of loss) dekkes

tap (engangserstatninger og reserveavsetninger) utover en nedre grense ved 2 eller flere dødsfall eller uføretilfeller som følge av

samme begivenhet. Dekningen har også en øvre grense. Gjennom en reassuranseavtale for et enkelt liv dekkes døds- og uføre-

risiko som overstiger selskapets praktiserte maksimale risikobeløp for egen regning. Selskapets maksimale risikobeløp for egen

regning er forholdsvis høye og gjenforsikret risiko er derfor av beskjeden størrelse.

Selskapet styrer også sin forsikringsrisiko gjennom internasjonal pooling. Dette innebærer at multinasjonale bedriftskunder kan

få utlignet resultatene mellom de ulike enhetene internasjonalt. Pooling tilbys for gruppeliv og risikodekninger innenfor kollektiv

ytelses- og innskuddspensjon.

RISIKORESULTAT
I tabellen nedenfor er risikoresultatet for de største virksomhetene i konsernet spesifisert, i tillegg oppgis resultateffekten knyttet

til reassuranse og pooling.

(NOK mill.)

Overlevelsesresultat

Dødsfallsresultat

Uføreresultat

Gjenforsikring

Pooling

Annet

Sum risikoresultat

Storebrand Livsforsikring AS

SPP

2014

261

411

-37

-114

-4

577

2013

-62

364

242

-41

-10

493

2014

-119

-4

-1

476

526

2013

-147

277

-3

-5

-57

152

Risikoresultatet for Storebrand Livsforsikring AS i tabellen over viser samlet risikoresultat før fordeling kunder og eier. Se risikore-

sultat note 4 for prinsippene for fordeling av risikoresultat mellom kunder og eier.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 89

Note
08

Finansiell markedsrisiko

Markedsrisiko er endring i verdier som skyldes at finansmarkedspriser eller volatilitet avviker fra det som er forventet. Omfatter

også risiko for at verdien av forsikringsforpliktelsen utvikler seg ulikt fra eiendelene.

De vesentligste markedsrisikoene for Storebrand er aksjemarkedsrisiko, kredittrisiko, eiendomsrisiko, renterisiko og valutarisiko.

For livselskapene er de finansielle eiendelene plassert i en rekke delporteføljer. Markedsrisikoen påvirker Storebrands inntekt og

resultat ulikt for de forskjellige delporteføljene. Det er tre hovedtyper av delporteføljer, selskapsporteføljer, kundeporteføljer uten

garanti og garanterte kundeporteføljer.

Markedsrisikoen i selskapsporteføljene påvirker resultatet fullt ut.

Markedsrisikoen i kundeporteføljer uten garanti er tatt for kunders regning og risiko, slik Storebrand ikke treffes direkte av ver-

diendringer. Men verdiendringer påvirker Storebrands resultater indirekte. Inntektene er i stor grad basert på reservestørrelse,

mens kostnadene i større grad er faste. Lavere finansmarkedsavkastning enn forventet vil derfor få en negativ effekt på Store-

brands inntekt og resultat.

For garanterte kundeporteføljer vil nettorisikoen for Storebrand være lavere enn brutto markedsrisiko. Graden av risikodemping

avhenger av flere forhold. De viktigste er størrelse og fleksibilitet av kundebuffere og nivå og varighet på avkastningsgarantien.

I de tilfeller hvor avkastningen ikke er høy nok til å dekke den garanterte renten, vil manglende avkastning dekkes ved å bruke

kundebuffere i form av risikokapital som er bygd opp av tidligere års overskudd. Risikokapitalen består i hovedsak av kursreserver,

tilleggsavsetninger og villkorad återbäring. Eier er ansvarlig for eventuelt udekket beløp. Dette er nærmere beskrevet i eget avsnitt

om garanterte kundeporteføljer nedenfor.

For garanterte kundeporteføljer påvirkes risikoen av endringer i rentenivået. Fallende rente er positivt for investeringsavkastnin-

gen på kort sikt som følge av kursstigning på obligasjoner, men det er negativt på lang sikt fordi det reduserer sannsynligheten

for å få en avkastning høyere enn garanti. Gjennom 2014 har lange renter falt mye, både i Norge og Sverige. I Sverige har også

de korte rentene falt vesentlig. Sentralbankene både i Norge og Sverige har signalisert at renten vil bli holdt lav gjennom 2015.

Rentefallet har økt risikoen for at avkastningen i framtidige år blir lavere enn rentegarantien. Fripoliser har spesielt høy risiko i et

lavrentescenario fordi det er svært begrensede muligheter til å endre pris eller vilkår. I Norge dempes effekten av lav rente av en

stor andel amortisert kost porteføljer som vil nyte godt av papirer kjøpt inn på høyere rentenivåer enn dagens.

Sammensetningen av de finansielle eiendelene innenfor hver delportefølje følger av selskapets investeringsstrategi. Investe-

ringsstrategien etablerer også retningslinjer og rammer for selskapets risikostyring, kreditteksponering, motpartseksponering,

valutarisiko, bruk av derivatinstrumenter og krav til likviditet.

AKTIVAALLOKERING

Annet

Eiendom

Obligasjoner til amortisert kost

Pengemarked

Obligasjoner

Aksjer

Totalt

Kundeporteføljer med garanti

Kundeporteføljer uten garanti

Selskapsporteføljer

30%

47%

100%

32%

54%

100%

13%

77%

100%

For selskapsporteføljene ønsker Storebrand å ta lav finansmarkedsrisiko, og det meste av midlene er plassert i kort- og mellom-

langsiktige rentepapirer med lav kredittrisiko.

For kundeporteføljer uten garanti er det den forsikrede selv som står den finansielle risikoen, og den forsikrede kan selv velge

risikoprofil. Storebrands rolle er å tilby et godt og bredt fondsutvalg, sette sammen profiler tilpasset ulik risikoprofil og tilby syste-

matisk nedtrapping av risiko mot pensjonsalder. De største markedsrisikoene er aksjemarkedsrisiko og valutarisiko.

For garanterte kundeporteføljer er de største markedsrisikoene knyttet til aksjerisiko, renterisiko, kredittrisiko og eiendomsrisi-

ko. I Norge er mesteparten av kredittrisikoen knyttet til papirer som bokføres til amortisert kost. Det reduserer resultatrisikoen

vesentlig.

90 Storebrand ASA Årsrapport 2014

For aksjerisiko benyttes dynamisk risikostyring, der målet er å opprettholde en god risikobærende evne og fortløpende tilpasse

den finansielle risikoen til selskapets soliditet. Gjennom utøvelsen av denne type risikostyring forventer Storebrand å skape god

avkastning hvert enkelt år og over tid.

For selskapsporteføljer og garanterte kundeporteføljer er størstedelen av eiendeler i annen valuta enn hjemlandsvaluta valu-

tasikret. Det begrenser valutarisikoen fra investeringsporteføljen. I konsernregnskapet vil verdien av eiendeler og resultater fra

den svenske virksomheten påvirkes av endring i verdien av svenske kroner. Storebrand Livsforsikring AS har valutasikret deler av

verdien av SPP.

NÆRMERE OM GARANTERTE KUNDEPORTEFØLJER

STOREBRAND LIVSFORSIKRING
Den årlige garanterte avkastningen til kundene følger grunnlagsrenten. Høyeste tillatte grunnlagsrente for nye forsikringer og for

nye medlemmer og ny opptjening i kollektiv pensjonsforsikring fastsettes av Finanstilsynet. For nye kontakter og nye premier fra

2011 ble grunnlagsrenten satt til 2,50 prosent. Finansdepartementet har besluttet å endre grunnlagsrenten til 2,0 prosent fra

1.1.2015. Som en del av tilpasningen til Solvens II, har Finanstilsynet foreslått å oppheve forskrift om maksimal grunnlagsrente fra

1.1.2016.

Avsetninger til forsikringsfond per 31.12 fordeler seg prosentvis slik på ulike satser for årlig grunnlagsrente:

Grunnlagsrente

6 %

5 %

4 %

3,4 %

3 %

2,75%

2,50%

2,00%

2014

0,3 %

0,4 %

51,4 %

0,7 %

32,6 %

1,4 %

12,1 %

0,5 %

0,6 %

2013

0,3 %

0,4 %

50,7 %

1,7 %

35,2 %

1,5 %

9,7 %

0,5 %

Det er ikke rentegaranti på premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond og tilleggsavsetninger.

Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Oppnår selskapet et enkelt år en avkastning som er lavere enn den garanterte renten,

kan etter gjeldende lovgivning inntil ett års garantert rente for den enkelte kontrakt dekkes av kontraktens tilleggsavsetning.

Gjennomsnittlig grunnlagsrente i prosent

Individuell kapitalforsikring

Individuell pensjonsforsikring

Kollektiv pensjonsforsikring

Fripoliser

Gruppelivsforsikring

Samlet

2014

3,2 %

3,9 %

3,0 %

3,5 %

0,2 %

3,3 %

2013

3,2 %

3,8 %

3,0 %

3,5 %

0,3 %

3,3 %

Det er innført ny levetidstariff for kollektiv pensjonog fripoliser fra 2014. For eksisterende reserve har Storebrand søkt om 7 års

opptrappingsplan, og kundeavkastning utover garanti kan bidra til oppreservering. I opptrappingsperioden gir det en risikoøkning

som kan sammenlignes med å øke garantirenten. Minimum 20 prosent av den enkelte kundes oppreservering må dekkes av

Storebrand.

For å oppnå tilstrekkelig avkastning, er det nødvendig å ta investeringsrisiko (markedsrisiko), i hovedsak ved å investere i aksjer,

eiendom og kredittobligasjoner. Det er mulig å redusere markedsrisikoen på kort sikt, men da reduseres sannsynligheten for å nå

nødvendig avkastningsnivå. Risikostyringen skal balansere disse hensynene, inkludert effekten på avkastningskrav fra oppreserve-

ringsbehovet. Det benyttes også dynamisk risikostyring av aksjeandel.

Renterisiko er i en spesiell stilling fordi renteendringer også påvirker verdien av forsikringsforpliktelsen. Siden pensjonsutbetalin-

gene kan ligge svært langt fram i tid, har forsikringsforpliktelsen stor rentefølsomhet. I den norske virksomheten vil økt rente-

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 91

følsomhet fra investeringene gi økt risiko for avkastning under garanti. Risikostyringen skal derfor balansere risikoen for årets

resultat (rente opp) med reinvesteringsrisikoen hvis renten faller under garanti i fremtiden. Obligasjoner til amortisert kost er et

viktig risikostyringsverktøy.

SPP LIVFÖRSÄKRING
Den garanterte renten fastsettes av forsikringsselskapet og benyttes ved beregning av premien og den garanterte ytelsen. Den

garanterte renten medfører ikke en årlig minimumsgaranti for avkastningen slik som i Norge.

SPP bærer risikoen for at det oppnås en avkastning lik garantert rente på forsikringstagernes midler over tid og at størrelsen på

kontraktenes aktiva er større enn nåverdien av forsikringsforpliktelsen. SPP oppnår overskuddsdeling dersom avkastningen over-

stiger garantert rente. Kontraktene må ha bufferkapital intakt for at overskuddsdeling skal representere en netto inntekt for eier.

På noen produkter kreves en viss konsolideringsgrad, det vil si at aktiva er større enn nåverdien av passiva med en viss prosent-

sats, for at eier skal få overskuddsdeling.

Dersom en forsikringskontrakt i selskapet har mindre aktiva enn markedsverdien av forpliktelsen avsettes det et egenkapi-

taltilskudd som reflekterer denne underverdien. Dette benevnes latent kapitaltilskudd (LKT) og endringer i denne størrelsen

resultatføres løpende. Når kontraktenes aktiva overstiger nåverdien av forpliktelsene, etableres en bufferstørrelse som benevnes

villkorad återbäring (VÅB). Endringer i denne kundebufferen resultatføres ikke.

Rentegaranti i prosent

5,20%

4,50%

4,00%

3,00%

2,75%

2,70%

2,50%

1,60%

1,50%

1,20%

0,50%

Gjennomsnittlig rentegaranti i prosent

Individuell pensjonsforsikring

Kollektiv pensjonsforsikring

Individuell tjenestepenjonsforsikring

Samlet

2014

14,4 %

0,5 %

1,6 %

49,0 %

6,6 %

0,1 %

6,5 %

5,8 %

4,7 %

4,2 %

3,2 %

3,3 %

2014

3,0 %

2,6 %

3,1 %

2,9 %

2013

14,7 %

0,5 %

1,7 %

49,6 %

6,3 %

0,1 %

7,0 %

5,9 %

4,6 %

4,9 %

2,6 %

2,0 %

2013

3,1 %

2,7 %

3,1 %

2,9 %

I den svenske virksomheten er styring av renterisiko basert på at renterisikoen fra eiendelene skal tilsvare renterisikoen fra for-

sikringsforpliktelsene, slik at finansresultatet har lav renterisiko. Men fordi solvensregnskapet er basert på en annen rentekurve,

oppstår renterisiko knyttet til solvens.

SENSITIVITETSANALYSER

Tabellene viser reduksjon i bufferkapital for Storebrand Livsforsikring og SPP som følge av momentane verdiendringer knyttet til

finansmarkedsrisiko. Bufferkapitalen består av kundebuffere der endring ikke påvirker selskapets resultat. Som følge av at buffer-

kapitalen ikke er jevnt fordelt mellom kundene, vil det oppstå en negativ resultateffekt før alle buffere er brukt opp. Resultateffek-

ten av stressene vil være vesentlig lavere enn endring i bufferkapital. Dette er nærmere beskrevet under det enkelte selskap.

Stressene er gjort for selskapsporteføljen og garanterte kundeporteføljer pr. 31.12.2014. Produkter uten avkastningsgaranti, i

hovedsak innskuddspensjon og unit linked, er ikke inkludert i analysen. For disse produktene er det kundene som står markedsri-

sikoen og effekten av markedsfall vil ikke påvirke bufferkapitalen eller resultatet direkte.

Størrelsen på stresset er det samme som benyttes i Risikobasert Tilsyn (RBT), det offisielle rapporteringsverktøyet til Finanstil-

synet. Stressene er aksjefall på 20 prosent, eiendomsfall på 12 prosent, valuta økning på 12 prosent og fall i kredittobligasjoner

92 Storebrand ASA Årsrapport 2014

basert på rating og durasjon. For renter stresses både økning og fall på 150 basispunkter, og det mest negative benyttes.

Fordi det er momentane markedsendringer som beregnes, vil den dynamiske risikostyringen ikke påvirke utfallet. Dersom det antas at

markedsendringene inntreffer under en tidsperiode, vil den dynamiske risikostyringen redusere effekten av de negative utfallene noe.

Stressene er gjort hver for seg, men samlet markedsrisiko er mindre enn summen av enkeltstress fordi det er forutsatt diversifise-

ring. Det er benyttet samme korrelasjon mellom stressene som for RBT.

STOREBRAND LIVSFORSIKRING

Endring i markedsverdi, 2014

Buffer til markedsrisiko fra RBT

Renterisiko

Aksjerisiko

Eiendomsrisiko

Valutarisiko

Spreadrisiko

Markedsrisiko (korrelert)

NOK mill.

Prosent av buffer

9 160

3 303

3 907

2 480

413

2 141

8 480

36%

43%

27%

23%

Basert på stresstesten, har Storebrand Livsforsikring en samlet markedsrisiko på 8,5 milliarder kroner, mens bufferkapitalen

utgjør 9,2 milliarder kroner. Bufferkapitalen består av tilleggsavsetninger som kan benyttes for 2015, kursreguleringsfond og fond

for urealiserte gevinster i selskapsporteføljen.

De største risikoene er knyttet til aksjerisiko, renterisiko (rente opp), eiendomsrisiko og kredittrisiko (spread-risiko).

Stresstestene er gjort for alle investeringsprofiler med avkastningsgaranti og effekten fra hvert stress endrer avkastningen i hver profil.

Hvis stresset fører til at avkastningen faller under garanti, vil resultatet belastes dersom det ikke er tilstrekkelig buffer. Andre negative

resultateffekter er lavere avkastning fra selskapsporteføljen og at det ikke blir overskuddsdeling fra fripoliser og individualkontrakter.

SPP LIVFÖRSÄKRING

Endring i markedsverdi, 2014

Buffer til markedsrisiko

Renterisiko

Aksjerisiko

Eiendomsrisiko

Valutarisiko

Spreadrisiko

Markedsrisiko (korrelert)

SEK mill.

Prosent av buffer

5 245

167

1 772

644

150

1 367

3 554

34%

12%

26%

Basert på stresstesten har SPP en samlet markedsrisiko på 3,6 milliarder svenske kroner, mens bufferkapitalen utgjør 5,2 milliar-

der kroner. Bufferkapital består av villkorad återbäring (opptjent kundeoverskudd) minus latent kapitaltilskudd.

De største risikoene er knyttet til aksjerisiko, kredittrisiko og eiendomsrisiko.

Stresstestene er gjort for alle investeringsprofiler med avkastningsgaranti og effekten fra hvert stress endrer avkastningen i hver

profil. Buffersituasjonen for den enkelte kontrakt vil avgjøre om hele eller deler av verdifallet vil påvirke finansielt resultatet. Resul-

tatet belastes bare for den delen av verdifallet som ikke kan avregnes mot kundenes allerede opptjente overskudd. I tillegg kan

finansielt resultat påvirkes negativt av redusert overskuddsdeling og bortfall av indekseringsavgift.

Øvrige virksomheter
Øvrige selskaper i Storebrand Livsforsikring konsern er ikke inkludert i sensitivitetsanalysen da markedsrisikoen i disse er liten.

Egenkapitalen til disse selskapene er investert med lav eller ingen allokering til risikable aktiva, og produktene gir ikke opphav til

direkte risiko for selskapet som følge av endringer av priser i kapitalmarkedet.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 93

Note
09

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for at selskapet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger

i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.

For livselskapene er forsikringsforpliktelsen langsiktig og kontantstrømmene er i stor grad kjent lenge før de forfaller. En solid

likviditetsbuffer er likevel viktig for å kunne motstå uforutsette hendelser.

Likviditetsrisiko er en av de viktigste risikofaktorer for bankvirksomheten. Risikostrategien i selskapet setter overordnede rammer

for hvor mye likviditetsrisiko bankkonsernet er villig til å akseptere. Det er utarbeidet en policy som spesifiserer prinsipper for

likviditetsstyring, minimums likviditetsbeholdning og finansieringsindikatorer for måling av likviditetsrisiko. I tillegg utarbeides det

årlig en fundingstrategi og fundingplan som legger overordnede rammer for bankens fundingvirksomhet.

For datterselskapene er det i tråd med lovkrav utarbeidet egne likviditetsstrategier. Disse strategiene spesifiserer rammer og tiltak

for å sikre god likviditet og det spesifiseres en minste allokering til aktiva som kan omsettes på kort varsel. Strategiene definerer

rammer for allokering til ulike typer aktiva, og medfører at selskapene har pengemarkedsplasseringer, obligasjoner, aksjer og

andre likvide investeringer som kan omsettes ved behov.

I tillegg til klare strategier og risikostyring av likviditetsbeholdningen i hvert enkelt datterselskap har morselskapet i konsernet

etablert en likviditetsbuffer. På overordnet nivå overvåkes utviklingen i likviditetsbeholdningene fortløpende i forhold til interne

grenser. En særlig risiko er at finansmarkedene i perioder kan være lukket for nye låneopptak. Tiltak for å minimere likviditetsri-

siko er å holde en jevn forfallstruktur på lånene, lave kostnader, en tilstrekkelig likviditetsbuffer og kredittavtaler med banker som

selskapet kan trekke på dersom det skulle være nødvendig.

UDISKONTERTE KONTANTSTRØMMER FINANSIELLE FORPLIKTELSER

(NOK mill.)

0-6 mnd

6-12 mnd

Ansvarlig lånekapital

Gjeld til kredittinstitusjoner

1 382

1-3 år

871

Innskudd fra kunder i bankvirksomhet

19 358

3-5 år

over 5 år

Sum verdi

Balanseført verdi

3 081

4 789

10 212

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdi-
papirer

Annen kortsiktig gjeld1

Ikke innkalt restforpliktelse Limited
Partnership

Ubenyttede kredittrammer utlån

Lånetilsagn

1 887

10 656

4 321

3 844

321

8 618

3 810

315

Sum finansielle forpliktelser 2014

41 498

Derivater knyttet til innlån 2014

-181

410

9 488

6 891

5 104

-144

-131

-182

Sum finansielle forpliktelser 2013

40 588

1 624

9 321

8 044

5 340

1) Herav utgjør minoritet i eiendomsfond 3.167 millioner kroner. Se også note 49.

På evigvarende ansvarlig lån er kontantstrømmen beregnet frem til første call.

94 Storebrand ASA Årsrapport 2014

19 358

14 950

10 656

4 321

3 844

63 392

-617

64 917

7 826

19 358

13 986

10 537

51 726

-767

52 756

SPESIFIKASJON ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

(NOK mill.)

Utsteder

Fondsobligasjoner

Storebrand Bank ASA

Storebrand Livsforsikring AS

Evigvarende ansvarlig lån

Storebrand Livsforsikring AS

SPP Livsförsikring AB

Tidsbegrenset ansvarlig lån

Storebrand Livsforsikring AS

Storebrand Bank ASA

Sum ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2014

Sum ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2013

SPESIFIKASJON GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

(NOK mill.)

Forfall

2014

2015

Sum gjeld til kreditinstitusjoner

SPESIFIKASJON GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

(NOK mill.)

Forfall

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Nominell verdi

Valuta

Rente

Forfall

Balanseført verdi

150

1 500

1 000

1 100

700

300

150

125

NOK

SEK

EUR

NOK

Flytende

Fast

Flytende

Fast

Flytende

2 018

2 019

2 018

2 015

2 024

2019

2 023

2 017

2 019

150

1 503

1 067

1 096

667

2 991

151

126

7 826

7 409

Balanseført verdi

2014

2013

1 028

Balanseført verdi

2014

2013

1 706

3 606

4 542

1 539

2 267

327

2 454

3 206

3 875

4 520

952

1 687

306

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

13 986

17 000

Til inngåtte låneavtaler er det knyttet standard covenantskrav. I 2014 er alle betingelser og vilkår i henhold til inngåtte låneavtaler

innfridd. I henhold til låneprogrammet i Storebrand Boligkreditt AS er selskapets krav til overpantsettelse 109,5 prosent oppfylt.

Trekkfasiliteter
Storebrand ASA har en ubenyttet trekkfasilitet på EUR 240 millioner.

Fasiliteter til Storebrand Boligkreditt AS
Storebrand Bank har utstedt to trekkfasiliteter til Storebrand Boligkreditt AS. Den ene avtalen brukes til generell drift, blant annet

kjøp av boliglån fra Storebrand Bank. Den andre avtalen kan benyttes til tilbakebetaling av renter og hovedstol på obligasjoner

med fortrinnsrett og tilknyttede derivater. Det skal til enhver tid være tilgjengelig størrelse på fasiliteten til å dekke renter og

avdrag på obligasjoner med fortrinnsrett kommende 12 måneder.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 95

Note
10

Utlån og motpartsrisiko

Storebrand har risiko for tap knyttet til at motparter ikke oppfyller gjeldsforpliktelser. Risikoen omfatter tap på utlån i bank, men

også tap knyttet til bankinnskudd eller manglende kontrakts-oppfyllelse fra motparter i reassuranseavtaler eller finansielle deriva-

ter. Kreditt-tap knyttet til verdipapirporteføljen er kategorisert som markedsrisiko og omtalt i note 8, finansiell markedsrisiko.

KREDITTRISIKO PÅ UTLÅNSPORTEFØLJEN

ENGASJEMENTER FORDELT PÅ KUNDEGRUPPER

Utlån til og

fordringer

Ubenyttede

Sum

Mislighold uten

Mislighold

Individuelle

Netto

kreditt-

engasje-

identifisert

med identifisert

nedskriv-

misligholdte

(NOK mill.)

på kunder

Garantier

rammer

menter

verdifall

ninger

engasjementer

Utvikling av
byggeprosjekter

Omsetning og
drift av fast eiendom

Tjenesteytende næringer

Lønnstakere og andre

Andre

Sum

- Individuelle
nedskrivninger

+ Gruppenedskrivninger

Sum utlån til og
fordringer på
kunder 2014

Sum utlån til og
fordringer på kunder 2013

250

7 434

1 153

24 141

169

33 148

-33

-21

266

7 556

1 177

3 740 27 881

201

3 844 37 082

-33

-21

33 094

3 844 37 028

37 145

277

4 061 41 484

111

356

118

120

397

Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. Den enkelte kundes

innplassering er bestemt av kundens hovedvirksomhet.

UTLÅN
Storebrand har besluttet å avvikle bedriftsmarkedet i banken. Utlån til næringsvirksomhet er kraftig redusert i løpet av 2014 og

utgjør om lag 16 prosent av bankens samlete utlånsvolum.

Utlån til bedriftsmarkedet (trukket beløp) utgjør omtrent 9,3 milliarder kroner. Videre er det om lag 108 millioner kroner i ubenyt-

tede kredittrammer og om lag 90 millioner kroner i garantier. Utlån til inntektsgenererende eiendom (IGE) utgjør om lag 7,9 mil-

liarder kroner av bedriftsmarkedsporteføljen, mens utlån til byggelån utgjør om lag 0,9 millioner. Engasjementene er i hovedsak

lokalisert i Stor-Oslo. Sikkerhetene for porteføljen ligger i all hovedsak innenfor næringseiendom.

I personmarkedet er det hovedsakelig lån med pant i boligeiendom. Det er om lag 23,8 milliarder kroner i utlån til boligengasje-

menter med ytterligere 2,6 milliarder kroner i ubenyttede kredittrammer. Total engasjement i boligengasjementer er dermed om

lag 26,4 milliarder kroner. Kunder sjekkes ift. policyregler, og betjeningsevne og -vilje vurderes gjennom en likviditetsberegning og

en risikoklassifiseringsmodell.

Gjennomsnittlig veid belåningsgrad for personmarkedslån er om lag 54 prosent for boligengasjementer, og i overkant av 90 pro-

sent av boliglånene er innenfor 80 prosent belåningsgrad og om lag 97 prosent er innenfor 90 prosent belåningsgrad. Om lag 55

prosent av boligengasjementene er innenfor 60 prosent. Porteføljen anses å inneha en lav kredittrisiko.

96 Storebrand ASA Årsrapport 2014

SAMLET ENGASJEMENTSBELØP FORDELT ETTER GJENSTÅENDE LØPETID

2014

Utlån til og

fordringer

Ubenyttede

Sum

Utlån til og

kreditt-

engasje-

fordringer på

2013

Ubenyttede

kreditt-

på kunder

Garantier

rammer

menter

kunder

Garantier

rammer

293

1 719

6 795

24 328

328

1 781

1 013

7 855

2 773 27 104

3 844 37 082

643

954

10 332

25 324

37 258

203

1 555

2 284

4 061

182

277

Sum

engasje-

menter

659

1 187

12 069

27 674

41 597

(NOK mill.)

Inntil 1 mnd

1 - 3 mnd

3 mnd - 1 år

1 - 5 år

over 5 år

Sum brutto engasjement

33 148

Engasjementer vurderes som misligholdt når en kreditt er overtrukket mer enn 90 dager og når et nedbetalingslån har restanse

mer enn 90 dager og beløpet er minst 2000 kroner.

KREDITTRISIKO OPPDELT ETTER KUNDEGRUPPER

(NOK mill.)

engasjementer

nedskrivninger

engasjementer

verdiendringer i perioden

Brutto misligholdte

Individuelle

Netto misligholdte

Sum resultatførte

Omsetning og drift av fast eiendom

Lønnstakere og andre

Andre

Sum 2014

Sum 2013

140

153

468

118

120

397

-41

-8

-1

-50

-35

Ved mislighold vil Storebrand Bank ASA selge sikkerhetene eller overta eiendelene dersom det er mest hensiktsmessig. Banken

har to overtatte eiendeler som ligger som egne datterselskaper i Storebrand Bank konsern og interne transaksjoner blir eliminert

på vanlig måte.

MOTPARTSRISIKO

INVESTERINGER UNDERLAGT NETTING AGREEMENTS/CSA

(NOK mill.)

Sum motparter

Balanseførte

Netto

Kontanter

Verdipapi-

Netto

eiendeler

forpliktelser

eiendeler

(+/-)

rer (+/-)

eksponering

6 397

4 825

1 572

2 484

-1 084

172

Sikkerhetsstillelser

For å redusere motpartsrisiko på utestående derivattransaksjoner er det inngått rammeavtaler med motparter som blant annet

regulerer hvordan sikkerheter skal stilles for endringer i markedsverdier som beregnes på daglig basis.

FORFALTE ENGASJEMENTER/OBLIGASJONER

Aldersfordeling på forfalte engasjementer uten nedskrivning

2014

Utlån til og

fordringer

Ubenyttede

Sum

Utlån til og

kreditt-

engasje-

fordringer på

2013

Ubenyttede

kreditt-

(NOK mill.)

på kunder

Garantier

rammer

menter

kunder

Garantier

rammer

Forfalt 1 - 30 dager

Forfalt 31 - 60 dager

Forfalt 61- 90 dager

Forfalt over 90 dager

Sum

871

110

1 117

875

110

797

164

111

1 123

1 100

Sum

engasje-

menter

823

165

111

1 127

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 97

Note
11

Valutaeksponering

FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER I UTENLANDSK VALUTA

(NOK mill.)

Nettop på balansen

Netto salg

i valuta

Balanse poster eksklusive

Valuta

valuta derivater

terminer

Nettoposisjon

AUD

CAD

CHF

DKK

EUR

GBP

HKD

ILS

LTL

JPY

NZD

SEK

SGD

USD

NOK1

Forsikringsforpliktelser i SEK

Sum nettoposisjon valuta 2014

Sum nettoposisjon valuta 2013

1 978

882

131

144

16 482

147

166 106

1 814

18 131

i NOK

-237

-569

1 989

-5

-636

-353

-858

-93

-163

-81

-114

-939

-185

-508

-39

-88

1 864

-57

-54

-365

-30 199

-13 716

-147

739

-16

-2 932

166 845

159 515

-3

-1 118

18 131

-17

-8 405

18 138

-166 862

1 750

1 435

1) Aksje- og rentefond denominert i NOK med utenlandsk valutaeksponering i blant annet EUR og USD utgjør 14,3 milliarder kroner.

Tabellen over viser valutaposisjoner pr 31.12.14. Valutaeksponering er hovedsakelig knyttet til investeringer i den norske og sven-

ske livsforsikringsvirksomheten.

STOREBRAND LIVSFORSIKRING:
Selskapet foretar løpende sikring av det alt vesentlige av sin valutarisiko i kundeporteføljene. Valutarisiko eksisterer i utgangs-

punktet som følge av investeringer i internasjonale verdipapirer, og i et visst omfang også som følge av ansvarlige lån i fremmed

valuta. Sikring gjøres ved hjelp av valutaterminer på porteføljenivå, og valutaposisjonene følges løpende opp mot en totalramme.

Negative valutaposisjoner lukkes senest påfølgende dag etter at de oppstod. I tillegg er det gitt separate rammer for å kunne ta

aktive valutaposisjoner. Storebrand bruker et prinsipp for valutasikringen som benevnes blokksikring, som effektiviserer gjen-

nomføringen av valutasikringen.

SPP:
SPP valutasikrer sine internasjonale investeringer til en viss grad. Valutaeksponering kan være mellom 0-30% i henhold til investe-

ringsstrategi.

BANKVIRKSOMHETEN:
Storebrand Bank ASA sikrer nettoposter i balansen med terminkontrakter.

Note
12

Kreditteksponering

Grensene for kredittrisiko mot den enkelte motpart og samlet innenfor ratingkategorier besluttes av styrene i de enkelte sel-

skapene i konsernet. Det er lagt vekt på at kreditteksponeringen er diversifisert for å unngå konsentrasjon av kredittrisiko mot

enkelte debitorer og sektorer. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp. Konsernet benytter så langt det er

mulig publiserte kredittratinger supplert med egne vurderinger i de tilfeller det ikke finnes publiserte ratinger.

Nedenfor presenteres obligasjoner og derivater etter rating og utlån etter kundegrupper.

98 Storebrand ASA Årsrapport 2014

KREDITTRISIKO FORDELT PÅ MOTPART

OBLIGASJONER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING TIL VIRKELIG VERDI

Debitorkategori etter garantist

AAA

BBB

NIG

Sum

(NOK mill.)

Virkelig verdi

Stat- og statsgaranterte obligasjoner

47 421

10 908

142

Finans- og foretaksobligasjoner

Verdipapiriserte obligasjoner

Overnasjonale organisasjoner

37 944

4 347

5 717

4 941

327

24 487

2 576

1 874

1 261

20 493

3 276

2 700

59 732

53 994

50 788

10 211

3 234

2 051

962

89 776

21 893

29 080

27 730

6 247

174 725

Sum rentebærende verdipapirer vurdert
fordelt etter rating

Obligasjonsfond ikke forvaltet av Storebrand

Ikke rentebærende papirer i obligasjonsfond,
forvaltet av Storebrand

Sum 2014

Sum 2013

89 776

98 436

21 893

18 079

29 080

25 800

27 730

21 837

6 247

6 710

RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER TIL AMORTISERT KOST

Debitorkategori etter garantist

(NOK mill.)

Virkelig verdi

AAA

BBB

NIG

Sum

Stat- og statsgaranterte obligasjoner

Finans- og foretaksobligasjoner

Verdipapiriserte obligasjoner

Overnasjonale organisasjoner

Sum 2014

Sum 2013

MOTPARTER

(NOK mill.)

Derivater

4 554

443

28 106

11 010

44 114

44 212

7 523

4 869

2 816

6 944

22 153

19 371

1 146

12 202

972

2 204

16 524

14 291

1 178

5 358

2 274

8 809

6 998

958

515

2 448

3 921

2 401

15 359

23 387

34 343

22 432

95 521

87 273

AAA

BBB

Øvrige

NIG

Virkelig verdi

1 885

3 985

686

1 846

3 923

686

1 058

3 523

382

779

5 966

1 096

181

4 870

3 523

5 067

153

2 051

483

Herav derivater i obligasjonsfond,
forvaltet av Storebrand

Sum derivater eksklusiv derivater i
obligasjonsfond 2014

Sum derivater eksklusiv derivater i
obligasjonsfond 2013

Bankinnskudd

181

Herav bankinnskudd i obligasjonsfond
forvaltet av Storebrand

Sum bankinnskudd eksklusiv
bankinnskudd i obligasjonsfond
2014

Sum bankinnskudd eksklusiv
bankinnskudd i obligasjonsfond 2013

Utlån til kredittinstitusjoner

Ratingklasser er basert på Standard & Poors’s

NIG = Non-investment grade.

7 767

1 783

184 275

178 368

Sum

2014

6 557

101

6 455

2 220

9 767

1 096

8 671

7 686

207

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 99

Note
13

Risikokonsentrasjoner

Det meste av risikoen for Storebrand konsern er knyttet til de garanterte livsforsikringsvirksomhetene. Disse risikoene er konsoli-

dert i Storebrand Livsforsikring konsern som omfatter både den norske livsforsikringsvirksomheten (Storebrand Livsforsikring AS),

de svenske livsforsikringsvirksomhetene (SPP Livförsäkring AB og SPP Liv Fondförsäkring AB) og virksomheten i Irland og på Gu-

ernsey (BenCo). Øvrige selskaper direkte eid av Storebrand ASA som er eksponert for vesentlige risikoer er Storebrand Forsikring

AS, Storebrand Helseforsikring AS, Storebrand Asset Management AS og Storebrand Bank ASA.

I livvirksomhetene er det meste av risikoen tatt på vegne av kunder. Den totale risikoen må derfor ses i sammenheng med i hvor

stor grad negative utfall treffer eier. For øvrige selskaper vil hele risikoen treffe eier. For livvirksomheten er de store risikoene

ganske sammenfallende for Norge og Sverige. Markedsrisikoen vil i stor grad være avhengig av globale forhold som påvirker

investeringsporteføljene i alle virksomhetene. Forsikringsrisikoen vil kunne slå mer ulikt ut for de forskjellige selskapene, men

spesielt langt liv risikoen kan påvirkes av universelle utviklingstrekk.

Både forsikringsvirksomheten og bankvirksomheten er eksponert mot kredittrisiko. Forsikringsvirksomheten har i hovedsak kre-

dittrisiko knyttet til obligasjoner med stor geografisk og bransjemessig spredning, mens banken i hovedsak har eksponering mot

direkte utlån til bolig og næringseiendom i Norge. Det er ingen vesentlig konsentrasjonsrisiko på tvers av obligasjoner og utlån.

Finansmarkeds- og investeringsrisiko er i hovedsak knyttet til kundeporteføljene i livvirksomheten. Risiko knyttet til negative utfall

i finansmarkedet er beskrevet og kvantifisert i note 8, finansiell markedsrisiko. Bankvirksomheten har liten direkte eksponering

mot andre risikotyper enn kreditt, men et negativt marked for norsk næringseiendom, som livvirksomheten er eksponert mot, vil

øke risikoen for mislighold og tap knyttet til næringslån i bankvirksomheten.

En renteoppgang vil på kort sikt ramme avkastningen i livselskapene negativt. En renteoppgang kan også gi bankkunder lavere

betjeningsevne og økte tap for bankvirksomheten. Risikoen fra skade- og helseforsikringsrisikoen i Storebrand Skadeforsikring AS

og Storebrand Helseforsikring AS har lav samvariasjon med risikoen fra resten av virksomhetene i konsernet.

I kapitalforvaltningsvirksomheten er hovedrisikoen operasjonell, i form av atferd som kan utløse erstatninger og/eller påvirke

omdømme. Siden kapitalforvaltningsselskapet er hovedforvalter for forsikringsvirksomhetene, vil feil i kapitalforvaltningen kunne

forplante seg til feil i forsikringsvirksomheten.

Note
14

Verdsettelse av finansielle instrumenter og eiendommer

VERDSETTELSE AV FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL AMORTISERT KOST

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Ikke

Sum

Balanse-

Kvoterte

Observerbare

observerbare

virkelig verdi

ført verdi

(NOK mill.)

priser

forutsetninger

31.12.14

31.12.13

31.12.14

31.12.13

Finansielle eiendeler

Utlån og fordringer på
kredittinstitusjoner

Utlån til kunder

Obligasjoner holdt til forfall

Obligasjoner klassifisert som
utlån og fordring

Sum virkelig verdi per 31.12.14

207

32 055

17 794

77 727

127 782

207

152

207

32 055

35 771

32 105

17 794

15 942

15 131

152

35 856

15 120

77 727

71 313

67 019

66 971

127 782

Sum virkelig verdi per 31.12.13

1 242

121 937

123 179

Finansielle forpliktelser

Gjeld stiftet ved utstedelse
av verdipapirer

Gjeld til kredittinstitusjoner

Innskudd fra kunder i bankvirksomhet
(ekskl innskudd fra konsernselskap)

Ansvarlig lånekapital

Sum virkelig verdi per 31.12.14

Sum virkelig verdi per 31.12.13

100 Storebrand ASA Årsrapport 2014

14 156

19 358

8 072

41 606

45 943

14 156

17 228

13 986

17 000

19 358

20 728

19 358

20 728

8 072

7 956

7 826

7 409

41 606

45 943

Utlån til kunder/gjeld til kredittinstitusjoner/gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer for Storebrand Bank:
Virkelig verdi på utlån til kunder med regulerbar rente er vurdert til bokført verdi. Virkelig verdi på utlån til bedriftskunder med

marginlån er imidlertid svakt lavere enn bokført verdi da enkelte lån løper med lavere margin enn de ville gjort dersom de var tatt

opp per 31.12.2014. Mindreverdien er beregnet ved å neddiskontere differansen mellom avtalt margin og dagens markedspris

over gjenværende løpetid. I tillegg er virkelig verdi justert for individuelle nedskrivninger.

Virkelig verdi på utlån, gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er basert på verdsettingsteknik-

ker. I verdsettingsteknikkene benyttes rentekurver og kredittspreader fra eksterne leverandører, dog med unntak av utlån som

vurderes til spreader for tilsvarende nye lån.

Obligasjoner og ansvarlige lån til amortisert kost:
Virkelig verdi for obligasjonene er som hovedregel basert på innhentede kurser fra Reuters og Bloomberg. Obligasjoner som ikke

kvoteres regelmessig vil normalt verdsettes basert på anerkjente teoretiske modeller. Sistnevnte gjelder i særlig grad obligasjoner

denominert i norske kroner. Som grunnlag for slik verdsettelse benyttes diskonteringsrenter bestående av swaprenter tillagt en

kredittpremie. Kredittpremien vil oftest være utstederspesifikk, og normalt basert på konsensus av kredittspreader kvotert av et

utvalg meglerforetak. Gjennomført nedskrivningstest har ikke medført behov for noen nedskrivning i 2014.

VERDSETTELSE AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG EIENDOMMER TIL VIRKELIG VERDI
Konsernet gjennomfører en omfattende prosess for å sikre en mest mulig markedsriktig verdifastsettelse av finansielle instru-

menter. Børsnoterte finansielle instrumenter verdsettes basert på offisielle sluttkurser fra børs innhentet gjennom Reuters og

Bloomberg. Fondsandeler er generelt verdsatt til oppdaterte offisielle NAV-kurser der slike finnes. Obligasjoner verdsettes som

hovedregel basert på innhentede kurser fra Bloomberg og Reuters. Obligasjoner som ikke kvoteres regelmessig vil normalt

verdsettes basert på anerkjente teoretiske modeller. Sistnevnte gjelder i særlig grad obligasjoner denominert i norske kroner.

Som grunnlag for slik verdsettelse benyttes diskonteringsrenter bestående av swaprenter tillagt en kredittpremie. Kredittpremien

vil oftest være utstederspesifikk, og normalt basert på konsensus av kredittspreader kvotert av et utvalg meglerforetak.

Unoterte derivater, herunder primært rente- og valutainstrumenter, verdsettes også teoretisk. Pengemarkedsrenter, swaprenter,

valutakurser og volatiliteter som danner grunnlag for verdsettelse hentes fra Reuters og Bloomberg.

Konsernet gjennomfører løpende kontroll for å sikre kvaliteten på innhentede markedsdata fra eksterne kilder. Slike kontroller vil

generelt omfatte sammenligning av multiple kilder samt kontroll og rimelighetsvurdering av unormale endringer.

Konsernet kategoriserer finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi på tre forskjellige nivåer som er nærmere be-

skrevet nedenfor. Nivåene gir uttrykk for ulik grad av likviditet og ulike målemetoder. Selskapet har etablert verdsettelsesmodeller

for å fange opp informasjon fra et bredt utvalg med godt informerte kilder med henblikk på å minimere usikkerhet knyttet til

verdsettelsen.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 101

(NOK mill.)

Eiendeler:

Aksjer og andeler:

- Aksjer

- Øvrige fondsandeler

- Eiendomsfond

Sum aksjer og andeler

Sum aksjer og andeler 31.12.13

Utlån til kunder1

Sum utlån til kunder 31.12.131

Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

- Stat- og statsgaranterte obligasjoner

- Finans- og foretaksobligasjoner

- Verdipapiriserte obligasjoner

- Overnasjonale organisasjoner

- Obligasjonsfond

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Kvoterte

Observerbare

Ikke observerbare

Sum virkelig

priser

forutsetninger

verdi 31.12.14

verdi 31.12.13

17 500

746

276

87 197

17 776

13 136

87 942

77 615

35 543

841

20 670

24 919

45 194

6 672

50 045

2 414

9 359

952

12 724

11 945

989

1 289

339

20 659

96 832

952

118 443

989

56 213

25 282

45 194

6 699

50 886

16 708

84 770

1 217

102 695

1 289

62 312

25 966

45 433

7 313

37 344

Sum obligasjoner og verdipapirer med fast avkastning

36 435

147 501

339

184 275

Sum obligasjoner og verdipapirer med fast
avkastning 31.12.13

27 270

149 429

1 669

178 368

Derivater:

- Rentederivater

- Valutaderivater

Sum derivater

- herav derivater med positiv markedsverdi

- derav derivater med negativ markedsverdi

Sum derivater 31.12.13

Eiendommer:

Investeringseiendommer

Eierbenyttet eiendom

Sum eiendommer

Sum eiendommer 31.12.13

Forpliktelser:

Gjeld til kredittinstitusjoner

Sum forpliktelser 31.12.131

4 744

-3 113

1 631

6 457

-4 826

-323

997

4 744

-3 113

1 631

6 457

-4 826

26 419

2 583

29 001

-358

2 211

-2 533

-323

24 437

2 491

26 928

997

26 419

2 583

29 001

26 928

1) omfatter utlån til kunder/gjeld til kredittinstitusjoner klassifisert til virkelig verdi over resultatet

BEVEGELSER MELLOM KVOTERTE PRISER OG OBSERVERBARE FORUTSETNINGER

(NOK mill.)

Aksjer og andeler

Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

Fra kvoterte priser til

Fra observerbare

observerbare forutsetninger

forutsetninger til kvoterte priser

237

738

Bevegelser fra nivå 1 til nivå 2 gjenspeiler redusert omsetningsverdi i aktuelle aksjer og obligasjoner i siste måleperiode. I motsatt

tilfelle indikerer bevegelser fra nivå 2 til nivå 1 økt omsetningsverdi i aktuelle aksjer og obligasjoner i siste måleperiode.

102 Storebrand ASA Årsrapport 2014

-54

1 998

-486

764

-9

FINANSIELLE INSTRUMENTER OG EIENDOMMER TIL VIRKELIG VERDI - NIVÅ 3

Øvrige

Utlån til

Finans- og

Investerings-

Eierbenyttet

Aksjer

fondsandeler

Eiendomsfond

kunder

foretaksobligasjoner

eiendommer

eiendom

3 273

7 541

1 217

1 289

1 669

24 176

2 491

(NOK mill.)

Balanse 1.1

Netto gevinster/tap på finansielle
instrumenter

Tilgang/kjøp

Salg/forfalt oppgjør

-1 442

-1 630

-429

-348

-1 445

460

2 327

817

149

Overført til kvoterte priser til/
fra observerbare forutsetninger

Omregningsdifferanse utenlandsk
valuta

282

Annet

Balanse 31.12

2 414

9 359

952

989

339

26 419

2 583

NIVÅ 1: FINANSIELLE INSTRUMENTER DER VERDSETTELSE ER BASERT PÅ KVOTERTE PRISER I AKTIVE MARKEDER FOR IDEN-

TISKE EIENDELER
Denne kategorien inkluderer børsnoterte aksjer som over den foregående 3 måneders perioden har hatt en daglig gjennomsnitt-

lig omsetning tilsvarende ca 20 millioner kroner eller mer. Aksjene anses på dette grunnlag å være tilstrekkelig likvide til å inngå i

dette nivået. Obligasjoner, sertifikater eller tilsvarende instrumenter utstedt av nasjonal stat er generelt klassifisert på nivå 1. Når

det gjelder derivater vil standardiserte aksjeindeks- og rentefutures omfattes på dette nivå.

NIVÅ 2: FINANSIELLE INSTRUMENTER DER VERDSETTELSE ER BASERT PÅ OBSERVERBAR MARKEDSINFORMASJON IKKE

OMFATTET AV NIVÅ 1
Denne kategorien omfatter finansielle instrumenter som verdsettes basert på markedsinformasjon som kan være direkte ob-

serverbar eller indirekte observerbar. Markedsinformasjon som er indirekte observerbar innebærer at prisene kan være avledet

fra observerbare relaterte markeder. Nivå 2 omfatter aksjer eller tilsvarende egenkapitalinstrumenter der markedskurser er

tilgjengelig, men der omsetningsvolum er for begrenset til å oppfylle kriteriet for nivå 1. Normalt vil aksjene på dette nivå være

omsatt i løpet av siste måned. Obligasjoner og tilsvarende instrumenter er generelt klassifisert på dette nivå. Videre er rente- og

valutaswap’er og ikke-standardiserte rente- og valutaderivater klassifisert på nivå 2. Fondsinvesteringer, med unntak av Private

equity fond, er generelt klassifisert på nivå 2, og omfatter aksje-, rente- og hedgefond.

NIVÅ 3: FINANSIELLE INSTRUMENTER DER VERDSETTELSE ER BASERT PÅ INFORMASJON SOM IKKE ER OBSERVERBAR I

HENHOLD TIL NIVÅ 2
Aksjer klassifisert på nivå 3 omfatter primært investeringer i unoterte/private selskaper. Dette omfatter blant annet investeringer

i skog, eiendom, mikrofinans og infrastruktur. Private equity er generelt, gjennom direkte investeringer eller investeringer i fond,

klassifisert på nivå 3.

De typer verdipapirer som er klassifisert på nivå 3 er nærmere omtalt nedenfor med henvisning til verdipapirtype og verdsettel-

sesmetode. Storebrand er av den oppfatning at den verdsettelse som er lagt til grunn representerer beste estimat på verdipapi-

renes markedsverdi.

Unoterte Aksjer – herunder skoginvesteringer
De eksterne verdivurderingene er basert på modeller som inkluderer ikke observerbare forutsetninger. Utover de eksterne

verdivurderinger som er gjennomført per 31.desember 2014 er aksjeinvesteringene verdsatt basert på verdijustert egenkapital

rapportert fra eksterne kilder. For de største skoginvesteringene er det gjennomført omfattende eksterne verdivurderinger per

31.desember 2014, og som danner grunnlag for verdsettelsen av selskapets investering.

Private equity
Hoveddelen av Storebrands private equity-investeringer er i form av private equity-fond. I tillegg kommer en rekke direkteinves-

teringer. Private equity-investeringer ansees som langsiktige investeringer hvor Storebrand forventer å ta ut gevinster ved å sitte

gjennom prosjektenes løpetid.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 103

Investeringene i private equity-fond verdsettes basert på de verdier som rapporteres fra fondene. De fleste private equity-fond

rapporterer kvartalsvis, mens noen få rapporterer sjeldnere. For de investeringer hvor Storebrand ikke har mottatt oppdatert

verdivurdering fra innen avleggelsen av årsregnskapet legges siste mottatte verdivurdering til grunn, justert for kontantstrømmer

og eventuelle markedseffekter i perioden fra siste verdivurdering og frem til rapporteringstidspunktet. Denne markedseffekten

estimeres basert på type verdsettelse av selskapene i de underliggende fond, verdiutviklingen på relevante indekser justert for

estimert beta mellom det aktuelle selskap og den relevante indeks.

For direkte private equity-investeringer baseres verdsettelsen enten på nylig foretatte transaksjoner eller en modell hvor selskap

som har løpende virksomhet vurderes ved å sammenlikne nøkkeltall med tilsvarende børsnoterte selskap eller grupper av

tilsvarende børsnoterte selskap. Verdien reduseres i enkelte tilfeller med en likviditetsrabatt som kan variere fra investering til

investering. Selskap som er under oppstart, tidlig ekspansjon eller av andre grunner gjennomgår strukturelle endringer som

vanskeliggjør en prising mot en referansegruppe vil verdsettes til det laveste av kost og estimert verdi.

For investeringer der Storebrand deltar som medinvestor sammen med en ledende investor som gjennomfører verdivurdering,

og det ikke foreligger en nylig transaksjon, vil denne verdien etter kvalitetssikring i Storebrand legges til grunn. For investeringer

hvor Storebrand ikke har mottatt oppdaterte verdivurderinger per 31.12 fra ledende investor innen avleggelsen av årsregnskapet

legges tidligere verdivurdering til grunn justert for eventuelle markedseffekter i perioden fra siste verdivurdering og til rappor-

teringstidspunktet. Der det ikke foreligger separate verdivurderinger fra en ledende investor i syndikatet gjennomføres en separat

verdsettelse som beskrevet over.

Eiendomsfond
Indirekte eiendomsinvesteringer er i hovedsak investeringer i fond med underliggende eiendomsinvesteringer hvor Storebrand

har som intensjon å eie investeringene gjennom fondenes levetid. Verdivurderingen av eiendomsfondene gjøres på bakgrunn av

opplysninger mottatt fra den enkelte fondsforvalter.

De fleste forvaltere rapporterer kvartalsvis og den mest vanlige metoden som den enkelte fondsforvalter benytter er ekstern

kvartalsvis verdivurdering av fondets eiendeler. Dette innebærer at forvalter beregner en Net Asset Value (NAV). Rapportering av

NAV fra fondene vil ofte være et kvartal forsinket i forhold til avleggelse av Storebrands regnskaper. For å hensynta verdiendringer

i løpet av det siste kvartalet, benyttes foreløpige estimater utarbeidet av fondsselskapene.

Investeringseiendommer
Investeringseiendommene består hovedsakelig av kontoreiendom med lokalisering i Oslo og Stockholm og kjøpesentre i Sør-Norge.

Kontoreiendommer og kjøpesentre i Norge:

Ved beregning av virkelig verdi benyttes det i Storebrand en intern kontantstrømsmodell. Netto kontantstrømmer for den enkelte eien-

dom diskonteres med et individuelt avkastningskrav. For kontoreiendommene er det estimert et fremtidig inntekts- og kostnadsbilde

for de første 10 år, og beregnet en sluttverdi ved utløpet av det 10. året på basis av markedsleie og normal driftskostnad for eiendom-

men. I netto inntektsstrøm er det tatt hensyn til eksisterende og fremtidig inntektstap som følge av ledighet, nødvendige investeringer

og en vurdering av fremtidig utvikling i markedsleien. De fleste kontrakter har en løpetid på fem eller ti år. Kontantstrømmene fra disse

leieavtalene (kontraktsleie) inngår i verdiberegningene. For å estimere de langsiktige fremtidige ikke-kontraktsfastsatte leieinntektene er

det utviklet en prognosemodell. Modellen legger til grunn historiske observasjoner i Dagens Næringslivs eiendomsindeks (justert med

KPI) samt markedsestimater. Det beregnes et langsiktig, tidsvektet gjennomsnitt av de årlige observasjonene hvor de eldste observasjo-

nene vektes med lavest vekt. For ikke-kontraktsfastsatt leie i det korte perspektiv sees det hen til dagens leiepriser og markedsforhold.

Det fastsettes et individuelt avkastningskrav for den enkelte eiendom. Avkastningskravet sees i sammenheng med den tilhørende

kontantstrøm for eiendommen. Den kunnskap som foreligger om markedets avkastningskrav herunder transaksjoner og takster,

benyttes ved fastsettelse av kontantstrømmen.

Avkastningskravet er oppdelt i følgende elementer:
Risikofri rente

Risikopåslag, justert for:

- Type eiendom

- Beliggenhet

- Bygningsmessig standard

- Miljøstandard

- Kontraktsvarighet

- Leietakers kvalitet

- Andre forhold som transaksjoner og oppfatning i markedet, ledighet samt generell kunnskap om markedet og den enkelte

eiendom

104 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Ekstern taksering:

Det foretas en metodisk tilnærming til utvalg av eiendommer som skal takseres hvert kvartal, slik at alle eiendommer vil bli taksert

minimum hvert tredje år. I 2014 er det innhentet takster tilsvarende om lag 70 prosent av Storebrands eiendomsportefølje i

Norge.

I SPP innhentes det takster for samtlige heleide eiendomsinvesteringer

SENSITIVITETSVURDERING

Aksjer
Under aksjer er det primært skog som er investert på nivå 3. Skoginvesteringer kjennetegnes blant annet ved svært lange kontant-

strømsperioder. Det vil kunne være usikkerhet knyttet til fremtidig kontantstrøm som følge av fremtidig inntekts- og kostnadsvekst,

selv om disse forutsetninger er basert på anerkjente kilder. Verdsettelse av skoginvesteringer vil likevel være særlig sensitivt overfor

diskonteringsrente som legges til grunn i kalkylen. Selskapet baserer sin verdsettelse på eksterne verdivurderinger. Disse benytter

et antatt markedsmessig avkastningskrav. Som et rimelig alternativ forutsetning til de benyttede avkastningskrav, ville en endring i

diskonteringsrente på 0,25 prosent utgjøre en endring på anslagsvis 3,25 prosent i verdi blant annet avhengig av skogens modenhet.

(NOK mill.)

Endring i virkelig verdi per 31.12.14

Veridendring ved endret diskonteringsrente

Økning + 25 bp

Reduksjon - 25 bp

-72

Øvrige fondsandeler
Store deler av porteføljen prises mot sammenlignbare børsnoterte selskaper, mens mindre deler av porteføljen er børsnotert.

Verdsettelsen av private equity-porteføljen vil dermed være sensitiv for svingninger i de globale aksjemarkedene. Private equ-

ity-porteføljen har en estimert beta mot MSCI World (Net – valutasikret til NOK) på omtrent 0,5.

(NOK mill.)

Endring i virkelig verdi per 31.12.14

Endring MSCI World

Økning + 10 %

Reduksjon - 10 %

291

-291

Eiendomsfond
Verdivurderingen for indirekte eiendomsinvesteringer vil være sensitiv for endring i avkastningskravet og forutsetning om fremti-

dig kontantstrøm. De indirekte eiendomsinvesteringene er belånte strukturer. I snitt er porteføljen belånt med 51 prosent.

(NOK mill.)

Endring i virkelig verdi per 31.12.14

Verdiendring underliggende eiendommer

Økning + 10 %

Reduksjon - 10 %

250

-247

Utlån til kunder
Fastrente utlån vurderes til virkelig verdi. Verdien av disse fastsettes ved å neddiskontere fremtidige avtalte kontantstrømmer

med en diskonteringsfaktor som hensyntar marginkrav (markedspread). Forutsetning for beregning av marginkravet er basert på

en vurdering av markedsforholdene på balansedagen samt en vurdering en ekstern investor ville lagt til grunn for investering i en

tilsvarende portefølje.

(NOK mill.)

Endring i virkelig verdi per 31.12.14

Endring markedsspread

Økning + 10 bp

Reduksjon - 10 bp

-3

Finans- og foretaksobligasjoner
Finans og foretaksobligasjoner på nivå 3 er mikrofinans fond, private equity debt fond, og konvertible obligasjoner. Disse prises

ikke med diskonteringsrente slik obligasjoner vanligvis gjør, og derfor inngår disse investeringene i samme sensitivitetstest som

private equity.

(NOK mill.)

Endring i virkelig verdi per 31.12.14

Endring MSCI World

Økning + 10 %

Reduksjon - 10 %

-15

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 105

Eiendommer
Sensitivitetsvurderingen av eiendom gjelder både investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom. Verdivurderingen av eien-

dom er særlig sensitiv for endring i avkastningskravet og forutsetning om fremtidig kontantstrøm. En endring på 0,25 prosent i

avkastningskravet hvor alt annet holdes likt, vil medføre en endring av verdien på eiendomsporteføljen i Storebrand på om lag 4,5

prosent. I størrelsesorden 25 prosent av eiendommens kontantstrøm er knyttet til inngåtte leiekontrakter. Dette innebærer at

endringene i de usikre delene av kontantantstrømmen med 1 prosent medfører endring i verdi på 0,75 prosent.

(NOK mill.)

Endring i virkelig verdi per 31.12.14

Note
15

Premieinntekter

(NOK mill.)

Sparing:

Unit Linked Storebrand Livsforsikring

Unit Linked SPP

Sum Sparing

Herav overført premiereserve til selskapet

Forsikring:

Skade og Person liv1

Helse og Gruppe liv2

Pensjonsrelatert uføreforsikring

Sum forsikring

Herav overført premiereserve til selskapet

Garantert pensjon:

Kollektiv ytelse fee-basert Storebrand Livsforsikring

Fripoliser Storebrand Livsforsikring

Tradisjonell individuell kapital og pensjon Storebrand Livsforsikring

Garanterte produkter SPP

Sum Garantert pensjon

Herav overført premiereserve til selskapet

Øvrig:

BenCo

Sum Øvirg

Sum premieinntekter

Herav overført premiereserve til selskapet

1) Individuell livs- og ulykkes-, eiendoms- og skadeforsikring

2) Gruppe ulykkes-, yrkesskade- og helseforsikring

Endring i avkastningskrav

0,25 %

-1 288

-0,25 %

1 203

2014

2013

7 452

5 486

12 938

1 479

573

1 051

3 103

7 415

-618

294

1 812

8 903

-618

275

25 220

-618

6 015

6 250

12 265

2 610

1 374

614

951

2 938

10 482

110

310

2 078

12 980

2 352

473

28 656

4 962

106 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Note
16

Netto renteinntekter bankvirksomhet

(NOK mill.)

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder

Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer

Andre renteinntekter og lignende inntekter

Sum renteinntekter1

Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner

Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder

Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer

Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital

Andre rentekostnader og lignende kostnader

Sum rentekostnader2

Sum netto renteinntekter bankvirksomhet

1) Herav sum renteinntekter for utlån med videre som ikke vurderes til virkelig verdi

2) Herav sum rentekostnader for innskudd med videre som ikke vurderes til virkelig verdi

RENTEKOSTNADER OG VERDIENDRINGER PÅ INNLÅN TIL VIRKELIG VERDI (FVO):

(NOK mill.)

Rentekostnader innlån FVO

Verdiendringer innlån FVO

Netto kostnader innlån til virkelig verdi (FVO)

Note
17

Netto inntekter for ulike klasser av finansielle instrumenter

2014

1 233

2013

1 443

1 328

1 549

-8

-508

-302

-31

-18

-866

462

1 140

-838

2014

-4

Herav

-34

-552

-373

-26

-17

-1 002

547

1 352

-973

2013

-28

-27

Sum

2013

(NOK mill.)

renteinntekter

ved realisasjon

gevinst/tap

2014

Selskap

Kunde

Utbytte/

Netto gevinst/tap

Netto urealisert

Sum

Netto inntekter fra aksjer og andeler

767

8 848

11 137

20 751

17 20 735

16 780

Netto inntekter obligasjoner, rentefond og
andre verdipapirer med fast avkastning

Netto inntekter finansielle derivater

Netto inntekter og gevinster fra
finansielle eiendeler til virkelig verdi

- herav FVO (virkelig verdi opsjon)

- herav trading

Netto inntekter utlån og fordringer

Netto inntekter holdt til forfall

Netto inntekter fra obligasjoner til
amortisert kost

3 684

565

5 015

4 419

565

3 130

679

3 809

2 715

-6 258

5 305

11 590

-6 283

3 891

10 290

774

9 516

3 360

4 156

-1 536

-208

-1 328

-3 577

19 184

29 505

583 28 922

16 563

15 046

31 056

4 135

-1 583

3 196

679

103

-42

20 140

-3 577

3 160

3 033

624

552

3 874

3 784

3 585

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 107

2014

1 693

-282

-160

1 251

-10

433

1 674

169

-71

1 582

1 674

2014

-15

506

104

682

160

416

364

254

-6

2013

1 734

-318

-130

1 286

-330

959

141

-24

907

959

2013

-12

505

194

-93

647

147

172

288

246

2 698

2 316

Note
18

Netto inntekter fra eiendommer

(NOK mill.)

Leieinntekter fra eiendommer1

Driftskostnader (inkludert vedlikehold og reparasjoner) som gjelder eiendommer som har gitt
leieinntekter i perioden2

Resultat minoritet definert som gjeld

Sum

Realisert gevinst/tap

Endring i virkelig verdi

Sum inntekter eiendom

1) Herav eiendommer til eget bruk

2) Herav eiendommer til eget bruk

Fordeling på selskap og kunder:

Selskap

Kunde

Totale inntekter fra eiendommer

Note
19

Andre inntekter

(NOK mill.)

Provisjonsinntekter, bank

Provisjonskostnader, bank

Netto provisjonsinntekter, bank

Forvaltningshonorar, kapitalforvaltning

Renteinntekter bankinnskudd

Netto agio/disagio banker

Forvaltningsgebyrer

Indekseringsavgift

Administrasjonsgebyr

Returprovisjoner

Forsikringsrelaterte inntekter

Driftsinntekter i selskaper utenom bank og forsikring

Andre inntekter

Sum andre inntekter

108 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Note
20

Erstatninger for egen regning

(NOK mill.)

Sparing:

Unit Linked Storebrand Livsforsikring

Unit Linked SPP

Sum Sparing

Herav overført premiereserve fra selskapet

Forsikring:

Skade og Person liv1

Helse og Gruppe liv2

Pensjonsrelatert uføreforsikring

Sum forsikring

Herav overført premiereserve fra selskapet

Garantert pensjon:

2014

2013

-2 968

-2 659

-5 627

-2 975

-786

-488

-108

-2 812

-1 943

-4 755

-1 886

-697

-452

-93

-1 382

-1 242

Kollektiv ytelse fee-basert Storebrand Livsforsikring

-14 419

-10 194

Fripoliser Storebrand Livsforsikring

Tradisjonell individuell kapital og pensjon Storebrand Livsforsikring

Garanterte produkter SPP

Sum Garantert pensjon

Herav overført premiereserve fra selskapet

Øvrig:

BenCo

Sum Øvirg

Sum erstatninger for egen regning

Herav overført premiereserve fra selskapet

1) Individuell livs- og ulykkes-, eiendoms- og skadeforsikring

2) Gruppe ulykkes-, yrkesskade- og helseforsikring

Tabellen nedenfor viser forventede erstatningsutbetalinger.

UTVIKLING FORVENTEDE ERSTATNINGSUTBETALINGER - LIVSFORSIKRING

-3 344

-1 838

-7 666

-27 267

-14 201

-1 643

-35 918

-17 176

-2 873

-2 826

-7 037

-22 930

-9 003

-924

-29 851

-10 889

(NOK mrd.)

0-1 år

1-3 år

Over 3 år

Sum

Storebrand Livsforsikring

182

212

SPP

118

142

BenCo

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 109

UTVIKLING I ERSTATNINGSUTBETALINGER - SKADEFORSIKRING EKSKLUSIVE RUN-OFF

(NOK mill.)

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Sum

Beregnede brutto
erstatningskostnader

Per utgangen av skadeåret

- ett år senere

- to år senere

- tre år senere

- fire år senere

- fem år senere

Beregnet beløp 31.12.14

Totalt utbetalt hittil

Erstatningsavsetning

Erstatningsavsetning for tidligere
års skader (før 2009)

218

221

214

213

215

214

206

327

308

311

306

288

369

350

334

326

303

391

373

364

326

513

461

482

403

312

200

1 838

367

Oversikten viser utviklingen i estimatet for inntrufne erstatninger over tid samt den gjenstående erstatningsavsetningen for hver

skadeårgang.

Note
21

Endring i forsikringsforpliktelser livsforsikring

Storebrand

(NOK mill.)

Garantert avkastning

Livsforsikring

BenCo

SPP

Eliminering

2014

2013

-5 949

-94

-2 223

-8 267

-8 150

Øvrig endring premiereserve kundefond
m/garantert avkastning

Endring premiereserve kundfond
u/garantert avkastning

Endring premiefond/pensjonistenes
overskuddsfond

Overskuddsdeling

Endring i avsetning risikoprodukter

Sum endring i forsikringsforpliktelser -
livsforsikring

11 842

-2 082

-3 295

6 560

14 738

-7 788

-11 461

-19 249

-18 360

518

-14

-185

-781

505

-185

-781

288

-85

-801

-2 874

-1 658

-16 979

-21 417

-12 369

2014

-1 992

-714

3 487

781

2013

-2 796

1 152

-1 924

-3 568

Note
22

Endring bufferkapital

(NOK mill.)

Endring kursreguleringsfond

Endring tilleggsavsetninger

Endring villkorad äterbäring

Sum endring bufferkapital

110 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Note
23

Tap på utlån og reversering av tidligere tap

(NOK mill.)

2014

2013

Periodens nedskrivninger/inntektsføringer på utlån, garantier

Periodens endring i individuelle nedskrivninger

Periodens endring i gruppe nedskrivninger

Andre korreksjoner i nedskrivningene

Konstaterte tap som det tidligere er avsatt for

Konstaterte tap som det tidligere ikke er avsatt for

Inngått på tidligere konstaterte tap

Periodens nedskrivninger/netto inntektsføringer på utlån og garantier

Inntektsførte renter på lån hvor det er foretatt nedskrivninger:

Note
24

Driftskostnader og antall ansatte

DRIFTSKOSTNADER

(NOK mill.)

Personalkostnader1

Avskrivninger

Andre driftskostnader

Sum driftskostnader

-138

-1

-74

2014

-1 433

-113

-1 367

-2 913

-78

-3

-11

2013

-1 797

-144

-1 324

-3 265

1) Inkluderer en netto inntekt ved endring av pensjonsordning på 649 mill. kroner i 2014 (inkluderer kostnad kompensasjon) og 407 mill. kroner i 2013.

ANTALL ANSATTE

Antall ansatte 31.12

Gjennomsnittlig antall ansatte

Antall årsverk 31.12

Gjennomsnittlig antall årsverk

Note
25

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser

Storebrandkonsernet har landspesifikke pensjonsordninger.

2014

2 232

2 202

2 208

2 174

2013

2 138

2 185

2 107

2 154

Styret i Storebrand ASA besluttet 28.10.2014 å endre ytelsespensjonsordningen til en innskuddsordning for egne ansatte i Sto-

rebrand i Norge med virkning fra 1. januar 2015. Frem til 31. desember 2014 Storebrand i Norge hatt både en innskuddsbasert

og ytelsesbasert pensjonsordning. Den ytelsesbaserte ordningen ble 1. januar 2011 lukket for opptak av nye medlemmer, og

det ble fra samme tidspunkt etablert en innskuddspensjonsordning. Ved overgang til innskuddspensjon vil ansatte få utstedt en

tradisjonell fripolise for opptjente rettigheter i den sikrede pensjonsordningen. Dette er hensyntatt i pensjonsforpliktelsene pr.

31.12.2014. Det foreligger enkelte forpliktelser knyttet til blant annet sykemeldte og delvis uføre hvor ytelsesordningen vil gjelde i

en periode.

Ifølge IAS19 skal eiendeler og forpliktelser knyttet til ytelsesordningen fraregnes når det foreligger en ikke-reversibel beslutning

om avvikling av ytelsesordingen (og denne ikke erstattes med tilsvarende ordning). Forutsetninger som benyttes ved beregningen

skal oppdateres og effekter av dette innregnes i Totalresultat. Effekter som i tidligere perioder er resultatført i totalresultatet, skal

ikke omklassifiseres til ordinært resultat (IAS19.122). Gevinst/tap ved fraregning innregnes i ordinært resultat.

For de usikrede forsikringsforpliktelsene for lønn over 12G er det gitt et tilbud om kontantutløsning av de opptjente rettigheter,

med utbetaling i starten av 2015 med unntak for ansatte i konsernledelsen som får utbetalingen fordelt over 5 år. Disse usikrede

pensjonsforpliktelsene inngår i balansen pr. 31.12.2014. Det foreligger også ytelsesforpliktelser i balansen knyttet til driftspensjo-

ner for enkelte tidligere ansatte og tidligere styremedlemmer.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 111

Den nye innskuddspensjonsordningen som gjelder fra 1. januar 2015 har følgende innhold og premiesatser:

• Sparingen starter fra første lønnskrone

• Sparesats på 7 prosent av lønn fra 0 til 12G (Grunnbeløp utgjør kr 88.370 pr 31.12.14)

•

I tillegg spares 13 prosent av lønn mellom 7,1 til 12G

• Sparesats for lønn over 12G er 20 prosent

For innskuddspensjonsordningen frem til 31.12.2014 var sparesatsene 5 prosent av lønn mellom 1 og 6G, 8 prosent av lønn mel-

lom 6 og 12G, samt en innskuddsordning over drift som årlig utgjør 20 prosent av innskuddsgrunnlaget for lønn over 12G.

Fra 1. januar 2013 ble Storebrand tatt opp i AFP-ordningen. Den private AFP-ordningen skal regnskapsføres som en ytelsesbasert

flerforetaksordning og blir finansiert gjennom årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Det fore-

ligger ikke tilgjengelig pålitelig informasjon for innregning av den nye forpliktelsen i balansen. De ansatte i Storebrand i Norge som

er født før 1. januar 1956 kan velge mellom å ta ut AFP eller gå av ved 65 års alder og motta en driftspensjon fra foretaket frem til

fylte 67 år. Utbetalingen av AFP er livsvarig, og de ansatte kan velge å ta ut fra AFP-ordningen fra og med fylte 62 år og fortsette å

stå i jobb. Storebrands driftspensjonsordning med utbetaling mellom 65 til 67 år er for øvrige ansatte avviklet.

Alle som er medlemmer i pensjonsordningene har en tilknyttet barne-, etterlatte- og uføredekning.

Pensjonen for ansatte i SPP i Sverige følger de Bankanställdas Tjänestepensionsplan (BTP). Ordinær fratredelsesalder er 65 år i

samsvar med pensjonsavtalen mellom Bankinstitutens Arbetsgivarorganisation (BAO) og de arbeidsorganisasjoner som omfattes

av BTP. Pensjonen utgjør 10 prosent av årslønnen opp til 7,5 ”inkomstbasbelopp” (”inkomstbasbeloppet” utgjorde i 2014 SEK 56

900 og blir i 2015 SEK 58 100, 65 prosent av lønn i intervallet i 7,5 til 20 og 32,5 prosent i intervallet 20 til 30. På lønn som oversti-

ger 30 ”inkomstbasbelopp” beregnes ingen alderspensjon. Full opptjeningstid oppnås etter 30 års medlemskap i pensjonsordnin-

gen. Utover den ytelsesbaserte delen finnes også en mindre innskuddsdel innen BTP-planen. For denne del får den ansatte selv

velge plasseringsform (tradisjonell forsikring eller fondsforsikring). Den innskuddsbaserte delen er 2 prosent av årslønn.

I SPP har adminstrerende direktør en pensjonsalder på 62 år. Administrerende direktør omfattes av en innskuddsbasert pen-

sjonsplan som innebærer at selskapet betaler 35 prosent av fast lønn i pensjonspremie. Utover dette gjelder en forhåndsbestemt

pensjonsplan som innebærer livsvarig alderspensjon med 16,25 prosent av fast lønn i intervallet 30 til 50 ”innkomstbasbelopp”.

Alderspensjonen fra 62 til 65 år utgjør 65 prosent av fast lønn begrenset oppad til SEK 4 045 000. Pensjonsvilkårene følger for

øvrig pensjonsavtalet mellom BAO/Finansforbi\undet respektive SACO-forbundet (BTP-planen). Selskapet sikrer pensjonsforplik-

telsen gjennom innbetaling av forsikringspremier i ansettelsestiden.

Pensjon til de ansatte i Nordben Life and Pension Insurance Company LTD og Euroben Life and Pension LTD er dekket av en

innskuddsordning. I tillegg er ansatte i Nordben dekket med en engangssum ved dødsfall i tjenestetiden.

AVSTEMMING AV EIENDELER OG GJELD BOKFØRT I BALANSEN

(NOK mill.)

Nåverdi av forsikret pensjonsforpliktelse

Virkelig verdi av pensjonsmidler

Netto pensjonforpliktelse/ midler forsikret ordning

Effekt av øvre grense pensjonseiendel

Nåverdi av uforsikret pensjonsforpliktelse

Netto pensjonsforpliktelse i balansen

Inkluderer arbeidsgiveravgift på netto underfinansiert forpliktelse som inngår i bruttoforpliktelsen.

BOKFØRT I BALANSEN

(NOK mill.)

Pensjonseiendel

Pensjonsforpliktelser

112 Storebrand ASA Årsrapport 2014

2014

1 016

-886

130

425

555

2014

555

2013

3 422

-3 391

216

706

952

2013

953

ENDRINGER I DEN YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSEN I LØPET AV ÅRET

(NOK mill.)

Netto pensjonsforpliktelse 1.1

Periodens pensjonsopptjening

Rentekostnader på forpliktelsen

Estimatavvik/aktuarielt tap/gevinst

Gevinst/tap ved avkortning

Utbetalt pensjon

Planendringer/endring pensjonsordning/oppgjør

Tilgang/avgang og valutajustering

Arbeidsgiveravgift pensjonsmidler

Netto pensjonsforpliktelse 31.12

ENDRINGER I PENSJONSMIDLENES VIRKELIGE VERDI

(NOK mill.)

Virkelig verdi av pensjonsmidler 1.1

Forventet avkastning

Estimatavvik/aktuarielt tap/gevinst

Gevinst/tap ved avkortning

Innbetalt premie

Utbetalte pensjoner

Planendringer/endring pensjonsordning/oppgjør

Tilgang/avgang og valutajustering

Arbeidsgiveravgift pensjonsmidler

Netto pensjonsmidler 31.12

Forventede innbetalinger av premie (ytelse) i 2015

Forventede innbetalinger av premie (innskudd) i 2015

Forventede innbetalinger AFP i 2015

Forventede utbetalinger over drift (usikret ordning) i 2015

Pensjonsmidler er basert på Storebrand Livsforsikring/SPPs finansielle midler som har følgende sammensetning 31.12:

Bygninger og fast eiendom

Obligasjoner til amortisert kost

Pantelån og andre lån

Aksjer og andeler

Obligasjoner

Sertifikater

Andre kortsiktige finansielle eiendeler

Sum

Storebrand Livsforsikring

SPP

2014

10%

40%

15%

28%

2013

12%

48%

16%

20%

100%

2014

83%

100%

Tabellen viser prosentvis plassering av pensjonsmidlene ved utgangen av året som administreres av Storebrand Livsforsikring.

Bokført (realisert) avkastning av eiendelene

5,4 %

3,3 %

11,6 %

1,4 %

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 113

2014

4 128

126

163

583

-236

-252

-3 011

-36

-24

2013

4 301

152

168

-246

-407

102

-24

1 441

4 128

2014

3 391

114

-159

-188

216

-194

-2 252

-40

-1

886

216

2013

3 220

125

-41

197

-200

3 391

2013

11%

83%

100%

NETTO PENSJONSKOSTNAD I RESULTATREGNSKAPET, SPESIFISERT SOM FØLGER

(NOK mill.)

Periodens pensjonsopptjening

Netto rentekostnad/avkastning

Planendringer/endring pensjonsordning/oppgjør1

Sum ytelsesbaserte ordninger

Periodens kostnad til innskuddsordninger

Netto pensjonskostnad resultatført i perioden

1) Se også note 26 driftskostnader

ANALYSE AV AKTUARIELT TAP (GEVINST) I PERIODEN

(NOK mill.)

Tap (gevinst) - endring i diskonteringsrenten

Tap (gevinst) - endring i andre økonomiske forutsetninger

Tap (gevinst) - endring i tabell for dødelighet

Tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger

Tap (gevinst) - opplevd DBO

Tap (gevinst) - opplevd Pensjonsmidler

Investerings-/administrasjonskostnader

Øvre grense pensjonsmidler

Aktuarielt tap (gevinst) i perioden

2014

127

-809

-677

148

-530

2014

563

-139

126

133

-216

526

HOVEDFORUTSETNINGER BENYTTET I BEREGNINGENE AV NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE PER 31.12

Diskonteringsrente1

Forventet lønnsvekst

Forventet årlig regulering folketrygd

Forventet årlig regulering utbetaling av pensjoner

Uførhetstabell

Dødelighetstabell

Storebrand Livsforsikring

SPP

2014

3,0 %

0,1 %

2013

4,0 %

3,3 %

3,5 %

0,1 %

2014

3,0 %

3,5 %

3,0 %

2,0 %

K2013BE

DUS14

DUS06

2013

153

-407

-212

-125

2013

-62

-43

267

-83

219

340

2013

4,0 %

3,5 %

3,0 %

2,0 %

1) Det er for de norske selskapene benyttet en diskonteringsrente på 2,5 % på deler av pensjonforpliktelsene.

114 Storebrand ASA Årsrapport 2014

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER:
Fastsettelse av økonomiske forutsetninger er basert på reglene i IAS 19. Det vil særlig være betydelig usikkerhet knyttet til langsik-

tige antagelser som fremtidig inflasjon, realrente, reallønnsvekst og G-regulering.

Av IAS 19.78 fremgår det at det skal benyttes en foretaksobligasjonsrente av høy kvalitet (high quality corporate bonds) som diskonterings-

rente. I stater hvor det ikke finnes et likvid marked (norsk oversettelse av ”deep market”) for slike obligasjoner, skal statsobligasjonsrenter

benyttes. Storebrand har benyttet OMF-rente som diskonteringsrente per 31.12.2014. Basert på observert markeds- og volumutvikling må

det norske OMF-markedet etter Storebrands oppfatning defineres som et dypt marked i relasjon til bestemmelsene i IAS 19.

Storebrand (Norge) endret i 2013 pensjonsvedtektene i de kollektive ordningene for ansatte og tidligere ansatte i selskapet.

Endringen medførte at pensjoner under utbetaling ikke lenger har bestemmelse om regulering årlig med minimum 80 prosent av

endringen i konsumprisindeksen.

Ved fastsettelse av økonomiske forutsetninger vurderes også bedriftsspesifikke forhold herunder forventet vekst i direkte lønn.

AKTUARIELLE FORUTSETNINGER:
I Norge er det standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling samt andre demografiske faktorer utarbeidet av Finans-

næringens Fellesorganisasjon. Det er med virkning fra 2014 innført et nytt dødelighetsgrunnlag K2013 for kollektive pensjons-

forsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Storebrand har benyttet dødelighetstabell K2013BE (beste estimat) i

aktuarberegningene per 31.12.2014.

Gjennomsnittlig fratredelseshyppighet er lagt inn med 2-3 prosent for hele arbeidsstokken sett under ett og det er lagt inn syn-

kende fratredelse ved økt alder.

De aktuarielle forutsetningene i Sverige følger bransjens felles dødlighetstabell DUS14 justert for selskapsspesifikke forskjeller.

Fratredelseshyppigheten er beregnet til i gjennomsnitt 4 prosent per år.

SENSITIVITETSANALYSE PENSJONSBEREGNING
Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2014, og beregnet for hver enkelt når alle andre

forutsetninger holdes konstante.

Norge

Prosentvis endring i pensjonsforpliktelse

Diskonteringsrente

Forventet lønnsvekst/G-regulering

0,5 %

-8%

-0,5 %

10%

0,5 %

-0,5 %

-4%

Diskonterings-

Forventet

Forventet årlig

Dødlighet - endring i

rente

lønnsvekst

regulering av pensjoner

forventet levealder

Sverige

1,0 %

-1,0 %

1,0 % -1,0 %

1,0 %

+ 1 år

- 1 år

Prosentvis endring i pensjon:

Pensjonsforpliktelse

Periodens netto pensjonskostnader

-20%

-33%

26%

21%

-6%

4% -22%

15%

-4%

-14%

Risikoen for Storebrand knyttet til pensjonsordningen er knyttet til de endringer i de økonomiske -og aktuarielle forutsetninger som må

benyttes i beregningene, og den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i

diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. For de norske selska-

pene som har gått over til innskuddspensjon fra 1. januar 2015 er det beregnet sensitivitet +/- 0,5 prosent på pensjonsforpliktelsen.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 115

Note
26

Godtgjørelse og lignende til ledende ansatte og tillitsvalgte

Total

godtgjørelse

(NOK tusen)

Ordinær lønn

tjent i året1

ytelser2

året

garanti (mnd)

Lån3

aksjer4

Bonus opp-

Andre

opptjent i

Lønns-

Eier antall

Ledende ansatte

Odd Arild Grefstad

Lars Aa. Løddesøl

Sarah McPhee

Geir Holmgren

Robin Kamark

Heidi Skaaret

Staffan Hansén

Hege Hodnesdal

Sum 2014

Sum 2013

4 191

3 869

3 999

2 495

3 790

2 557

3 031

2 016

2 497

308

2 374

1 384

1 999

1 384

1 836

1 076

165

182

178

167

164

6 854

4 359

6 438

4 057

5 957

4 109

4 895

3 256

25 949

34 973

12 859

13 365

1 117

1 637

39 925

49 975

5 114

10 158

3 625

5 750

56 530

40 832

44 484

7 221

12 761

2 761

4 091

3 000

13 565

27 646

182 245

37 233

371 178

1) Opptjent bonus i regnskapsåret 2014 . Ledende ansatte har en avtale om prestasjonsavhengig bonus. 50 % av tildelt bonus utbetales kontant.

Den resterende del av bonus konverteres til syntetiske aksjer basert på markedspris, og registreres i en aksjebank med tre års bindingstid.

Ved utløp av tre års perioden beregnes verdien av de syntetiske aksjene med ny markedskurs. Halvparten av det utbetalte beløpet fra aksjebanken,

etter skatt, skal benyttes til kjøp av fysiske aksjer i Storebrand ASA til markedspris med nye 3 års binding.

2) Omfatter bigodtgjørelsel, telefon, forsikring, rentefordel, andre trekkpliktige ytelser.

3) Lån opp til 3,5 millioner kroner følger ordinære ansattevilkår mens overskytende lånebeløp følger markedsrente

4) Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person, samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse,

jamfør regnskapsloven 7-26.

Beregnet

Verdi

Verdi oppgjør

Regnskaps-messig gevinst

Årets

pensjons-

utstedt

driftspensjon over

for Storebrand avvikling

Verdi

pensjons-

forpliktelse

fripolise

12G/overføres til

ytelsespensjon

kompensasjon til

(NOK tusen)

opptjening

31.12.14

1.1.151

pensjonskonto2,5

(før kompensasjon)3

ansatt4,5

Ledende ansatte

Odd Arild Grefstad

Lars Aa. Løddesøl

Sarah McPhee6

Geir Holmgren

Robin Kamark

Heidi Skaaret

Staffan Hansén

Hege Hodnesdal

Sum 2014

1 006

1 252

4 146

562

1 123

677

748

561

23 473

18 157

7 361

9 970

2 627

1 579

3 393

6 986

2 143

1 851

1 465

611

10 075

73 546

6 070

9 739

8 396

4 111

1 667

928

3 108

27 948

11 591

7 910

4 395

961

651

3 268

28 775

2 868

3 465

576

693

7 601

1) 1.1.15 utstedes det fripolise knyttet til sikret pensjonsordning for lønn under 12G

2) Avløsning av opptjent pensjonsrettighet over 12G.

3) Estimert gevinst for Storebrand før verdi av kompensasjon knyttet til overgang til innskuddspensjon.

Dette beregnes som ”Beregnet pensjonsforpliktelse 31.12.14” minus ”Verdi utstedt fripolise minus ”Verdi oppgjør driftspensjon over 12G”.

4) Kompensasjon knyttet til overgang til innskuddspensjon beregnet på Storebrands generelle kompensasjonsmodell

5) Det samlede beløpet overføres til pensjonskonto med 1/5 årlig tillagt rente. Beløpet skattlegges som lønn og netto beløp etter skatt settes inn på

pensjonskonto (produkt ”Ekstrapensjon”)

6) I SPP har administrerende direktør pensjonsalder på 62 år. Administrerende direktør i SPP omfattes av en innskuddsbasert ordning i tillegg til en

ytelses ordning.

116 Storebrand ASA Årsrapport 2014

(NOK tusen.)

Styret

Birger Magnus

Halvor Stenstadvold

Martin Skancke

Jon Arnt Jacobsen

Monica Caneman

Arne Fredrik Håstein

Gyrid Skalleberg Ingerø

Terje Vareberg

Laila S. Dahlen

Heidi Storruste

Knut Dyre Haug

Kirsti Valborgland Fløystøl

Sum 2014

Sum 2013

Kontrollkomite2

Elisabeth Wille

Harald Moen

Ole Klette

Finn Myhre

Anne Grete Steinkjer

Tone Margrethe Reierselmoen

Sum 2014

Sum 2013

Godtgjørelse

Eier antall aksjer1

Lån

595

424

109

124

443

197

361

300

336

389

124

3 702

3 713

332

239

280

239

1 566

1 549

20 000

8 645

1 414

1 839

1 676

2 865

11 963

3 709

50 435

53 940

163

595

1 800

1 734

4 292

3 162

3 478

8 316

9 297

2 390

368

2 757

4 111

1) Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person, samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse,

jamfør regnskapsloven 7-26.

2) Kontrollkomiteen dekker de norske selskapene i konsernet som har krav om kontrollkomite

Lån til ansatte i konsernet utgjør 2 527 millioner kroner.

STOREBRAND ASA - STYRETS ERKLÆRING OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Styret i Storebrand ASA har siden 2000 hatt et særskilt kompensasjonsutvalg. Kompensasjonsutvalget skal gi tilrådning til styret i

alle saker som gjelder selskapets vederlag til administrerende direktør. Utvalget skal holde seg orientert om og foreslå retningslin-

jer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte i konsernet. I tillegg er utvalget rådgivende organ for administrerende direk-

tør i forhold til kompensasjons¬ordninger som omfatter alle ansatte i Storebrand-konsernet, herunder Storebrands bonussystem

og pensjonsordning. Kompensasjonsutvalget ivaretar kravene til oppfølging som følger av Godtgjørelsesforskriften.

1. VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR DET KOMMENDE REGNSKAPSÅRET
Storebrand skal ha konkurransedyktige og stimulerende avlønningsprinsipper som bidrar til å tiltrekke, utvikle og beholde høyt

kvalifiserte medarbeidere.

Den økonomiske godtgjørelsen skal utformes slik at den:

1. Bidrar til å styrke kundeorientering og ivaretakelse av kundens helhetlige behov med tanke på å unngå interessekonflikter.

2. Stimulere til samarbeid på tvers og kontinuerlig forbedring for å skape en prestasjonskultur

3. Bidrar til å målrette ansattes innsats

4. Sikrer at konsernets strategi og planer skal ligge til grunn for de mål og krav som settes til medarbeidernes prestasjoner

5. Er basert på langsiktig tenkning, balansert målstyring og faktisk verdiskapning

6. Er basert på evaluering av den enkeltes resultater og etterlevelse av kjerneverdiene

7. Legger til rette for en prosess knyttet til fastsettelse av mål og målstrukturer som er tydelige, transparente og teambaserte

8. Sikrer at både utvikling i økonomisk kompensasjon og krav til stillingen er forankret i medarbeiderens rolle, ansvar og

innflytelse i konsernet.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 117

Storebrand skal ha en insentivmodell som støtter strategien, med vekt på kundens interesser og langsiktighet, en ambisiøs

samarbeidsmodell, samt transparens som styrker konsernets omdømme. Selskapet vil derfor i all hovedsak legge vekt på fastlønn

som virkemiddel i den økonomiske totalkompensasjonen, og i begrenset grad benytte seg av variabel godtgjørelse.

Lønnen til ledende ansatte fastsettes med utgangspunkt i stillingens ansvar og kompleksitet. Det utføres jevnlige sammenlig-

ninger med tilsvarende stillinger eksternt for å tilpasse lønnsnivået til markedet. Storebrand ønsker ikke å være lønnsledende i

forhold til bransjen.

Bonusordning
Storebrand konsernets bruk av variabel godtgjørelse for regnskapsåret 2015 er etablert innenfor forskriftene fastsatt av Finans-

departementet 01.12.10 «Om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner».

Fra og med 2015 er bruken av målbonus avviklet.

Konsernledelsen og ledende ansatte som påvirker selskapets risiko i vesentlig grad har kun fastlønn. Øvrige ansatte kan i tillegg til

fastlønn få tilkjent en diskresjonær bonus på 5-15% av fastlønn.

Pensjonsordning
Selskapet besørger og bekoster en ordinær kollektiv pensjonsforsikring for alle ansatte, gjeldende fra ansettelsestidspunktet, og i

henhold til enhver tid gjeldende pensjonsvedtekter. Fra 2015 har selskapet innskuddsbaserte pensjonsordninger for alle ansatte.

Det gjelder både for lønn over og under 12 G.

I forbindelse med overgangen fra ytelse- til innskuddsbaserte ordninger ble det etablert kompensasjonsordninger for ansatte

som beregningsmessig kom dårligere ut etter endringen. Disse ordningene gir månedlige tilleggssparing til ansatte i maksimalt 36

måneder. Tilleggssparingen beskattes som lønn.

For Konsernledelsen vil den beregnede kontantverdien av pensjonsrettigheter for lønn over 12G som allerede var opparbeidet

før endringen, bli utbetalt over en femårsperiode. Utbetalingsperioden er fast uavhengig av om den ansatte slutter i selskapet før

denne perioden utløper.

Etterlønn
Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til etterlønn ved oppsigelse fra Selskapets side. Rett til etterlønn inntrer også ved

egen oppsi¬gelse dersom dette skyldes vesentlige organisatoriske endringer eller tilsvarende forhold som ikke gjør det naturlig at

Arbeidstaker fortset¬ter i sin stilling. Dersom arbeidsforholdet bringes til opphør på grunn av grovt pliktbrudd eller annet vesent-

lig mislighold av arbeidsavtalen, gjelder ikke bestemmelsene under dette punkt.

Til fradrag i etterlønnen går enhver inntekt vunnet ved arbeid, herunder honorarer for tjenesteyting, utførelse av verv, etc.

Etterlønnen utgjør den pensjonsgivende lønn ved ansettelsesforholdets avslutning, eksklusive alle eventuelle bonusordninger.

Konsernsjefen har 24 måneders etterlønn. Øvrige konserndirektører har maksimalt 18 måneders etterlønn.

2. BINDENDE RETNINGSLINJER FOR AKSJER, TEGNINGSRETTIGHETER, OPSJONER M.V. FOR DET KOMMENDE REGNSKAPSÅRET 2015
For å sikre at konsernledelsen har incentivordninger som sammenfaller med eiernes langsiktige interesser vil en andel av fast-

lønnsøkningen som følge av avviklingen av målbonus være bundet til kjøp av fysisk STB-aksjer med 3 års binding. Kjøp av aksjer vil

foregå èn gang per år.

Ledende ansatte gis, som øvrige ansatte i Storebrand, anledning til å kjøpe et begrenset antall aksjer i Storebrand ASA med en

rabatt i henhold til et aksjeprogram for ansatte.

3. REDEGJØRELSE FOR LEDERLØNNSPOLITIKKEN I FOREGÅENDE REGNSKAPSÅR
Retningslinjene for lederlønnspolitikken fastsatt for 2014 er blitt fulgt. Den årlige uavhengige vurderingen av retningslinjene samt

praktiseringen av disse i forbindelse med bonus for opptjeningsåret 2014 og med utbetaling i 2015 gjennomføres i løpet av 1.

halvår 2015.

4. REDEGJØRELSE FOR VIRKNINGENE FOR SELSKAPET OG AKSJEEIERNE AV AVTALER OM AKSJEBASERT GODTGJØRELSE
En andel av konsernledelsens fastlønnsøkning som følge av avviklingen av målbonus vil være bundet til kjøp av fysisk STB-aksjer

med 3 års binding. Kjøp av aksjer vil foregå èn gang per år.

Det er styrets vurdering at dette har en positiv effekt for selskapet og aksjonærene gitt innretningen av ordningen og størrelsen

på den enkelte konserndirektørs portefølje av aksjer i Storebrand ASA.

118 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Note
27

Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til Deloitte AS og samarbeidende selskaper beløper seg som følger:

(NOK mill.)

Lovpålagt revisjon

Andre attestasjonstjenester

Skatterådgivning

Andre tjenester utenfor revisjonen

Total godtgjørelse til revisor

Beløpene er eksklusiv merverdiavgift.

Note
28

Andre kostnader

(NOK mill.)

Pooling

Omkostninger innlån

Forvaltningskostnader

Rentekostnader forsikring

Rabatt forvaltningsgebyr

Administrasjonsreserve fripoliser

Andre kostnader

Sum andre kostnader

Note
29

Rentekostnader

(NOK mill.)

Rentekostnader innlån

Rentekostnader ansvarlig lån

Sum rentekostnader innlån1

1) Rentekostnader for Storebrand Bank inngår i netto renteinntekter bankvirksomhet.

2014

11,8

1,6

1,2

1,6

16,1

2014

-115

-25

-29

-91

-27

-185

-26

-498

2014

-136

-460

-597

2013

10,2

1,3

1,6

1,3

14,3

2013

-66

-5

-25

-39

-19

-89

-53

-296

2013

-136

-440

-576

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 119

Note
30

Skatt

SKATTEKOSTNAD I RESULTATET

(NOK mill.)

Betalbar skatt

Utsatt skatt

Sum skattekostnad

AVSTEMNING AV FORVENTET SKATTEKOSTNAD MOT FAKTISK SKATTEKOSTNAD

(NOK mill.)

Ordinært resultat før skatt

Forventet inntektsskatt med nominell skattsats (27 %)

Skatteeffekten av:

realisert/urealiserte aksjer

mottatt aksjeutbytte

tilknyttede selskaper

permanente forskjeller

balanseføring/nedvurdering av utsatt skattefordel

endring i skatteregler

Endring tidligere år

Sum skattekostnad

Effektiv skattesats1

2014

-7

-509

-516

2014

2 601

-702

-2

153

-516

20%

2013

-4

-205

-209

2013

2 173

-608

344

-68

-208

10%

1) Den effektive skattesatsen er påvirket av at konsernet driver virksomhet i forskjellige land med ulik skattesats fra Norge (27 prosent).

I tillegg vil skattekostnaden påvirkes av skatteeffekter knyttet til tidligere år

120 Storebrand ASA Årsrapport 2014

BEREGNING AV UTSATT SKATTEFORDEL OG UTSATT SKATT AV MIDLERTIDIGE FORSKJELLER OG UNDERSKUDD TIL FREMFØRING

(NOK mill.)

Skatteøkende midlertidige forskjeller

Verdipapirer

Fast eiendom1

Driftsmidler

Forskuddsbetalt pensjon

Gevinst-/tapskonto

Annet

Sum skatteøkende midlertidige forskjeller

Skattereduserende midlertidige forskjeller

Verdipapirer

Driftsmidler

Avsetninger

Påløpt pensjon

Gevinst-/tapskonto

Annet

Sum skattereduserende midlertidige forskjeller

Fremførbare underskudd

Sum fremførbare underskudd og godtgjørelse

Grunnlag for netto utsatt skatt/skattefordel

Nedvurdering av grunnlag for utsatt skattefordel

Netto grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel

Netto utsatt fordel/forpliktelse i balansen1

Bokført i balansen:

Utsatt skattefordel

Utsatt skatt

2014

2013

12 646

8 972

165

883

9 763

8 030

206

905

22 673

18 933

-23

-39

-6 648

-425

-6

-191

-7 332

-11 117

4 225

323

4 547

1 228

-233

-35

-4 476

-858

-21

-61

-5 684

-10 442

2 808

242

3 050

824

825

1) I konsernets skatteøkende midlertidige forskjeller inngår også midlertidige forskjeller knyttet til konsernets investeringseiendommer. Disse

eiendommene inngår hovedsakelig i det norske livselskapets kundeporteføljer og ligger i aksjeselskaper som eies av Storebrand

Eiendom Holding AS (SEH) som igjen eies av Storebrand Livsforsikring AS. Dersom disse selskapene skulle bli solgt, vil disse kunne avhendes

tilnærmet skattefritt. De skatteøkende midlertidige forskjellene knyttet til forskjell mellom virkelige verdier og skattemessige verdier på

investeringseiendommene, og som har oppstått i eierperioden (omlag 8,4 milliarder kroner), inngår i konsernets midlertidige forskjeller, hvor utsatt

skatt beregnes med en nominell skattesats på 27 prosent. I henhold til IAS 12 er det ikke avsatt for utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller

som eksisterte når selskaper ble kjøpt og transaksjonen ikke er definert som en virksomhetsoverdragelse (grunnlag utgjør omlag 2,1

milliarder kroner).

I egenkapitalen inngår et risikoutjevningsfond som kun kan anvendes til å dekke et negativt risikoresultat. Skattefradrag knyttet til oppbygging av

dette fondet er behandlet som en permanent forskjell mellom regnskap og skatt. Se nærmere om dette under ”Avstemming av konsernets egenkapital”.

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 121

Note
31

Immaterielle eiendeler og merverdi av kjøpte forsikringskontrakter

(NOK mill.)

Anskaffelseskost 1.1

Tilgang i perioden:

Utviklet internt

Kjøpt separat

Avgang i perioden

Valutadifferanser ved omregning av
utenlandsk enhet

Andre endringer

Anskaffelseskost 31.12

Akk. av- og nedskrivninger 1.1

Nedskrivning i perioden

Amortisering i perioden2

Avgang i perioden

Valutadifferanser ved omregning av
utenlandsk enhet

Andre endringer

Akk. av- og nedskrivninger 31.12

Balanseført verdi 31.12

Immatrielle eiendeler

Merkevare-navn

IT-systemer

Kundelister

VIF1

Goodwill

2014

2013

220

607

561

9 352

1 283

12 022 10 886

101

-114

669

-340

-66

-5

-335

334

101

-19

-164

-19

130

151

1 027

568

9 482

1 274

12 185 12 022

-340

-4 910

-319

-6 035

-4 790

-17

-317

-5

-82

-5

-311

-459

-487

-12

-451

120

-91

-5

-363

-5 309

-305

-6 474

-6 035

205

4 173

969

5 710

5 987

-31

192

-126

-7

-51

-4

-163

1) Value of business-in-force, forskjellen mellom markedsverdi og bokført verdi på forsikringsforpliktelsene i SPP.

2) 32 millioner kroner er klassifisert som avskrivning under driftskostnader.

IMMATERIELLE EIENDELER KNYTTET TIL OPPKJØP AV SPP
Storebrand Livsforsikring AS kjøpte i 2007 SPP Livförsäkring AB med datterselskaper. Hoveddelen av de immaterielle verdiene

knyttet til SPP er verdien av eksisterende forretning (VIF -value of business in force), hvor det er foretatt en egen tilstrekkelig-

hetstest etter kravene i IFRS 4. For å bestemme om goodwill og øvrige immaterielle eiendeler knyttet til SPP har vært gjenstand

for verdifall, er det estimert gjenvinnbare beløp for de relevante kontantstrømgenererende enhetene. Gjenvinnbare beløp

fastsettes ved å beregne virksomhetens bruksverdi. SPP anses som én kontantstrømgenererende enhet og utvikling i fremtidig

administrasjonsresultat, risikoresultat og finansresultat for SPP vil påvirke bruksverdien. I beregningen av bruksverdi er det benyt-

tet styrebehandlede budsjetter og prognoser for den kommende treårsperioden.

Prognosen for de ulike resultatelementene er basert på siste års utvikling. For perioden 2015 -2024 har det blitt gjort vurderinger

og fastsatt en årlig vekst per element i resultatoppstillingen. Hoveddriverne for resultatvekst på lang sikt vil være avkastning på

forvaltningskapitalen og den underliggende inflasjonen og lønnsutviklingen i markedet , som driver premieveksten. Bruksverdi er

beregnet ved å benytte et avkastningskrav etter skatt på 7,2 prosent. Avkastningskravet er beregnet med utgangspunkt i risikofri

rente og tillagt en premie som reflekterer risikoen i virksomheten.

IMMATERIELLE EIENDELER KNYTTET TIL BANKVIRKSOMHETEN
Ved beregning av bruksverdi for bankvirksomheten er det foretatt en kontantstrømbasert verdiberegning basert på forventet

resultat etter skatt. Beregningen er basert på styrebehandlede budsjetter og prognoser for den kommende treårsperioden.

Våren 2013 vedtok styret i SB Bank en avviklingsplan for bankens næringsvirksomhet. I kontantstrømsanalysen er det lagt til grunn en

utvikling i bankens næringsportefølje som vedtatt i denne planen. Videre er grunnlaget for verdivurderingen det vedtatte budsjettet for

2015 med tilhørende prognoser for 2015 og 2016. Prognosen forutsetter en resultatforbedring hvor iverksatt kostnadsprogram, samt

vekst i andre inntekter basert på utvikling og satsing de senere år inngår. Basert på prognosene er det foretatt en kontantstrømbasert

verdiberegning. Kontantstrømmen baserer seg på to elementer, resultat etter skatt til egenkapitalen og endring i forventet regulatorisk

kapitalbinding. Det er videre forutsatt at all kapital utover regulatorisk bundet egenkapital kan tas ut ved slutten av hver periode. For

perioden etter 2016 det lagt til grunn en vekstrate på 2,5 prosent for personmarked, som også inngår i beregningen av terminalverdien.

Avkastningskravet til egenkapitalen er beregnet basert på Kapitalverdimodellen (CAPM). Langsiktig risikofri rente er satt til renten på 10-

årig norsk statsobligasjon. Markedets risikopremie er satt til 5 prosent, dette er i tråd med risikopremien i det norske markedet. Beta på

1,0 er basert på observert beta for norske banker justert for risikoprofilen til Storebrand Bank.

122 Storebrand ASA Årsrapport 2014

Storebrand har vurdert gjenvinnbart beløp på goodwill per 31. desember 2014 og konkludert at nedskrivning ikke er nødvendig.

Det er foretatt sensitivitetsanalyser i forhold til forutsetninger om resultatutvikling og avkastningskrav. Storebrand mener at de

valgte nøkkelforutsetningene er rimelige.

SPESIFIKASJON AV IMMATERIELLE EIENDELER

(NOK mill.)

Merkevarenavn SPP

IT systemer

Kundelister SPP

Value of business inforce SPP

Sum

Levetid

Avskrivningssats

Avskrivningsmetode

Balanseført verdi 2014

10 år

3 - 8 år

10 år

20 år

10%

20%

10%

Lineær

334

205

4 173

4 741

GOODWILL FORDELT PÅ VIRKSOMHETSKJØP

(NOK mill.)

område

kost 1.1

skrivning 1.1

balansen 1.1

valutaeffekt

skrivning

verdi 31.12

Virksomhets-

Anskaffelses-

Akkumulert ned-

Verdi i

Tilgang/avgang/

Ned-

Balanseført

Delphi Fondsforvaltning

Storebrand Bank ASA

SPP

Øvrig

Sum

Sparing

Øvrig

Garantert/
sparing

Øvrig

422

737

1 219

-4

-300

-12

-316

122

798

964

-5

Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for nedskrivningsbehov.

Note
32

Varige driftsmidler

(NOK mill.)

Balanse 1.1

Tilgang

Avgang

Verdiregulering ført over balansen

Avskrivning

Nedskrivning i perioden

Valutadifferanser ved
omregning av utenlandsk enhet

Andre endringer

Balanse 31.12

Anskaffelseskost IB

Anskaffelseskost UB

Akkumulert av- og nedskrivning IB

Akkumulert av- og nedskrivning UB

Fordeling på selskap og kunder:

Varige driftsmidler - selskap

Varige driftsmidler - kunder

Avskrivingsmetode:

Maskiner/utstyr

Inventar

Maskiner/ utstyr

Inventar

Eiendom

-1

-16

160

165

-45

-60

359

-73

365

360

367

-1

-19

162

165

-134

-154

Lineær

4 år

6 år

2014

473

-75

-36

454

681

698

-175

-211

363

122

808

969

2013

447

-6

-46

472

633

705

-186

-232

118

354

Årsrapport 2014 Storebrand ASA 123

Note
33

Operasjonelle leieavtaler driftsmidler

MINIMUM FRAMTIDIG BETALING KNYTTET TIL OPERASJONELLE LEIEAVTALER PÅ DRIFTSMIDLER ER SOM FØLGENDE

(NOK mill.)

Leieavtaler mindre enn 1 år

Leieavtaler 1 til 5 år

Leieavtaler over 5 år

Sum

RESULTATFØRTE BELØP

(NOK mill.)

Resultatførte leiebetalinger

Minsteleie innen 1 år

Minsteleie 1 - 5 år

Minsteleie senere enn 5 år

136

179

490

167

657

2014

183

124

2013

165

Resultatførte leiebetalinger gjelder i hovedsak leie av kontorlokaler på Lysaker samt noe driftsløsøre. Leie av IT-systemer er ikke

inkludert.

Ekstisterende leieavtaler vedrørende kontorlokaler har en gjenværende varighet fra 2015 til 2019 med opsjon for fornyelse for

lokaler i Norge og en gjenværende varighet fra 2015 til 2023 for Sverige.

Note
34

Opplysninger om interesser i andre foretak

Gjelder datterselskaper med vesentlig minoritet, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.